Et hån mot avtalen Norge nettopp signerte

Knappe 48 timer etter at avtalen ble underskrevet, bestemte han seg enda en gang for å tillate skyting av kritisk truede ulveflokker i sonen der de skal «prioriteres» – og det på tross av at NOAH vant frem i lagmannsretten tidligere i år mot nettopp samme type vedtak.

Nå har også dette vedtaket blitt beskrevet som «feil rettsanvendelse» av en domstol: NOAH, WWF og Foreningen Våre Rovdyr begjærte midlertidig forføyning, og Oslo tingrett ga oss medhold.

Barth Eide var umiddelbart ute med en pressemelding om at han ville ha «hastemøte» i retten for fortsatt å presse igjennom skyting av truede dyr.

Stikk i strid med naturavtalen han nettopp hadde undertegnet.

Naturavtalen omtaler spesifikt truede dyrearter, og det er satt konkret mål om å «sikre hastetiltak for å stanse menneskelig indusert utryddelse» av truede dyr.

Landene har forpliktet seg til å «vesentlig redusere risikoen for utryddelse, samt å opprettholde og gjenopprette det genetiske mangfoldet innenfor og mellom populasjoner (…) for å opprettholde deres tilpasningspotensiale».

Statlig utryddelsespolitikk

Dessuten pålegger avtalen landene å «minimere konflikter mellom mennesker og ville dyr, for å fremme sameksistens”.

Vår minister dro imidlertid rett hjem for å bryte med alle disse løftene i forhold til kritisk truet ulv: Det eneste det synes å være hast med er å skyte enda flere ulvefamilier – slett ikke tiltak for å stoppe desimeringen.

Den statlige utryddelsespolitikken fortsetter ufortrødent.

Den statlige utryddelsespolitikken fortsetter ufortrødent, og man insisterer på å holde bestanden på et absurd lavt antall til tross for at man vet at den sør-skandinaviske ulvepopulasjonen er den mest genetisk sårbare i verden.

Staten fremmer heller ikke til sameksistens med rovdyr, tvert imot hauser politikere opp såkalt «konflikt» rundt ulv, og bruker deretter som argument for skyting at det blir «konflikt» hvis ikke de skyter ulvene «ned til» bestandsmålet.

Staten fremmer ikke til sameksistens med rovdyr.

I internasjonale taler later miljøminister Barth Eide som om Norge engasjerer seg for naturmangfold og vil ha en «ambisiøs» naturvernpolitikk.

Det viktigste for de øverste ansvarlige for klima og natur i Norge, er tydeligvis å sørge for at ulven forblir kritisk truet.

Høyesterett

Truede arter skal, med departementets egen ord, «holdes nede».

Da lagmannsretten slo fast at regjeringen ikke holder seg innenfor naturmangfoldlovens rammer, og at ulver blir skutt med ugyldige vedtak, var Barth Eides eneste svar at «retten har tatt feil».

Staten tvinger nå NOAH til å forsvare ulvene i Høyesterett i april 2023. Det er en skadelig dobbeltmoral ministeren gjør seg til frontfigur for.

Staten tvinger nå NOAH til å forsvare ulvene i Høyesterett i april 2023.

Når Norge går i bresjen for at andre land skal verne sin natur, men samtidig tøyer og bøyer eget lovverk og internasjonale konvensjoner dersom næringsinteresser – eller ren og skjær motvilje mot et truet dyr – tilsier at man legger vernehensyn på hylla, viser man ved eksempel at vern ikke er viktig likevel.

En hån mot avtalen

I alle fall ikke for rike land, som kan gjøre hva de vil mot egen natur og samtidig «betale» for bevaring utenlands.

Det er ikke denne type naturvern vi trenger i naturkrisens tid. Ulven og de andre store rovdyrene er nøkkelarter i vår natur.

Ulven og de andre store rovdyrene er nøkkelarter i vår natur.

Ved å la dem utføre sin økologiske rolle, skapes mer robuste økologiske systemer. Men dette aspektet blir ikke engang berørt i statens vedtak.

I årets vedtak på 40 sider klarer ikke staten å anerkjenne at ulven faktisk er en viktig del av naturen, men stabler på beina en usammenhengende «begrunnelse» for å få skutt ulv fordi de er «over bestandsmålet».

Det er en hån mot den nylig signerte naturavtalen, at Norge faktisk etterstreber å holde dyr nede på truet nivå.

Det er en hån mot den nylig signerte naturavtalen, at Norge faktisk etterstreber å holde dyr nede på truet nivå.

Fra FNs talerstol bruker Barth Eide ord som «bevaring» og «Parisavtale for naturen».

Her hjemme må NOAH kjempe mot ministeren i rettssystemet for dyrearters rett til å eksistere i norsk natur.

Det er fortvilende og surrealistisk.

Ulven i Norge er viktigere enn de mange tror: Den viser hvor langt politikere er villige til å gå for å fjerne natur for næringsinteressers skyld.

Og man er villig til å gå langt. Man er villig til å innrømme at målet er å holde ulven truet, samtidig som man hevder at det å holde dyr truet med vilje er «innenfor Bernkonvensjonen».

Ulvens skjebne gir et signal om at også den nye naturavtalen risikerer å vris og vrenges på av Norge.

Ulvens skjebne gir et signal om at også den nye naturavtalen risikerer å vris og vrenges på av Norge – til fordel for næringsinteresser, og til ulempe for naturen avtalen er ment å beskytte.

For foreløpig er Norge «borte bra, men hjemme verst» når det gjelder vern av naturmangfold.

Kronikk av NOAHs leder Siri Martinsen, på trykk i TV2 09.01.2023. 

Støtt NOAHs arbeid for de kritisk truede dyrene! Bli medlem i NOAH!