Hvor er redningspakken for truede dyr, regjeringen?

2021 starter med at Norge skyter kritisk truede ulver innenfor ulvesonen hvor dyrene skal ha ekstra høy beskyttelse. For første gang blir to flokker skutt i sonen, og hele 15 dyr risikerer å dø. De to foregående årene startet på samme måte; skyting av kritisk truet ulv. Dette skjer i Norge mens vi internasjonalt gir inntrykk av å lede an i arbeidet mot naturkrisen…

Regjeringen har skyld i denne uholdbare rovdyrpolitikken, men ikke all skyld: Ingen av forslagene som Stortinget har vedtatt om rovdyr i år har hatt til hensikt å sørge for bærekraftige rovdyrbestander i norsk natur. Mange av forslagene – særlig fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet – har tvert imot til hensikt at de truede dyrene blir enda færre. Det er som om disse partiene har gjort en tidsreise til da utrydningslovene ble vedtatt i Stortinget i 1845.

Men regjeringspartiene Høyre og KrF er ikke mye bedre – i den grad de sier noe om truede rovdyr fra Stortingets talerstol, handler det ikke om vern, men om hvor «belastende» det er at det finnes noen titalls ulver i skogen. Venstre som på papiret har en bedre politikk, får ikke gi uttrykk for mye av den: Statsråd Sveinung Rotevatn har i tillegg til de to flokkene i sonen, dømt hele 27 ulver til døden utenfor ulvesonen.

Retorisk rovdyrpolitikk

Politikere bygger med sin retorikk kontinuerlig opp under påstander om at rovdyr er en «belastning» og at rovdyr i naturen er en uting som må fjernes. Senterparti-ordføreren i Våler kastet seneste pinne på dette bålet idet han skrek opp om at «belastningen vil bli uholdbar» fordi et genetisk viktig ulvepar nå er flyttet til kommunen.

Det lovfestede vilkåret om «andre tilfredsstillende løsninger» ved konflikt mellom ville dyr og menneskers interesser, er at man må finne andre løsninger enn skyting av rovdyr. I norsk praksis er dette vilkåret blitt gjort meningsløst ved at myndighetene hevder at skytingen alltid er mest effektiv. Tilnærmingen er at det er de ville dyrene i seg selv som er «problemet».

Men det er ikke en slik tilnærming Bernkonvensjonen har som formål. Heller ikke vår egen naturmangfoldloven harmonerer med gevær-ideologien. Målet for en ansvarlig miljøpolitikk er at arter ikke skal være truet.

Økosystemets nøkkelarter

Politikere argumenterer som om til og med grunnskoleøkologien er glemt – eller skiftet ut med 1800-tallets kvasi-biologi. Det er en grunn til at ulv og andre rovdyr regnes som nøkkelarter. Det er en grunn til at 15 000 forskere i Bioscience (2017) understreket viktigheten av å bevare rovdyr når man bevarer økosystemer. Grunnen er at de hører til i et helt økosystem, og at viktigheten av å bevare hele økosystemer er ufravikelig for opprettholdelse av naturen som helhet.

Norge har ikke noen plan for hvordan våre truede rovdyr skal løftes ut av rødlisten. Det er ingen plan for hvordan man skal øke aksepten for ville dyr. Det er ingen plan om å få livskraftige bestander av alle ville dyr – inkludert rovdyr. Det er ikke engang et politisk mål. Alt dette til tross for at flertallet i befolkningen ønsker vern av alle de ville dyrene – inkludert rovdyrene.

Det gis nå nødvendige redningspakker til flere deler av det norske samfunnet. Men hvor er den nødvendige redningspakken for de truede dyrene i norsk natur? Hvordan kan Norge ha troverdighet i forhandling av en ny naturavtale, uten en plan for å ivareta vår egen natur?

Kronikk av jurist Katrin Vels og NOAHs leder Siri Martinsen, på trykk i Klassekampen 09.01.2021

NOAH jobber målrettet for å stoppe utrydningspolitikken,
MEN VI TRENGER DIN HJELP.