Artsvern er alvorlig ment

Ville dyr utgjør bare 4 % av alle pattedyrs biomasse. Vi mennesker og dyrene vi utnytter, utgjør resten. Det blir stadig mindre natur for de ville dyrene å leve i. Det blir stadig færre ville dyr. Og naturen er mer sårbare enn før på grunn av eskalerende klimaendringer. FN har beskrevet situasjonen som «naturkrise». Forskere anerkjenner det som «den sjette masseutryddelse». Dette er bakteppet for at verdens land i år skal samles om en ny avtale for å ta vare på naturmangfoldet og de ville dyrene. 

Skyting av kritisk truede ulver

Dette året startet Norge med å tillate skyting av kritisk truede ulver inne i sonen hvor de skal «prioriteres». Er det slik vi skal «prioritere» ville dyr fremover, har ikke Norge mye å bidra med i kampen mot naturkrisen. Og det skal vise seg å bli enda verre. Senterpartiet «krevde» at skyting av ytterligere to flokker i sonen skulle vedtas av Stortinget – stikk i strid med normal forvaltningspraksis. Det er et absurd forslag at Stortinget skal instruere regjeringen i å gjøre vedtak som de selv anser for å være ulovlige. I kjølvannet av dette forslaget, har imidlertid Arbeiderpartiet kommet med et enda mer graverende forslag: De ønsker en endring av naturmangfoldloven hvor det såkalte «bestandsmålet» i seg selv skal utløse grunn til å skyte truede dyr. Hensikten bak er ene og alene å få skutt flere truede rovdyr – det vil si det motsatte av formålet med selve loven. 

Norges bestandsmål

For å forstå hvor alvorlig dette er, må man vite at «bestandsmål» i Norge ikke betyr det samme som «bestandsmål» i resten av verden: Mens bedstandsmål normalt betyr minimumsmål for truede arter – noe det også gjorde i Norge tidligere – har politikerne nå bestemt at dette tilfeldige tallet som de har funnet på, skal være maksimumsmål. For ulv betyr dette at kun 4-6 hunnulver får lov å få valper årlig. Konsekvensen for ulven er at den forblir kritisk truet på norsk rødliste – og de andre store rovdyrene forblir sterkt truet. På sikt kan det selvsagt også gå enda verre med dem. Nå vil Arbeiderpartiet at det skal være grunn god nok i seg selv til å skyte truede rovdyr dersom antallet dyr er over deres politisk bestemte tall – selv om det ikke foreligger noen andre grunner til å ta livet av dem. Dette er åpenbart i strid med selve formålet for naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen om beskyttelse av arter, som Norge har undertegnet. Å sørge for at dyr aldri forekommer i levedyktige bestander, men for alltid er truet, er ren motarbeidelse av loven og Bernkonvensjonen.

Bernkonvensjonen er alvorlig ment

Når Arbeiderpartiet skal argumentere for en lovendring som undergraver hele formålet med loven, har de uttalt at «bestandsmålet er alvorlig ment». Det var altså «alvorlig ment» at det aldri skulle leve flere ulver, bjørner, jerver eller gauper i Norge enn at de skulle være sterkt eller kritisk truet. Naturmangfoldloven er også alvorlig ment, får man tro. Bernkonvensjonen er alvorlig ment. Da 85 % av nordmenn i en undersøkelse på oppdrag fra NOAH nylig sa seg enige i at «Norge har en forpliktelse til å sørge for at ingen dyr i norsk natur er utrydningstruet», er det ingen grunn til å tro at ikke det er alvorlig ment. Da 15 000 miljøforskere undertegnet et opprop i Bioscience som oppfordrer verdens land til å gi rom til natur og ville dyr – særlig store rovdyr – var det alvorlig ment. Da FN i fjor erklærte naturkrise og advarte om alarmerende tap av arter, var også det alvorlig ment. 

Artsvern er alvorlig ment – og det er forhåpentligvis alvorlig ment når Norge nå deltar i det internasjonale arbeidet for en ny «naturavtale». Men det kan være vanskelig for Norge å oppnå troverdighet hvis landet har et stortingsflertall som vil skyte truede dyr kun fordi de skal fortsette å være truet. Det er ikke til å tro at partier som anser seg ansvarlige og styringsdyktige foreslår en slik hinsides uansvarlig politikk. Arbeiderpartiet; dere kan bedre – men det haster å vise det.

Kronikk av NOAHs leder Siri Martinsen på trykk i Dagbladet 27.2.2020