Faktisk.no sprer villedende informasjon om utryddelse av bjørnen


hovedfoto: Eirik Frøystein

I forkant av NOAHs markering for de ville dyrene lørdag 26. oktober, hadde NOAH en informasjonskampanje på Facebook om dyrene som står i fare for å forsvinne - de rødlistede dyrene. NOAH reagerer sterkt på at Faktisk.no hevder at det er feil å uttale at en sterkt truet art - per definisjon er art med "svært høy risiko for å dø ut" - forsvinner.

NOAH reagerer sterkt på at Faktisk mener det er misvisende å informere om at en sterkt truet art forsvinner. På Faktisk facebookside reagerer også publikum på dette. Faktisk svarer med følgende: “Påstanden til NOAH er: «Bjørnene forsvinner». At noe forsvinner betyr at det blir borte, og at denne prosessen er pågående. Da spiller utviklingen de siste årene en vesentlig rolle. Når denne har vært stabil, konkluderer vi med at påstanden er misvisende.”

Faktisk begrunner det altså med at antallet har vært “nokså stabilt de siste årene” – men når en art har et stabilt svært lavt nivå og en stabil svært høy risiko for å dø ut, betyr det faktisk at den forsvinner. NOAHs poeng er at utryddelse av en art må ses i et lengre perspektiv enn ti individer mer eller mindre sammenlignet med i fjor, og at en bestand på ca. 100 bjørner i et økologisk perspektiv absolutt er i ferd med å forsvinne. Det er ikke “positivt” at det er stabilt lavt nivå. Faktisk.no ser bort i fra økologisk fagkunnskap, og faktasjekker påstander om økologi ut ifra en manglende forståelse for hva økologi og biologi er.

I svar til publikum begrunner Faktisk sin påstand med at bjørnen har vært “stabil” (altså stabilt sterkt truet og på lavt nivå) de siste årene. I artikkelen er begrunnelsen imidlertid at “Andelen binner øker i Norge. Dette øker sjansen for at populasjonen vokser, og at bestandsmålet oppnås.” Men for det første er det ikke “andelen” binner som er avgjørende – den øker også om “andelen” hannbjørner skytes. Det avgjørende er antallet etablerte binner – noe Artsdatabanken har følgende å si om: “ingen av de fem isolerte binneforekomstene i Norge er levedyktige i dag”. For det andre vil heller ikke oppnåelse av et lavt bestandsmål (13 ynglinger) som tolkes som maksimumsmål, og dømmer bjørnen til truet status, være grunn til å si at den ikke forsvinner. Og for det tredje er det bjørnens helhetlige situasjon, ikke kun antall eller “andel” binner, som avgjør om vekst er sannsynlig. Mens Faktisk påstår at det er “økt sjanse” for vekst, uttaler Riksrevisjonen samtidig (2019) det motsatte: “bjørnebestanden i Norge har det siste tiåret ligget betydelig under det nasjonale bestandsmålet, og det er lite sannsynlig at målet vil nås i nærmeste framtid” og at bjørnebestanden har “dårlige forutsetninger for å nå bestandsmålet”.

NOAH ser svært alvorlig på at Faktisk begrenser ordskiftet rundt rødlistede dyr på denne måten. Faktisk “krever” at man ikke skal kunne omtale truede dyr i et økologisk perspektiv; man “må” forholde seg til variasjon i en- og tosifrede individtall fra år til år for å kunne si om en art “forsvinner”. Dette har ingen økologisk mening, men den krever at samfunnsaktører presses inn i den u-økologiske naturforståelsen myndigheten bygger rovdyrpolitikken på. Faktisk hindrer dermed NOAH å løfte debatten ut av “år-til-år” tellinger på rovdyr, og over til det dramatiske faktum at dyrene er dømt til rødlistestatus. Faktisk “forbyr” dermed NOAH å fokusere på selve kjernen av vår kritikk mot norsk viltforvaltning og rovdyrpolitikk: Den manglende økologiske forståelsen av at vill natur og ville dyr må skånes fra detaljregulering, kontrollpolitikk og det presset på artene som dette medfører.

Kommunikasjon mellom Faktisk.no og NOAH om at “Bjørnene forsvinner”:

Første henvendelse fra Faktisk v/Silje S. Skiphamn

Hei,

Vi har fått flere tips om kampanjen deres om at de ville dyrene forsvinner. Tipserne stiller særlig spørsmål ved påstanden om at «bjørnene forsvinner».

Vi vurderer å faktasjekke denne påstanden, og vil derfor gi NOAH mulighet til å komme med dokumentasjon. Hvilket belegg har dere for å hevde at «bjørnene forsvinner»?

Fint om jeg hører fra deg i løpet av dagen! Dokumentasjonen du viser til vil bli gjengitt i faktasjekken.

Med vennlig hilsen

Silje S. Skiphamn
Journalist
silje@faktisk.no
+47 916 09 220

Første svar fra NOAH v/ Siri Martinsen

Hei, er i komitehøring store deler av dagen. Kampanjen vår handler om bedre vern for alle rødlistede dyr. Bjørn er eksempelvis sterkt truet – du ser på definisjonene på rødlisten (artsdatabanken) hva det betyr i sannsynlighet for å forsvinne. Jeg skriver gjerne mer om dette når mulighet. Men er generelt litt forbauset over at dere ønsker å faktasjekke at vi sier at rødlistede dyr forsvinner – siden definisjonen på å være rødlistet nettopp er faren for å forsvinne. (EN = Sterkt truet (Endangered)
Arter som har svært høy risiko for å dø ut)

Mvh Siri

Andre henvendelse fra Faktisk v/ Silje S. Skiphamn

Hei igjen,

Ser absolutt poenget ditt. De som har tipset oss har nok tolket påstanden om at «bjørnene forsvinner» som at det er en gradvis nedgang i bestanden. Noen stusser nok også fordi de har lest at det var en oppgang i bjørnebestanden fra 2017 til 2018.

Jeg tror uansett en faktasjekk vil være opplysende for mange. For meg holder det du har sendt meg som dokumentasjon, men hvis du vil utdype enda mer, kan du gjerne gjøre det etter høringen.

Jeg tar uansett kontakt med deg igjen for tilsvar hvis vi ikke konkluderer med at påstanden er helt riktig.

Silje

Andre svar fra NOAH v/ Siri Martinsen

Hei,

Godt å høre at dere ser poenget!

Med den debatten vi har rundt rovdyr i Norge, hvor man nærmest sitter klar til å skyte når det er ett kull mer enn Stortingets maksimumsmål, er det dessverre noen som oppfører seg som om at rødlista i seg selv ikke er noe å ta hensyn til. Dette er svært bekymringsverdig. Her er litt mer info:

Det er ikke slik at 13 registrerte bjørne-individer eller ett kull mer enn året før endrer faren for utrydding for bjørnen. Bjørneynglingene har tvert imot ligget under det lave og biologisk problematiske “bestandsmålet” (for bjørn 13 ynglinger per år) i lang tid – også nå. “Bestandsmålene” satt av Stortinget er som sagt lave – dette innrømmer politikerne og begrunner med hensyn til næringsinteresser (Stortingsmeldingen om ulv). Men det mest problematiske er at selve begrepet “bestandsmål” er blitt omdefinert fra å være et fullt forståelig biologisk begrep som betyr et mål man strekker seg etter for truede arter – altså at man ønsker de skal komme over dette minimumstallet på veien mot å forhåpentligvis ikke lenger være truet. I Norge, derimot, har man satt et såkalt “eksakt bestandsmål” – noe som betyr at minimumsmålet også er blitt maksimumsmål. Så vidt NOAH kjenner til er Norge eneste land i verdens som har satt et maksimumsmål på truede dyr, som samtidig vil dømme disse dyrene til en truet tilstand i overskuelig fremtid (dette hadde vært interessant om KLD kunne gi svar på – og også hvordan Norge i så fall forsvarer å gjøre nettopp dette). Det er juridisk kontroversielt å definere et bestandsmål for truede dyr slik. Fauchald uttaler (om ulv): “I lys av dette må det være klart at de nasjonale bestandsmålene som kommer til uttrykk i rovviltforskriften må anses som minimumsantall for ynglinger i Norge” (https://www.fni.no/getfile.php/134036-1488272647/Dokumenter/utredning-ulv-nml-bern-fauchald.pdf). Likevel ser man stadig politikere og forvaltning uttale seg som om – og ikke minst gjøre vedtak som om – bestandstallene er maksimumsmål og som om det er viktig å holde rovdyrene “nede” (“vi skal ned på bestandsmålet”, er en hyppig frase). For NOAH er dette et av de aller viktigste poengene i kampanjen vår for ville dyr: Det skal ikke være mulig å sette maksimumsmål for arter, som dømmer arten til å være truet – det skal ikke være et politisk mål at arter er truet, slik det dessverre må oppfattes at det per i dag er for Norge.

Når det gjelder bjørn, presiseres det også i budsjettproposisjonen fra KLD: “«For å auke sannsynet for å auke bestanden av brunbjørn opp mot bestandsmålet, vil regjeringa leggje føringar om at område med kjent førekomst av binner må prioriterast til bjørn inntil det nasjonale bestandsmålet er nådd.» Her gjør man altså et grep fordi man over tid ser at bjørnene sliter ekstra. Men som nevnt over vil ikke oppnåelse av bestandsålene bety at bjørnen ikke er truet (slik ulv fortsatt er kritisk truet når de får 4-6 ynglinger i Norge og på svensegrensen). Så kan man merke seg at LMD vil stanse dette grepet – av hensyn til næringsinteresser må man anta.

Generelt om temaet at ville dyr forsvinner, er det også viktig å påpeke rapporten fra FNs Naturpanel i år (som også er bakgrunn for markeringen for ville dyr som vi arrangerer på lørdag 26. okotber). Naturpanelet peker på at ville dyr verden over er i krise – vi har en naturkrise. Det er ingen grunn til å hevde at Norge er unntatt fra dette. Naturpanelet peker på arealendirng som den største trusselen, mens jakt og fangst er den nest største trusselen. NOAH vil også peke på flere rapporter (hvorav noen også er grunnlag for FNs konklusjon): Av biomassen til verdens pattedyr, utgjør de ville pattedyrene til sammen 4% av biomassen, og vi selv bidrar med 36% og våre husdyr i kjøttindustrien med 60%. Mennesker er ansvarlige for tap av 83% av alle ville dyr.[1] 15 000 forskere publiserte i 2017 en appell i vitenskapsmagasinet Bioscience, hvor de uttrykker bekymring for “defaunation“ – den drastiske reduksjonen i antall ville dyr generelt, ikke bare truede arter.[2] Disse forskerne pekte på – i sine anbefalte tiltak til lands myndigheter – viktigheten av å stanse defaunation, restaurere økosystemer – ikke minst topp-predatorer. Ville dyr kan også risikere å stå mindre rustet til å møte klimaendringene på grunn av jakt, påpeker en studie fra Queen Mary Universitet i London fra 2017. Hovedforsker Robert Knell uttaler at til og med dyrepopulasjoner som er utsatt for relativt lavt jakttrykk er mer sårbare for utrydding enn det man hittil har trodd.[3] En nyere samlestudie (2019) i «Nature Research» som undersøkte over 10 000 vanlige arters tilpasningsevne til klimaendringene, fant at ingen av artene kunne klassifiseres som trygge. Selv arter som skjære, spurv og rådyr vil kunne trues av klimaendringene fordi dyrenes tilpasningsmekanismer ikke er raske nok for endringene som nå skjer i miljøet.[4]

Trenger dere også spesiell informasjon om andre dyr? Det er eksempelvis særlig kritikkverdig nå hvordan rolvviltnemndene vedtar å skyte 3 ulvefokker inne i ulvesonen, hvor de skal ha ekstra høy beskyttelse. De velger også å skyte en grenseflokk, selv om svenske myndigheter har bedt dem la være.

mvh Siri Martinsen

[1] https://www.theguardian.com/environment/2018/may/21/human-race-just-001-of-all-life-but-has-destroyed-over-80-of-wild-mammals-study
[2] . https://academic.oup.com/bioscience/article/67/12/1026/4605229
[3] https://news.nationalgeographic.com/2017/11/wildlife-watch-trophy-hunting-extinctions-evolution/
[4] https://www.nature.com/articles/s41467-019-10924-4

Tredje henvendelse fra Faktisk v/ Silje S. Skiphamn

Hei igjen,

Nå er vi ferdig med å faktasjekke påstanden. Vi har konkludert med at den er delvis feil (orange). Årsaken er at bjørnebestanden har vært nokså stabil siden registreringen startet i 2009. Det har ikke vært en nedadgående trend, verken når det gjelder antall bjørner eller antall ynglinger. Vi mener derfor at formuleringen «bjørnene forsvinner» er misvisende.

Konklusjonen er som følger:

Bjørnen er sterkt utrydningstruet, men bestanden har vært nokså stabil de siste årene. Siden registreringen startet i 2009, har antall bjørner i Norge variert mellom 125 og 166 dyr.

Stortinget har som mål at det skal fødes 13 ungekull av bjørn årlig. Bjørnen har ligget under bestandsmålet hvert år siden 2009. Antall beregnede ungekull har ligget på 6–7, med en oppgang til 8 i 2018.

Andelen binner øker i Norge. Dette øker sjansen for at populasjonen vokser, og at bestandsmålet oppnås. Påstanden er misvisende.

Vi vil gi deg mulighet til å komme med et kort tilsvar til konklusjonen. Det vil bli publisert sammen med faktasjekken.

Jeg trenger svar fra deg innen klokken 10 i morgen, fredag.

Silje

Tredje svar fra NOAH v/ Siri Martinsen

Hei,

Det jeg skriver i denne mailen er IKKE kommentaren – den kommer senere. Først må jeg vite hva dere bygger denne påstanden på “Andelen binner øker i Norge.”? Hvilke fagfolk har dere kontaktet i forbindelse med saken? Har dere eksempelvis vært i kontakt med Petter Wabakken, som startet det skandinaviske bjørneprosjektet, og ledet det i mange år?

Jeg er ganske sjokkert over at dere hevder at en art som har “svært høy risiko for å dø ut” ikke “forsvinner” – hvordan mener dere man skal bruke det ordet hvis det ikke skal brukes slik vi gjør? Når arten har svært høy risiko for å dø ut, betyr det at den er i ferd med å dø ut – den forsvinner. Den er ikke “forsvunnet” ennå, men den er på veien mot forsvinning – altså forsvinner. Jeg fatter ikke hvordan dere kan overprøve rødlista? Eller er det ordet “forsvinner” opp mot “er i ferd med å dø ut” dere reagerer på og hvorfor? I den norske ordskiftet er det neppe vår bruk av ordet “forsvinner” fremfor “er i ferd med å dø ut” som bør korrigeres… Det er et stort antall uttalelser hver eneste dag – bare innenfor de felt vi jobber med – som er direkte feil fra deres egne redaksjoner, og som passerer uten at dere løfter en øyebryn. Hvordan står det til med påstander fra diverse jakt-sider og “rovdyrkritiske” facebookgrupper/sider – har dere saumfart disse for ord og uttrykk? For ikke å snakke om rene fantasi-teorier og grove feil?

Hvorfor er det viktigere å kritisere NOAH for at vi gir informasjon som er korrekt – nemlig at bjørnen har svært høy risiko for å dø ut i Norge?

Det virker som om dere med vilje prøver å vri noe ut av uttalelsen vår som ikke står der. Vi har faktisk ikke sagt at “det er færre bjørner i år enn ifjor”. Vi har sagt at bjørnene forsvinner – i betydningen at arten er i fare (for å forsvinne om det skulle være tvil om det); eller “are disappearing” som ville være den engelske varianten av begrepet. Nettopp begrepet “are disappearing” ble brukt for å oppsummere FNs Naturpanels advarsel om et stort antall arter på jorda, av utenlandske medier (https://www.businessinsider.com/animals-disappearing-extinction-by-the-numbers-2019-5?r=US&IR=T; https://www.washingtonpost.com/lifestyle/kidspost/we-the-people-are-the-problem/2019/03/27/30e9a286-3619-11e9-854a-7a14d7fec96a_story.html; https://www.nationalgeographic.com/environment/2019/04/ocean-species-disappear-faster-climate-change-impacts-cold-blooded-animals-harder/). Faktisk tror vel ikke at FNs advarsler var basert på at det var på individet færre dyr av hver enkelt av alle artene som er fare, i 2018 enn i 2017? Advarselen om at artene “are disappearing” er selvsagt basert på at stadig flere er kommet på rødlisten som truet – og at man ser at de er i fare i et langtidsperspektiv. Dette endres ikke av at det er 8 flere individer av en fugleart ett år, eller 5 færre individer av en froskeart et annet (dette er variasjoner som man i de aller fleste tilfeller ikke engang kan måle). Det er derfor absurd at dere ser bort i fra rødlisten og legger ett års minimal variasjon – som kan være helt tilfeldig vandring hit og dit over grensen – til grunn for at bjørnen “ikke forsvinner”. Hvis dere mener at 8 binner skal tillegges så mye vekt at arten ikke lenger forsvinner, og velger å se bort fra hva rødliste-klassifiseringen faktisk betyr, hvorfor mener dere vi har “delvis feil” og ikke “helt feil”?

Men først og fremst – hvordan begrunner dere påstanden “Andelen binner øker i Norge” som en generell trend?

Vennlig hilsen

Siri Martinsen

Oppfølgingsmail fra NOAH v/ Siri Martinsen

PS til forrige mail (heller ikke dette er tilsvar, men tilleggsinformasjon til dere): Riksrevisjonen uttaler følgende i sin uttalelse av i år: “Bjørnebestanden i Norge har det siste tiåret ligget betydelig under det nasjonale bestandsmålet, og det er lite sannsynlig at målet vil nås i nærmeste framtid. Bjørnene i Norge i dag lever i utkanten av større bestander i Sverige, Finland og Russland, og det er få etablerte voksne binner. Dette gir dårlige forutsetninger for å nå bestandsmålet.”

Vennlig hilsen

Siri Martinsen

Oppfølgingsmail fra NOAH v/ Siri Martinsen

Hei,

Jeg har det svært travelt i dag, og vil ikke sitte og vente ved mailen. Jeg må ha svar på spørsmål fra i går før jeg kan gi noen “mot-kommentar”. I og med at denne setningen – som fremstår ubegrunnet – er hele grunnlaget for konklusjonen deres, må jeg vite hva dere bygger den på.

Vennlig hilsen

Siri Martinsen

Fjerde henvendelse fra Faktisk v/ Silje S. Skiphamn

Hei,

Beklager at jeg ikke har svart deg tidligere! Kilden til at andel binner øker, er Jonas Kindberg, leder for Rovdata. Dette viser også tallene til Rovdata: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/arter/rovdyr-og-rovfugler/bjorn/. At andel binner er økende, har ikke hatt betydning for vår vurdering av påstanden.

Når vi faktasjekker påstander, legger vi til grunn det etterlatte inntrykket. Det etterlatte inntrykket av påstanden «bjørnene forsvinner», er at det blir færre bjørner. Siden bestanden har vært nokså stabil siden registreringene startet i 2009, mener vi at påstanden er misvisende.

Vi bruker mye plass i faktasjekken på å skrive om rødlisting og hva dette betyr. Vi skriver også om den historiske utviklingen i bestanden og bestandsmålet.

Fint om du sender meg et tilsvar til konklusjonen så raskt du rekker!

Silje

Fjerde svar fra NOAH v/ Siri Martinsen

Har Kindberg hevdet at dette er en trend? Det er ingenting i rovdatas artikkel som tyder på det. Dere svarer ikke på om dere kun legger siste år til grunn, men da må jeg gå ut i fra det. Dette er faglig kritikkverdig.

Det etterlatte inntrykk av «bjørnene forsvinner» er at det er så få av dem at de står i fare for å bli borte. Hvilket er helt korrekt og selve definisjonen på deres rødliste-status. Eller er det helt andre standarder for ordbruk som gjelder for NOAH opp mot National Geographic etc?

Du skal få kommentaren. Men siden deres gjennomgang er såpass upresis og forvrir selve innholdet i hva det vil si å være truet art, blir den ikke «kort».

Femte henvendelse fra Faktisk v/ Silje S. Skiphamn

Kindberg sier at den største endringen i den norske bjørnebestanden de siste årene er en økende andel binner. Han er sitert på at:

– Flere binner på norsk jord vil øke sjansen for at populasjonen vokser og for at bestandsmålet oppnås.

Men som jeg skrev til deg i forrige mail: Dette har ikke vært avgjørende for vår konklusjon.

Vi legger til grunn de siste ti årene, altså perioden 2009–2018, som er den perioden det finnes gode registreringer for. Kindberg beskriver utviklingen i denne perioden som «stabil».

Femte svar fra NOAH v/ Siri Martinsen

Så dere mener ikke “antall” og legger ikke vekt på tilfeldig registreringer ved ett år? Dere mener “andel” (%)? Men andelen kan også handle om at mange hannbjørner skytes… Jeg er ikke uenig i sitatet hans – selvsagt er hver ekstra bjørn et skritt i riktig retning. Men sitatet sier jo ikke at det kan fastslås som en generell trend at antall binner i Norge øker. Det er faktisk en ganske viktig distinksjon. Som dere ser av Riksrevisjonens utredning, er det ikke grunnlag for – ut i fra det selvsagte faktum at flere bjørner (om enn så få ) er av det gode – å si at de ikke forsvinner (altså ikke står i fare for å dø ut). Jeg må bare få gjenta at en stabil “svært høy risiko for å dø ut” er ikke positivt – det er på vei mot forsvinning.

Dere mener altså at det er feil å si at arten forsvinner, men ikke feil å si at den er på vei å dø ut? Hvorfor mener dere dette ikke kan brukes synonymt? Alternativt: Mener dere det er feil å si at arten er i ferd med å dø ut?

Vennlig hilsen

Siri Martinsen

Sjette henvendelse fra Faktisk v/ Silje S. Skiphamn

Jeg har jo skrevet andel hele tiden. Nå har jeg ikke noe mer å tilføye. Må nesten be deg om å komme med det tilsvaret. Vi skal publisere snart.

Sjette svar fra NOAH v/Siri Martinsen

Hei igjen,

Jeg har nå snakket med Rovdata. De er nøye på at de kun uttaler seg om monitorering – altså antall fra år til år. Når det gjelder artens sårbarhet – sannsynlighet for å bli borte – henviser til til Artsdatabanken. Artsdatabanken skriver: “Ingen av de fem isolerte binneforekomstene i Norge er levedyktige i dag og alle er avhengig av innvandring fra nabolandene (…) den svenske bestanden (er i) en signifikant nedgang og den norske bestanden er i beste fall stabil.”

Det dere nå gjør er å tvinge en tolkning inn i ordet “forsvinner” som vi ettertrykkelig har sagt at er feil tolkning. Vi har sagt at kampanjen handler om å sette fokus på rødlistede dyr – de forsvinner hvis vi ikke gjør noe (som vi jo mobiliserer til) fordi de er rødlistet. Artens fare for å forsvinne/dø ut handler som vi har sagt nå flere ganger ikke kun om antall fra år til år. Særlig i veldig små bestander er ensifrede variasjoner fra år til år (som det nødvendigvis må være) ikke et veldig godt grunnlag for å avblåse truet-status. Bjørnene er sterkt truet og er dermed i ferd med å forsvinne pga lite antall, lite område de får være i, en politikk som ikke tar hensyn til dette og som tillater skyting – i tillegg til at de (som mange andre arter) er truet av klimaendring.

Det er svært kritikkverdig at dere ikke “aksepterer” bruken av ordet “forsvinner” i betydningen er i (svært høy, for bjørnenes del) fare for å dø ut – og insisterer å legge deres egen tolkning (som aldri har vært vår) inn i dette (altså “disse artene er færre i år enn i fjor i eksakt individantall”). Og jeg ønsker svar på spørsmålene rundt dette fra forrige mail.

Vennlig hilsen

Siri Martinsen

Syvende henvendelse fra Faktisk v/ Silje S. Skiphamn

Er dette tilsvaret ditt?

Syvende svar fra NOAH v/ Siri Martinsen

Jeg så ditt svar nå, så dere mener altså “andel” – ikke antall. Betyr det at bjørnene er mindre i fare for å forsvinne, slik dere ser det, dersom man skyter enda flere hannbjørner, og får en større “andel” (%) hunnbjørner? Jeg beklager, men når det nærmest lages egne kriterier for å vurdere bjørnenes fare for å dø ut/forsvinne, helt separat fra rødlista, er dette veldig problematisk å forholde seg til. Kan dere svare på dette:

Dere mener altså at det er feil å si at arten forsvinner, men ikke feil å si at den er på vei å dø ut? Hvorfor mener dere dette ikke kan brukes synonymt? Alternativt: Mener dere det er feil å si at arten er i ferd med å dø ut?

Vennlig hilsen

Siri Martinsen

Oppfølingsmail fra NOAH v/ Siri Martinsen
Nei, ingenting av det jeg har skrevet hittil er tilsvaret mitt. Jeg har prøvd å finne ut av hva dere faktisk mener og hva dere bygger påstandene deres på – hvilket ikke har vært lett. Det begynner å se ut som hovedintensjonen med sjekken deres er å konkludere med at vi tar feil, ikke gå inn i de faglige forutsetningene for det vi sier. Dere sier at dere ikke faktasjekker “meninger” – men dere legger en mening i vårt utsagn, som vi har presisert ikke er der. Meningen med utsagnet “forsvinner” er at arten er i ferd med/fare for å dø ut. For å vurdere denne faren – altså overprøve rødlista – har dere kun forholdt dere til individantall fra år til år, slik jeg forsto det først. Nå fremstår det som om ikke antall i eksakte individ fra år til år er avgjørende, men “andel” hunner opp mot andel hanner. Da må man nødvendigvis spørre hvorfor det (som jo kan være følge av mer skyting av hannbjørner) skulle overprøve rødlistas status (sterkt truet). Det er ganske viktig for meg å vite om dere også mener det er feil å si at bjørnen er i ferd med å dø ut? Det er viktig for meg å vite hvorfor “forsvinner” i deres øyne ikke kan brukes synonymt med “i ferd med å dø ut”, og hvorfor dere insisterer på å legge en mening i begrepet som vi har avvist (jmf tidligere mail)?

Vennlig hilsen

Siri Martinsen

Åttende henvendelse fra Faktisk v/ Silje S. Skiphamn

Dere skriver at bjørnen forsvinner, men bestanden har vært stabil de ti siste årene. Dere kunne for eksempel skrevet at bjørnene kan forsvinne, at den står i fare for å forsvinne eller at den er truet. Vi mener bruken av forsvinner gir et inntrykk av at bestanden reduseres, noe som ikke er tilfelle, jf. tallene fra Rovdata.

Jeg gir deg nå en siste mulighet til å komme med tilsvar. Vi skal publisere faktasjekken klokken 13.30.

Oppfølgingsmail fra Faktisk v/ Silje S. Skiphamn

Hei igjen,

Vi kommer til å publisere nå. Hvis det kommer et tilsvar fra deg, vil vi legge det inn i faktasjekken.

Åttende svar fra NOAH v/ Siri Martinsen

Jeg har som sagt mange andre forpliktelser idag, gitt at det er dagen før markeringen vår. Nå har jeg jo ikke fått reelle svar på mine spørsmål, så kommentaren må inneholde de ulike faktorene vi har spurt om. Dette er vår kommentar:

– Det er svært villedende når Faktisk hevder at det er feil å uttale at en sterkt truet art – per definisjon er art med “svært høy risiko for å dø ut” – forsvinner. Faktisk begrunner det med at antallet har vært “nokså stabilt de siste årene” – men når en art har en stabilt svært høy risiko for å dø ut betyr det faktisk at den forsvinner. Artsdatabanken skriver: “Ingen av de fem isolerte binneforekomstene i Norge er levedyktige i dag og alle er avhengig av innvandring fra nabolandene (…) den svenske bestanden (er i) en signifikant nedgang og den norske bestanden er i beste fall stabil.” Faktisk sier “andelen binner øker i Norge”. Å fastslå som en generell trend at antall binner øker er det på ingen måte belegg for. Faktisk ser ut til å bygge dette på data fra ett år – 8 flere binner i 2018 enn 2017. Etter spørsmål fra NOAH, hevder Faktisk at det ikke er antallet binner, men “andelen” – altså opp mot antall hannbjørner – som er avgjørende. Andelen binner “øker” også dersom det skytes mange hannbjørner – noe som ikke er positivt for en sterkt truet art. Rovdata skriver: “Mange av bjørnene ble påvist nær riksgrensene mot øst, og lever sannsynligvis deler av året i våre naboland.” Naturligvis vil ethvert enkeltdyr av binner “øke” den teoretiske sjansen for en bedring, men det er sterkt misvisende å påstå at bjørnen dermed ikke forsvinner. Og dersom det ikke er antall, men “andel” Faktisk er opptatt av, har jo heller ikke dette noen sammenheng. NOAH har snakket med Rovdata, som presiserer at de kun oppgir tall fra år til år, og ikke gjør vurderinger om artens sårbarhet. Der henviser de til Artsdatabanken, og som sagt, skriver de at forekomstene av binner i Norge ikke levedyktige. Videre “økes” heller ikke nødvendigvis sjansen kun med antall dyr (og så klart ikke kun med “andel”), dersom de ikke får areal å leve på. Dette er grunnen til at KLD vil “leggje føringar om at område med kjent førekomst av binner må prioriterast til bjørn inntil det nasjonale bestandsmålet er nådd.” Dette tiltaket står nå i fare fordi LMD vil stoppe det. Riksrevisjonen uttaler (2919) at “bjørnebestanden i Norge har det siste tiåret ligget betydelig under det nasjonale bestandsmålet, og det er lite sannsynlig at målet vil nås i nærmeste framtid” og at bjørnebestanden har “dårlige forutsetninger for å nå bestandsmålet”. Faktisk gjør videre en grov faglig feil ved å ta utgangspunkt i at oppnåelse av det politisk bestemte “bestandsmålet” er det samme som en beskyttelse mot å “forsvinne”. Bjørn har ikke på langt nær oppnådd dette målet. Men dersom arten gjør det, vil de trolig fortsatt forbli sterkt truet, fordi “bestandsmålene” tolkes som maksimumsmål og de store rovdyrene ikke tillates politisk å være levedyktige. Det virker som om Faktisk mener at man ikke kan si at en art “forsvinner” før den irreversibelt er forsvunnet? Utrydding er en prosess, og FNs Naturpanel advarer om at det er en prosess som for svært mange arter nå går alarmerende raskt pga sammenhengende faktorer som arealendring, jakt, klimaendring og forurensing. Av biomassen til verdens pattedyr, er kun 4% ville dyr – resten er mennesker og husdyr (https://www.pnas.org/content/115/25/6506). En studie (2019) i «Nature Research» undersøkte over 10 000 vanlige arters tilpasningsevne til klimaendringene, og fant at selv arter som per i dag ikke er truet, vil kunne trues av klimaendringene fordi dyrenes tilpasningsmekanismer ikke er raske nok for endringene som nå skjer i miljøet (https://www.nature.com/articles/s41467-019-10924-4) Det er biologisk sett på ingen måte “misvisende” å informere om at en sterkt truet art er en art som forsvinner. Det er faglig korrekt å forholde seg levedyktighet i et langtidsperspektiv, og faglig feil å hevde at ensifrede endringer i antall dyr fra år til år endrer faren for å forsvinne for en art i et land, i en slik grad at det plutselig er “feil” å si at de forsvinner. Det er uansvarlig av Faktisk å skape et inntrykk av at sterkt truede dyr “ikke forsvinner” med det dramatiske bakteppet vi har av trusler mot de ville dyrene, ikke minst i Norge.

Vennlig hilsen

Siri Martinsen

Niende henvendelse fra Faktisk v/ Silje S. Skiphamn

Jeg har lagt inn tilsvaret ditt i faktasjekken.

 

Foto: Tommy Solberg

Støtt NOAHs arbeid for de truede rovdyrene,

Bli medlem: