Høyesterett fjerner i realiteten vern av ulv i Norge

Dommen om Letjenna-ulvene har falt, og Høyesterett har i realiteten gitt regjeringen rett til å bruke «bestandsmålet» som grunn til å skyte kritisk truede ulver innenfor ulvesonen.

I saken argumenterte staten for at de «generelle ulempene» ved at det lever ulv i ulvesonen er nok til å skyte ulver dersom man er over «bestandsmålet». Høyesterett tilsluttet seg mer eller mindre dette – dommen sier: «Jeg er enig i at vedtaket her i hovedsak bare viser til nokså generelle forhold. Men sett i lys av at fellingsterskelen var lav fordi bestandsmålet er nådd over tid med forholdsvis god margin, og at det også var sannsynlig at bestandsmålet ville nås etter at ulvene i Letjennareviret var felt, mener jeg at disse distriktspolitiske interessene får betydning i interesseavveiningen.»

Til media uttaler NOAHs leder, Siri Martinsen at; «Ved å godta at staten bruker ulvens tilstedeværelse i ulvesonen rent generelt, kombinert med et oppnådd «bestandsmål», som grunn til å skyte et kritisk truet dyr, har Høyesterett i realiteten fjernet vern av ulv i Norge. Terskelen for å skyte dette truede dyret skal være høy i sonen, likevel sier Høyesterett at terskelen er «lav» når bestandsmålet er nådd. Dette betyr at lovens vern i realiteten er byttet ut med nettopp bestandsmålet. Det er en rettslig skandale.»

«Det er ufattelig at vår høyeste rettsinstans ikke forholder seg til naturmangfoldslovens faktiske innhold og formål – vern av truede dyr»
– Siri Martinsen

Hoveddommer i NOAHs sak var dommer Ingvald Falch, som også var hoveddommer i WWFs ulvesak. NOAH mener det er en stor svakhet at samme dommer vurderte begge sakene, og at begge dommer er preget av en uvilje mot å avklare rettslige spørsmål i ulveforvaltningen, men overlate all lovtolkning til staten alene:

Videre uttaler Martinsen at; «NOAH kan ikke se at Høyesterett har gått inn i de viktige rettslige spørsmålene vi har stilt. Hva betyr det at terskelen for å skyte ulv i ulvesonen er «høy»? Dette svarer ikke retten på – isteden påstår retten at terskelen er «lav» på grunn av at bestandsmålet er nådd. Retten hevder at bestandsmålet inkorporerer verneinteressene. Men dette strider mot Stortingets uttalelse om at bestandsmålet er satt lavt av hensyn til beitenæringen – som ikke skal prioriteres innefor sonen.

Retten diskuterer ingen av disse problemstillingene. Retten diskuterer heller ikke det faktum at Norge har et maksimumsmål på en truet art – men velsigner tvert imot dette, uten å drøfte det opp i mot selve formålet i loven; vern. Retten overser totalt at kravet i loven om at «andre mulige løsninger» på eventuele problemer, skal velges før skyting. Dette vilkåret er nå gjort meningsløst av Høyesterett – uten at de har ofret så mye som en linje på å drøfte dette som problem.

Støtte fra WWF Verdens Naturfond

Også WWF reagerer på dommen fra Høyesterett. Til NOAH uttaler generalsekretær i WWF Verdens naturfond Karoline Andaur at;

(…) det er ingen tvil om at dette er en trist dag for alle som ønsker å bevare naturmangfoldet i Norge. Det er dokumentert færre enn 100 ulver i dette landet. Og det er få måneder siden Norge var med på å fremforhandle og vedta en historisk naturavtale som forplikter verdens land til å reversere naturtapet og stanse menneskelig aktivitet, som bidrar til utryddelse av arter. Da er det et paradoks at vi på hjemmebane fortsetter å skyte en kritisk truet art på denne måten. »

Norge ut av Bernkonvensjonen

NOAH mener dommen i realiteten melder Norge ut av Bernkonvensonen, og vil nå fokusere all energi på sin klage som er til behandling i konvensjonens sekretariat.

Det er ufattelig at vår høyeste rettsinstans ikke forholder seg til naturmangfoldslovens faktiske innhold og formål – vern av truede dyr. Det er en rettslig svikt at de vesentlige rettslige spørsmålene ikke er drøftet, og at regjeringen har fått klarsignal til å holde ulven kritisk truet. Fredningen fra 1973 betyr nå ingenting lenger – i realiteten har Høyesterett meldt Norge ut av Bernkonvensjonen.

Du kan lese mer om NOAHs klage til Bernkonvensjonen her