På et kveldsprogram på TV var det en bonde med tårer i øynene som sa: “Det er så sørgelig å se lammene våre dø — de skulle ha vært symboler på vår, på nytt liv. Men nå dør de på grunn av denne forferdelige sykdommen.”
«Symbolet på nytt liv ville bli til dødt kjøtt. Deretter ville bonden glad og fornøyd innkassert pengene han ble betalt for å gjøre dette.»
Før du får for mye sympati for denne bonden, bør du stille deg selv et spørsmål: Hvilken skjebne ville møtt disse lammene dersom munn- og klovsyke ikke hadde brutt ut? Han ville tatt disse vårsymbolene bort fra moren sin, stuet dem inn i lastebiler og sendt dem til slakt. Symbolet på nytt liv ville bli til dødt kjøtt. Deretter ville bonden glad og fornøyd innkassert pengene han ble betalt for å gjøre dette. (Han mottar fremdeles sjekken — den britiske regjeringen kompenserer bønder hvis dyr blir drept.)
Det tidligere utbruddet av kugalskap viste det europeiske publikum at landbruksindustrien hadde forvandlet kuer fra planteetere til kannibaler. For å øke proteininnholdet i kostholdet deres, ble de fôret oppkvernete kjøttrester fra slakteriene. Med tonnevis av dyrelik på kveldsnyhetene på TV, har millioner av mennesker nå sett ubestridelige bevis på det faktum at moderne husdyrhold er basert på at dyr behandlet som ting, kun som et hjelpemiddel for å nå våre mål, uten noen annen grunn for sin eksistens. Mange av disse menneskene har tatt kontakt med dyreverngrupper og vegetarorganisasjoner i søken etter alternativer til dyreprodukter. Å kutte ut kjøtt er en riktig beslutning, og det er bedre å gjøre det sent enn aldri, men det forunderlige er at det har tatt folk så lang tid å forstå hva som egentlig foregår i dyreindustrien idag.
«Sammenlignet med andre frigjøringsbevegelser, har dyrenes frigjøring flere handikap.»
En frigjøringsbevegelse krever en utvidelse av vår moralske horisont. Vaner som tidligere ble betraktet som naturlige og uunngåelige viser seg å være et resultat av uholdbare fordommer. Hvem kan si med sikkerhet at ingen av hans eller hennes holdninger og vaner legitimt kan trekkes i tvil? Hvis vi ikke ønsker å bli regnet med blant undertrykkerne, må vi være forberedt på å tenke igjennom våre holdninger til andre grupper, selv de mest fundamentale holdningene. Vi er nødt til å overveie våre holdninger og de handlingsmønstre som disse er årsak til, utifra de lidendes synsvinkel. Hvis vi kan foreta denne uvante mentale omstillingen, kan det hende vi oppdager et mønster i holdningene våre som systematisk er til fordel for den samme gruppen — vanligvis den gruppen vi selv tilhører — på bekostning av en annen gruppe. På denne måten vil vi oppdage at det finnes et grunnlag for en ny frigjøringsbevegelse.
«Jeg ber deg om å innse at dine holdninger overfor medlemmer av andre arter er en form for fordommer som ikke er mindre klanderverdige enn fordommer angående en persons rase eller kjønn.»
Boken Dyrenes Frigjørings mål er å få deg til å foreta denne mentale omstillingen i holdningene og vanene dine i forhold til en stor gruppe av vesener: medlemmer av andre arter enn vår egen. Jeg tror at våre nåværende holdninger til disse skapningene er basert på en lang historie av fordommer og tilfeldig diskriminasjon. Jeg hevder at det ikke finnes noen grunn — annet enn et selvisk ønske om å bevare den utnyttende gruppens privilegier — for å la være å utvide det grunnleggende prinsippet om å ta like mye hensyn til alles interesser, til å gjelde medlemmer av andre arter. Jeg ber deg om å innse at dine holdninger overfor medlemmer av andre arter er en form for fordommer som ikke er mindre klanderverdige enn fordommer angående en persons rase eller kjønn.
Sammenlignet med andre frigjøringsbevegelser, har dyrenes frigjøring flere handikap. Det første og mest innlysende handikap er at medlemmene av den undertrykte gruppen ikke selv kan organisere noen protest mot den behandling de utsettes for (selv om de individuelt kan og forsøker å protestere etter beste evne). Vi er nødt til å ta til orde for dem som ikke kan snakke for seg selv. Kanskje du kan forestille deg hvor alvorlig dette handikapet er, ved å spørre deg selv hvor lenge de svarte hadde måttet vente på like rettigheter hvis de ikke hadde vært i stand til å forsvare seg selv og hevde sine rettigheter. Jo mindre en gruppe er i stand til å forsvare seg og organisere seg mot undertrykkelse, jo lettere er det å undertrykke dem.
«Mennesker som spiser deler av slaktede ikke-mennesker hver dag, har vanskelig for å tro at de gjør noe feil. De har også vanskeligheter med å forestille seg hva de ellers skulle spise.»
Av enda større betydning for fremtidsutsiktene til dyrenes frigjøring er det faktum at nesten alle i gruppen av undertrykkere er direkte innblandet i og føler at de drar fordel av undertrykkelsen. Det finnes få mennesker som kan se på undertrykkelsen med samme distanse som for eksempel hvite mennesker fra Nordstatene hadde når de diskuterte slaveriet i Sørstatene. Mennesker som spiser deler av slaktede ikke-mennesker hver dag, har vanskelig for å tro at de gjør noe feil. De har også vanskeligheter med å forestille seg hva de ellers skulle spise. Når det gjelder dette emnet, er alle som spiser kjøtt delaktige. De drar fordel av — eller de tror i det minste de drar fordel av — den nåværende likegyldigheten overfor de ikke-menneskelige dyrenes interesser. Hvor mange av slaveeierne i Sørstatene ble overbevist av argumentene til de som ønsket opphevelse av slaveriet — argumenter som alle aksepterer idag? Noen, men ikke mange. Jeg vil oppfordre deg om å legge til side din interesse av å spise kjøtt, mens du overveier argumentene i Dyrenes Frigjøring. Men jeg vet av erfaring at selv med den beste vilje i verden, er dette ikke lett. For bak det tilfeldige begjæret etter å spise kjøtt ved en bestemt anledning, ligger årevis med vanemessig kjøttspising, som har formet våre holdninger til dyr.
«Jeg vil oppfordre deg om å legge til side din interesse av å spise kjøtt, mens du overveier argumentene i Dyrenes Frigjøring.»
Vanens makt. Det er den avgjørende hindringen bevegelsen for dyrenes frigjøring står overfor. Vaner som ikke bare gjelder kosthold, men også språk og tenkning, må utfordres og endres. Tankevaner får oss til å avfeie beskrivelser av grusomheter mot dyr som sentimentale, passende for “dyreelskere”, eller i alle fall så trivielle sammenlignet med menneskenes problemer at de ikke er verdt verken tid eller oppmerksomhet. Også dette er en fordom — for hvordan kan en vite om et problem er trivielt for en har tatt seg tid til å undersøke dets omfang? Jeg tror ikke at noen som leser igjennom Dyrenes Frigjøring noensinne igjen kommer til å tro at de eneste problemene som fortjener tid og oppmerksomhet, er problemer som angår mennesker.
Hentet fra forordet til Dyrenes Frigjøring oversatt av Nicolai Sæverud, Spartacus forlag, 2002. Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2002.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
