– Jeg har fått veldig lite klager på mine dyrerettighets-striper … Men derimot tonnevis med ros og hyllester fra ”veg heads” verden over. Jeg håper det er et godt tegn, smiler Dan Piraro, veganeren fra New York som av mange er kalt ”den nye Gary Larson”. Ikke bare har han sine Bizarro-striper på trykk i flere aviser og magasiner over hele verden, han har også sine egne månedlige blad, blant annet her i Norge. I tillegg vil Piraros striper nå også bli å finne som faste innslag i NOAHs Ark.
Genial galskap
Den typiske Piraro-stripen er gjerne en ganske hverdagslig situasjon hvor et eller annet er snudd fullstendig på hodet, slik at utfallet blir temmelig sprøtt. Det kan innebære babyer som snakker, aliens som besøker jorden eller dyr som trer inn i menneskelige roller. Spesielt i den sistnevnte kategorien finner som oftest Piraros dyrerettighetsstriper sin plass. Som for eksempel grisene som planlegger sin flukt fra gården ved å lage falske grise-skulpturer skåret ut i tofu, apen som slenger spydigheter til professoren i laboratoriet eller kua som står utenfor restauranten med et skilt pålydende ”Kjøp veganmat!”. Legger vi til de utallige, komplett utforståelige småtegnene han stadig putter inn i striperutene (f.eks. en UFO, en kanin, et øye osv.) og hans kritikerroste standup-shows (foreløpig kun i USA), er det kanskje ikke så rart at flere og flere mennesker verden over genierklærer ham som humorist, og trykker arbeidet hans til sine bryst.
«Jeg har fått veldig lite klager på mine dyrerettighets-striper … Men derimot tonnevis med ros og hyllester fra ”veg heads” verden over.»
– Det er utrolig kult at mitt arbeid er blitt så populært. Men det er også ganske merkelig. Jeg reiser jo en del rundt om i verden, men blir alltid like overrasket over hvor mange forskjellige folk som faktisk kjenner til meg, også i Norge. Helt utrolig, sier Piraro, som har tegnet sine Bizarro-striper siden 1985.
-Hva inspirerer deg mest i arbeidet? Og hvor får du egentlig alle disse ideene fra?
– Jeg inspireres av alt mulig, overalt! Jeg finner inspirasjon i det meste av det jeg foretar meg, faktisk, understreker Piraro. Når det gjelder selve ideene så er nok disse en blanding av personlige erfaringer og ren fantasi. Som regel det siste, fordi omtrent ingen av stripene mine er selvopplevd. Da er de i tilfelle en del overdrevet, forteller han.
– Hvordan kan vi best sette dyrs rettigheter på dagsordenen?
– For min egen del håper jeg selvsagt at stripene mine kan være til hjelp for å belyse både veganisme og dyrs rettigheter. Det er i hvert fall det jeg prøver på. Men ellers tror jeg det er veldig viktig at vi alle starter med å nekte å kjøpe eller støtte produkter fra de samme industriene som utnytter og dreper dyr, enten det er mat, klær eller underholdning.
«For min egen del håper jeg selvsagt at stripene mine kan være til hjelp for å belyse både veganisme og dyrs rettigheter.»
– For at dette skal skje, må publikum først bli gjort oppmerksom på all den urett som finnes i disse industriene. Det finnes mange utdannende måter å gjøre dette på, og de er alle like verdifulle. Men det er likevel spesielt viktig å påpeke at et helvegetarisk kosthold er mye mer miljøvennlig og økonomisk enn å spise kjøtt, og at både verdens matforsyninger, vannet og luften vil tjene godt på dette. Listen over fordeler bare fortsetter, sier Piraro, som er spesielt oppgitt over den stadige påstanden om at ”det er viktigere å hjelpe mennesker enn å hjelpe dyr”.
– Egg og melk er grusomhet
– Man kan debattere i uendelighet at mennesker er mer viktig enn dyr, eller at kvinner er viktigere enn menn, barn er viktigere enn voksne, høye mennesker er viktigere enn korte mennesker eller at sine egne landsmenn er viktigere enn utlendinger. Dette er imidlertid falske valg. For uansett hva det måtte gjelde, urettferdighet og utnytting kan – og må – aldri tolereres, understreker Piraro.
For ham er industrielt husdyrhold spesielt viktig å belyse, og særlig mytene som omhandler egg- og melkeindustrien.
– Jeg synes det er viktig å minne vegetarianere, og andre, på at egg- og melkeindustrien, selv om det ikke dreper dyrene direkte, er blant de verste når det gjelder grusomhet mot dyrene. Når du drikker melk har den blitt tatt fra den babyen den egentlig var ment for. Og den kalven står mest sannsynlig lenket fast i en bås et eller annet sted, mens den venter på å bli kalvekjøtt.
«Jeg synes det er viktig å minne vegetarianere, og andre, på at egg- og melkeindustrien, selv om det ikke dreper dyrene direkte, er blant de verste når det gjelder grusomhet mot dyrene.»
– For ikke å snakke om alle hønene som brukes i eggeproduksjonen. De aller fleste av disse lever i trange, overfylte metallbur. Kort sagt, spiser man egg og melkeprodukter så støtter man grusomhet mot dyr, sier Dan Piraro.
”Vegan love”
Alle veganere har sin egen historie om hvordan og hvorfor de valgte en helgrønn livsstil. Piraro er intet unntak, og for han var det kjærligheten som gav det første utslaget.
– Jeg forelsket meg i en veganer og dyrerettighetsaktivist, og ble med en gang påvirket. Jeg hadde riktignok alltid følt en medfølelse ovenfor dyr og var sterkt i mot både jakt og pelsindustrien før jeg møtte henne, men jeg hadde et veldig naivt syn på industrielt husdyrhold. Jeg trodde faktisk dyrene levde lykkelige liv og ikke brydde seg om, eller ikke forsto, at de ble drept for å bli mat. Men heldigvis fikk min kjære meg på bedre tanker, og jeg lærte meg hvor intelligente, personlige og følsomme dyr kan være. Da ble jeg veganer med en gang, forteller Piraro, og legger til at hans store kjærlighet fortsatt er en del av livet hans, nå som hans kone.
«Jeg trodde faktisk dyrene levde lykkelige liv og ikke brydde seg om, eller ikke forsto, at de ble drept for å bli mat.»
– Hva liker du best ved å være veganer?
– Vel, i motsetning til hva jeg fryktet på forhånd, så er den maten jeg spiser nå mye mere variert enn tidligere. Dessuten har jeg opplevd en del åndelige fordeler ved å leve en livsstil som ikke baserer seg på utnyttelse av andre for min egen del, sier Piraro.
– Har du merket noen holdningsendring mot deg som person etter at du ble veganer og aktivist?
– Det eneste er i grunn all den oppmerksomheten jeg får fra andre aktivister og dyrerettighetsorganisasjoner. Som sagt så får jeg lite andre henvendelser fra lesere, men det hender folk sender meg noen spørsmål, sier Piraro.
Han tror ikke et ”vegansk verdenssamfunn” vil bli en realitet i løpet av de første årene, men mener likevel kampen er verdt å kjempe.
« (…) mitt håp er likevel at utnyttelse av dyr en dag vil bli unntaket, og ikke regelen.»
– I USA kjempet man mot slavedrift i over hundre år, før det ble lovfestet. Fortsatt eksisterer det jo utnytting og slavedrift i verden, for det vil nok alltid finnes mennesker som er egoistiske og i stand til å utnytte andre. Men mitt håp er likevel at utnyttelse av dyr en dag vil bli unntaket, og ikke regelen, sier han.
– Til slutt, har du noen tips til nye, eller potensielle veganere?
– Se noen filmer om dyrenes forhold på gårder og slakteriene. Bildene vil sjokkere deg, men så fort de er etablert i tankene dine vil du ha styrken til å gjennomføre forandringen. Og husk, etterhvert som du lærer hva du kan kjøpe og bruke av forskjellige ting og selvsagt hvordan kokkelere vegansk, vil alt bli så mye enklere, poengterer Dan Piraro.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2005.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
