KrF har et program som i liten grad nevner dyrevern eksplisitt. Det legger ikke partilederen skjul på. Det er ikke et klart bilde som tegnes av verdipartiet KrF når det gjelder deres tanker om dyrs verdi. Men vi tror ham når han sier at hverken han eller partiet «har tenkt oss ferdige» om dyrevern.
– Krf har ikke gjort seg bemerket med hensyn til dyrevelferd – er det noe du synes partiet burde bry seg mer om?
– Når det gjelder dyrevelferd tenker jeg vi har en god og konsekvent politikk. En del av dyrene våre er del av en matproduksjon som vi ønsker å ha, noe som kan by på visse utfordringer. Vi må nok ta nye steg på dette området, og ta med oss erfaring fra det som blir oppdaget av ny kunnskap. Samtidig som vi må ta med vår tradisjon og den rollen som dyrene spiller der.
– Men den konsekvente politikken har for oss som jobber med dyrs rettigheter fremstått som ganske uengasjert. Er det noen områder du mener bør bedres i forhold til menneskers behandling av dyr?
– Grunnen til at vi for eksempel økte Mattilsynets bevilgning, var fordi vi ønsket en tydeligere kontroll med næringer som vi har hatt store utfordringer med. Samtidig er vi opptatt av å ha levedyktige næringer. Dyrevelferd er en sak vi følger med på, men vi har nok ikke ennå gått veldig aktivt inn i debatten. Det er jeg enig i.
– Har du personlig noen meninger om menneskers behandling av dyr, også i et kristent perspektiv?
– Ja, jeg er opptatt av at vi skal ha en konsekvent og god behandling av dyr. Jeg ledet et programarbeid, som nok var litt tøffere i klypa enn det landsmøtet vårt vedtok for fire år siden. Men jeg tapte i den saken og landsmøtet liberaliserte litt mer enn det jeg ønsket.
«Landsmøtet vårt valgte å si at pels-støtten burde være der. Sånn er det i et politisk parti. Jeg havnet akkurat i den saken i et mindretall. Og det må jeg akseptere.»
– Tenker du på pelsdyr spesielt, som dere da diskuterte?
– Ja. Da hadde vi en strengere formulering og vi vurderte også statsstøtten den gang. Landsmøtet vårt valgte å si at støtten burde være der, for så lenge du har næringen, så er det lurt å også ha støtten for å sikre en kvalitet. Sånn er det i et politisk parti. Jeg havnet akkurat i den saken i et mindretall. Og det må jeg akseptere. Vi er også et sterkt landbruks-parti, og det er et viktig ståsted for KrF. Det preget da den debatten.
– De borgerlige har sagt at de ønsker en rask avklaring om pelsdyroppdrett dersom de vinner valget. Betyr det fortsatt oppdrett?
– I forhold til partiprogrammet vårt, er KrF positivt til fortsatt pelsdyrdrift. Men vi kommer til å ta endelig stilling til dette spørsmålet først etter at redegjørelsen er kommet fra regjeringen. Da vil vi ta stilling til eventuelt avvikling eller ikke.
– Har det vært noen andre dyrevernsaker som har blitt debattert i partiet?
– På generell basis, tror jeg at det å ivareta dyr gir muligheter for opplevelser med dyr. Den betydningen det har for enkeltmennesket med nærkontakt med dyr, og få oppleve hvilken rikdom det kan gi til livet. Og jeg tror også at i et friluftsperspektiv, så kan dyr være med på å gi deg et mer aktivt liv og også være viktig sosialt for mennesker. Det KrF er opptatt av, er at dyr skal ha det godt i Norge.
-La oss gå mer inn på dette med at dyr bør ha det godt. Du nevner hva som er viktig for oss mennesker – sosiale relasjoner, bevegelse, og så videre. Men hva mener du dyr har krav på?
– Det som er viktig for oss er at vi har fagfolk som kan gå inn i den typen debatter, uten at jeg vil gjøre det for mye, som politiker. Dyr kan være en fantastisk stor glede, men det er også et stort, stort ansvar.
– Om vi skal vektlegge fagfolk, så har Veterinærforeningen anbefalt at man burde avvikle pelsdyroppdrett, på grunn av dyrenes behov.
– Ja, den type faglig innhold er klart viktig å få med. Regjeringen bør også ha en god forklaring på hvorfor dette utredningsarbeidet har tatt så lang tid. Jeg synes det er vanskelig å forstå det, egentlig.
– Det er kanskje som debatten hos dere; landbruksinteressene mot de som ønsker mer hensyn til dyr…
– Det tror jeg man skal være ærlig på. Den debatten som var i KrF var for så vidt også krevende, men da er det også viktig for meg å stå fast ved den politikken som KrF landet på.
– Det er lett at dyrene taper i denne typen diskusjoner, for næringsinteresser finnes det overalt. Hva tenker du som representant for et verdiparti om at de økonomiske interessene vektlegges så mye mer enn dyrenes helt basale interesser?
– Oppdrett av dyr for å gi oss mat har vært en del av det grunnleggende for menneskene, men det må skje innenfor det som man også sier er faglige, forsvarlige rammer. Men jeg tror ikke at jeg skal stille meg til dommer over hva som er riktig. Så synes jeg det er viktig at Norge i den typen debatter også følger en utvikling. Vi er på mange områder opptatt av å følge internasjonale føringer, og det bør vi også gjøre på dette området.
– Ja, stadig flere land forbyr både pelsdyr-oppdrett og f.eks. elefanter i sirkus. Har du en mening om dyr i sirkus?
– Jeg tror ikke KrF har sagt noe om det, nei, og da skal ikke jeg uttale meg.
– Men hva tenker du personlig om prosessen hvor fagmiljøet anbefalte forbud mot elefanter i sirkus, men landbruksministeren valgte å ikke høre på det?
– Nei, jeg tror at det får landbruksministeren svare for. Jeg har heller ikke kompetanse på det området.
– KrF er skeptiske til genteknologi, men hva mener dere om avlen som manipulerer dyr – f.eks. kyllinger som vokser seg til det dobbelte av den normale vekten av en høne på fire uker?
– Jeg synes at all genmanipulering i seg selv er viktig å være bevisst på, for vi aner jo ikke helt konsekvensene av det vi gjør.
– Kjøttproduksjon har også en miljøside – FN har utpekt kjøttproduksjon som en av de største miljøproblemene. Hva tenker du om den problemstillingen?
«Men også i et miljøperspektiv, så vet vi at kjøttindustrien, en stor biff, er med på å skape miljøutfordringer.»
– Jeg tror vi må øke andelen fisk vi spiser, det er sunt. Men også i et miljøperspektiv, så vet vi at kjøttindustrien, en stor biff, er med på å skape miljøutfordringer. Det er noe som vi ikke nødvendigvis har den største bevisstheten rundt. En måte å løse det på kan være å øke bevisstheten rundt kjøttkonsumet. Samtidig så synes jeg at det ikke er riktig av meg å si at vi ikke skal ha en kjøttproduksjon, men vi må vurdere helheten i klimakampen.
– Nå er ikke nødvendigvis fisk en løsning på miljøutfordringene. Forskere henviser fremst til mer vegetarisk forbruk – hva tenker du om det?
– Jeg tror andelen vegetarianere i Norge øker betydelig, og det har sunnhetseffekter som også er positive. For egen del så velger jeg ofte både å bruke vegetarretter og øke min andel av fisk.
– Er Meatless Monday et initiativ du kjenner til?
– Ja, jeg synes det er veldig positivt. Og jeg tror en positiv variasjon er veldig bra, så det er et initiativ som vi fullt ut støtter opp om.
– Et annet miljøspørsmål er bevaring av ville dyr. Hva tenker du om rovdyrpolitikken?
– Vi har et stort forlik rundt det, og det var viktig for KrF å være med på det. Jeg er opptatt av at vi må opptre i forhold til internasjonale konvensjoner, og ta vårt internasjonale ansvar. Jeg vil også si at det er ingen menneskerett å gå ut i norsk natur og føle seg 100% trygg. Det har alltid hatt en viss risiko å gå ute i norsk skog, om det er nå eller for tusen år siden. Og sånn er det. Samtidig så har f.eks. ulven de siste årene i Norge ikke gjort noen skader på mennesker. Og vi må, mener jeg, ta vårt ansvar som nasjon. Når det gjelder formuleringen som vi har, er den i tråd med forliket. Men det jeg er mest personlig opptatt av, er at vi må sikre det som er våre internasjonale forpliktelser.
«Jeg er opptatt av at vi må ta vårt internasjonale ansvar når det gjelder rovdyr (…) Det er ingen menneskerett å gå ut i norsk natur og føle seg 100% trygg.»
– Bør vi i Norge ha større toleranse for ville dyr i naturen? Tre kull med ulvunger er jo ikke rare greiene, sett i biologisk sammenheng…
– Nei, det kan man jo trygt si. Samtidig synes jeg det er positivt at vi er med å ta vår del av ansvaret med å sikre mangfoldet.
– Hvordan ser du på det å ta vare på skaperverket – både i forhold til ville dyr og måten vi oppfører oss overfor dyr i fangenskap?
– Ut ifra et kristent perspektiv er det veldig viktig at vi beholder mangfoldet som vi har blant dyr. Det synes jeg er et viktig verdibud-skap. Vi skal ikke utrydde arter. Så er det klart at en del av våre tamme dyr er en del av vår matproduksjon. Og sånn er det, det er bare en del av naturens gang. Og da må det skje på en god måte.
– Å stenge dyr inne i binger og bur er vel ikke naturens gang – er ikke det problematisk sett opp imot nettopp respekten for skaperverket?
– Innestengingen bør skje på en forsvarlig og god måte. Det bør være fagfolk som går inn i den type debatter.
– Så det er ikke noen selvmotsigelse i å si at dette skal skje på en god måte, og det å sperre et dyr som har stort bevegelsesbehov inne på f.eks. én kvadratmeter?
– Det kan det godt være. Men om det er riktig med én eller tyve kvadratmetre – det er faglige spørsmål, og den type debatter vil ikke jeg gå inn i.
– Men ofte vet man faglig sett hva dyr trenger, men man tillater likevel forhold som ikke tilfredsstiller deres behov fordi det er andre interesser med i bildet. Er ikke det mer en etisk debatt enn en rent faglig debatt?
– Samtidig synes jeg først og fremst at dette er det fagfolkene som må gå inn i.
– Så hva veterinærer og biologer sier er viktig for dyrs behov, det vil være styrende også for din mening?
– Det tenker jeg er viktig. Men å si at bruk av dyr absolutt ikke bør finne sted, vil jeg heller ikke.
– Fordi du ønsker å vekte næringsinteressene som tyngre i mange tilfeller?
– Ja, f.eks. fiskeoppdrett, det må skje på en skikkelig måte som ivaretar naturen. Men jeg synes det er vanskelig å si at det er etisk betenkelig med fiskeoppdrett.
– Hva legger du i “dyrs egenverdi”?
– At vi ikke kan gjøre hva vi vil med et dyr – at deres interesser skal være med i en vurdering.
– Dere er det eneste partiet som i nåværende programutkast mener man må fange flere seler og hvaler. Det er også dyrevelferdsproblemer ved dette – er ikke det problematisk?
– Nei, jeg tenker at det er viktig med balanse i vårt natursystem. I perioder har vi tatt ut for lite sel, og det har gått utover andre ressurser langs kysten vår. Det er det som ligger til grunn for det vedtaket.
– Det er jo ikke biologisk belegg for å si at man må fange flere seler og hvaler for å opprettholde en balanse. Tvert imot er noen av kystselartene som det jaktes på rødlistet. Er dette noe dere vil ta til etteretning?
– Ja, det tenker jeg er typisk noe som vi må være åpne for. Hvis det er ny informasjon her, så er det absolutt noe vi bør se på.
– Har du meninger om dyreforsøk – KrF har bl.a. nevnt kloning?
– Kloning har vært en av de store debattene. Forskningsetikk generelt er et av temaene som jeg opplever et stort engasjement rundt i KrF. Og selv om vi ikke har et tydelig standpunkt i tråd med kanskje det som NOAH ønsker, har vi en bevissthet rundt bruk av dyr i forskning.
– NOAH har registrert at du har uttalt deg om statsstøtte til frivillige organisasjoner. NOAH får ikke statsstøtte fra Landbruksdepartementet, og det fremgår at det er en ideologisk vurdering fordi NOAH jobber for å få ned kjøttforbruket. Har du tanker om statsstøtte til dyrevern kontra til næringsinteressene?
– Jeg mener det er veldig uheldig at dyrevernorganisasjoner i Norge får så lite støtte, fordi de tar opp viktige debatter som ikke hadde kommet uten denne typen organisasjoner. Jeg synes det er en ubalanse i støtteregelverket. Miljøvernorganisasjoner får støtte fra miljøverndepartementet, og for meg var det viktig å øke den støtten. Når det gjelder dyrevern søker man støtte fra landbruksdepartementet. Jeg tror at politisk press og det at dere er så tydelige i deres kommunikasjon, nok er en av grunnene til at en ikke har fått støtte. Og det synes jeg er uheldig. For dere står opp mot næringsinteresser, og det kan også være med å balansere den faglige diskusjonen. Den typen organisasjoner er veldig viktige for at vi skal ha gode debatter i samfunnet. Jeg mener det er noe vi bør se nærmere på. At en organisasjon er «et hår i suppa» for myndighetene, skal ikke være avgjørende for om de får støtte. Selv om sannsynligvis KrF ikke er et av de partiene som får terningkast seks av dyrerettighetsorganisasjoner, så er jeg veldig opptatt av at denne typen aktiviteter trenger vi.
«At en organisasjon er «et hår i suppa» for myndighetene, skal ikke være avgjørende for om de får støtte. Selv om sannsynligvis KrF ikke er et av de partiene som får terningkast seks av dyrerettighetsorganisasjoner, så er jeg veldig opptatt av at denne typen aktiviteter trenger vi.»
– Flere partirepresentanter vi har intervjuet har også beskrevet sine egne holdninger til dyr; har du avslutningsvis lyst til å si noe om det?
– Jeg er litt opptatt av å ikke framstå som den som har andre meninger enn det som står i programmet vårt. Jeg er jo partileder, og det er noe med at når landsmøtet har sagt en ting, så er jeg opptatt av å ikke selge ut et annet budskap. Det er på en måte redelig, både for landsmøtet og for deres lesere. Folk må vite hvor vi egentlig lander. For en stemme på KrF er tross alt ikke en stemme på min personlige mening, men på partiprogrammet. Men det viktigste for meg med dyr er å se hvor mye de betyr for mange mennesker. Jeg tror også at dette er et område som vi ikke har tenkt oss ferdig på – jeg vil gjerne få si at det gjelder meg selv også. Det er spørsmål som er i utvikling, og som jeg tror vi kommer til å se betydelige endringer i, over de neste tyve årene, både i debatten og i reelt innhold. Tradisjonelt har ikke dyrevernspørsmål skapt de lange talerlistene i KrF. Men vi ser, ikke minst blant de yngste i KrF, at det er et stort engasjement rundt dette. Så det er også noe vi må jobbe mer med som politisk parti.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark # 1/2013.
Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
