Foto: Tommy Solberg

Stortingsvalg 2021: Gi dyrene din stemme!


hovedfoto: Tommy Solberg

NOAH har alltid vært partipolitisk uavhengige. Samtidig har vi hele tiden jobbet politisk for dyrene. Det innebærer også å veie de ulike partiene opp mot hverandre når valget nærmer seg. Ved forrige stortingsvalg i 2017 hadde dyrs rettigheter blitt en viktig politisk sak for mange - og NOAH hadde jobbet aktivt over flere år for at det skulle bli nettopp det.

I løpet av de fire årene med Høyre og FrP, hadde også noen fremskritt skjedd: Forskrift som fikk slutt på eksotiske dyr i sirkus ble endelig vedtatt. Mattilsynet hadde fått adgang til å omplassere istedenfor å avlive vanskjøttede dyr. Prøveprosjekt med dyrepoliti var igangsatt. Og arbeid med ny hundelov ble startet. For pelsdyrene sto det imidlertid bom fast; regjeringen hadde gått inn for å videreføre burdriften. NOAH lanserte kampanjen «Stem for dyrene» med fokus på å stemme frem partier som ville sette punktum for pelsdyroppdrett og heve dyrs status.

I år er det igjen stortingsvalg, og NOAH re-lanserer «Stem for dyrene». Men flere ting har endret seg i politikken som berører dyr – både på godt og vondt.

Viktige seire, nye kamper

Da Venstre kom inn i regjeringen med Høyre og FrP januar 2018, inkluderte resultatet av forhandlingene to svært viktige vedtak for dyrene: Pelsdyroppdrett skulle avvikles. Og dyrepoliti-ordningen skulle bli perma senere har dyrepoliti-etableringen bidratt til økt status for dyr. Men ordningen kommer ikke fullt på plass før i tolvte time. Først i budsjettet for 2021 – etter press fra NOAH – ble midler satt av til etablering i alle politidistrikter.

Også veien mot lov om pelsoppdrettsforbud ble en thriller, hvor ulike stortingsrepresentanter gjorde treneringsforsøk. Men til slutt, i 2019, stemte alle unntatt SP for loven – og Norge var offisielt blant landene som har vedtatt forbud mot pelsfarming.

NOAH har alltid vært partipolitisk uavhengige. Samtidig har vi hele tiden jobbet politisk for dyrene.

Til manges overraskelse ble Erna Solbergs regjering dermed den hittil mest dyrevennlige. Flere av NOAHs viktige kampsaker – pelsoppdrettsforbud, landsdekkende dyrepoliti og slutt på eksotiske dyr i sirkus – ble kronet med seier under nettopp denne regjeringen. NOAH har også nent og landsdekkende. Fire år i løpet av disse årene fått gjennomslag for bl.a. forbud mot utsetting av tamender til jakt (2017), fortsatt forbud mot buejakt (2014) og forbud mot jakttrening på ville dyr i fangenskap (2020). Men samtidig har andre viktige saker fått en dårligere utvikling – en utvikling både regjeringen og opposisjonen på Stortinget må ta ansvar for.

En rev som leker med to reveunger
Foto: Melissa Groo

I stadig større grad har NOAH fokusert sitt arbeid på landbruksdyrene og de ville dyrene – i takt med at den massive utnyttingen av dem også driver frem klima- og naturkrisen. Men for landbruksdyrene har regelverket stått omtrent på stedet hvil de siste 20 årene. Selv ikke en ny dyrevelferdslov i 2010 førte til vesentlige forbedringer. I 2021 vedtok et utvalg i EU at bur for dyr i landbruket skulle fases ut. Det betyr at burhønsdrift, fiksering av purker ved fødsel og bur til kalver blir forbudt. Alle disse praksisene er lov i Norge per i dag. Gjennom 20 år har dyrene i landbruket blitt ignorert av regjeringer fra begge sider i politikken.

For de ville dyrene har situasjonen også blitt mer alvorlig – til tross for de nevnte seirene. I 2018 overførte regjeringspartiene ansvaret for «høstbare» ville dyr til Mat- og landbruksdepartementet. Det skulle vise seg å innebære økt press for å utnytte ville dyr til jakt-underholdning. Mest alvorlig har situasjonen imidlertid blitt for de truede store rovdyrene.

På Venstres vakt som ansvarlige for klima- og miljødepartementet, har det blitt tillatt å bruke løshunder på skadefelling av både ulv og bjørn – midt i yngletiden. Det har også for første gang blitt skutt ulvefamilier inne i ulvesonen – og det med begrunnelser så svake at NOAH vant frem i Oslo tingrett om at vedtak var ulovlige. Så vil Venstre kunne hevde at disse tilbakeskrittene ikke er «deres feil»; at de sloss mot Høyre og FrP i regjering for å ikke presses til skyting av enda flere rovdyr, og at partiene på Stortinget – sær lig SP, AP og siste år også FrP – presser igjennom en dårligere rovdyrpolitikk. Men uansett hvem som har mest skyld, gjenstår det faktum at regjeringen som helhet har forverret forholdene for ville dyr – med god «hjelp» fra treparti-koalisjonen SP/AP/FrP og deres «stortingsregjereri».

Vil det vært bedre med en SP/AP-regjering? Nei, det ville sikkert vært verre. Betyr det at man skal være «fornøyd» med tingenes tilstand? Nei, naturkrisen er et faktum – og de aller fleste norske politikere svikter i møte med den.

Kampen for økt vern av ville dyr og for å fase ut masseproduksjonen av dyr i landbruket, er to områder som berører svært mange dyr, i tillegg til å være sentrale for naturen som helhet. Disse temaene er derfor sentrale når NOAH har vurdert partiene før 2021-valget. Men alle områder for dyrs rettigheter er vurdert, og desto flere områder partiene er engasjert i, desto mer uttelling får de.

Hvordan har NOAH gjort sin vurdering?

I vurderingen av partiene har NOAH tatt i betraktning hvor mange konkrete punkter om dyrevelferd partiene har gått inn for i sine programmer. Vi har også premiert egne dyrevelferdskapitler, da det å fremheve dyrene i eget kapittel øker deres status. Delkapitler er et skritt på veien, men dersom delkapittelet ligger under landbruk og inneholder få konkrete tiltak viser det en helt annen profil for partiet enn hvis et delkapittel ligger under natur og inneholder konkrete forpliktelser. Å kun nevne dyrevelferd i enkeltpunkter under «næring», «landbruk» el.l. viser at partiet ikke tar dyrevelferd på alvor.

NOAH har videre vektlagt hva partiene sier om landbruk, kjøttforbruk og produksjon av animalske matvarer, samt naturmangfold – inkludert store rovdyr.

Disse to punktene har stor betydning for enkeltdyr: Matindustrien er den industrien som forårsaker mest lidelse og død for dyr, og bedring av dyrs vilkår er uløselig knyttet til reduksjon av forbruket av dem. At landbrukssubsidiene brukes primært til produksjoner som utnytter dyr, hemmer økt status for dyr i samfunnet. Partienes holdning til vern av natur er også viktig; ville dyr trenger mer livsrom, og det er essensielt for dyrs status i samfunnet at ikke næring kontinuerlig settes foran natur og ille dyr.

Samtidig er landbrukets utnytting av dyr og vern av natur og ville dyr, to områder hvor mediene ikke bidrar til reell debatt, og hvor svært sterke næringsinteresser jobber imot politisk endring. NOAH har derfor vektlagt partier som går i bresjen for å tale dyrenes sak innenfor disse to områdene. Det skal åpenbart mer politisk mot til å forsvare ulvens rett til å leve og ta til orde for redusert utnytting av dyr til kjøtt, enn å gå inn for strengere straffer for dyremishandlere eller mer penger til tilsyn.

I vurderingen av tiltak mot klima- og naturkrisen, har NOAH ikke gått inn på partienes energipolitikk, selv om for eksempel både oljeaktivitet og vindmøller også har store konsekvenser for dyr. Dette fordi andre miljøorganisasjoner har mesteparten av sitt fokus nettopp på energipolitikken.

Husdyrindustriens påvirkning på klimaet er imidlertid mindre synliggjort – til tross for at FN rangerer industrien som blant de 2-3 viktigste faktorene. På samme vis bidrar husdyrindustrien aller mest til beslagleggelse av naturareal – den største faktoren bak naturkrisen. NOAH fokuserer derfor på hva partiene vil gjøre med kjøttforbruk- og produksjon, samt på direkte vern av natur.

To mørke rever innestengt i lite nettingbur
Foto: NOAH

I tillegg til dyr i landbruket, ville dyr og rovdyr spesielt, er partiene vurdert på holdninger til dyreforsøk, familiedyr og hjemløse dyr, importforbud mot pels, sel- og hvalfangst, bruk av dyr i underholdning og generelt rettsvern for dyr.

Utover partiprogrammene, har NOAH sett på interpellasjoner og skriftlige og muntlige spørsmål i Stortinget i forrige fireårsperiode, partienes kommunikasjon i mediene om saker som er av betydning for dyr, partienes kommunikasjon på sosiale medier det siste året og hva partiene selv har sagt overfor NOAH i møter siste periode.

Vi har også vektlagt partienes praktiske politikk i regjering – både i perioden hvor de borgerlige har styrt, og i noen grad perioden for den rødgrønne regjeringen før 2013. Noen partier har ikke hatt mulighet til å prøve seg i praktisk politikk – for disse teller partiprogrammene og kommunikasjonen deres om dyr mer.

Rødt 7/10: Revolusjon for dyrene

I 2017 kom Rødt for første gang inn på Stortinget med én representant, men har hatt betydelig oppsving i 2021. De har i nåværende periode på Stortinget ikke profilert seg på dyrs rettigheter – ikke ett spørsmål eller én interpellasjon har handlet om forhold for dyr – selv om de som regel stemmer i dyrenes favør.

Rødt har imidlertid forbedret seg drastisk i det nye programmet: De har nå et eget fyldig kapittel om dyrevern, med mange svært viktige tiltak som også NOAH har foreslått. I tillegg har de et underkapittel under «Landbruk» med fokus på dyrevelferd. Dyrevelferd ser dermed ut til å være en langt høyere prioritet for partiet enn før.

I dyrevern-kapittelet skriver Rødt: «dyr er også ofte offer for det evige jaget etter profitt», og mener man «trenger et lovverk som sikrer dyrenes rettsvern».

Rødt har forbedret seg drastisk, og har nå et eget fyldig kapittel om dyrevern.

Partiet vil «gi ansvaret for dyrevelferdsloven til Klima- og miljødepartementet»; «innføre forbud mot ville dyr i sirkus» og «forby hold av eksotiske dyr som familiedyr»; «sikre dyrepoliti» og «heve strafferammen for dyremishandling til 5 år»; ha «obligatorisk ID-merking av familiedyr» og styrke hjemløse dyrs rettsvern; «innføre forbud mot all handel med ville dyr»; «styrke utviklingen av alternativer til dyreforsøk»; innføre importforbud for pelsprodukter og «forbud mot import og salg av dyreprodukter produsert ved metoder som er forbudt i Norge»; bedre arealkrav for landbruksdyr, at det skal være samvær mellom mor og avkom og «prioritere» bedre regler for kyllinger og griser; ikke avle på «unaturlige og skadelige» trekk»; samt forby fiksering av gris og kverning av hannkyllinger.

Bilde av små kyllinger på samlebånd
Foto: Animal Rights Israel

Rødt nevner også konkrete tiltak for ville dyr (utover rovdyr); de vil at «yngletidsfredningstiden må være absolutt», og hijakt og buejakt skal være forbudt. Utover dette har partiet punkter om dyrevelferd under fiskeoppdrett, som for eksempel forbud mot bruk av «rensefisk» og stans i bruk av termisk avlusing. Rødt er kritisk til fiskeoppdrett, og er et av få partier som ikke går inn for vekst i næringen.

Rødt tar til orde for økt selvforsyning og at korn og grønnsaker prioriteres der det er mulig og i «størst mulig grad brukes direkte som menneskemat». I landbrukskapittelet står det ikke eksplisitt at man skal redusere forbruket av kjøtt, men Rødt vil «fjerne moms på norskprodusert frukt, grønt og vegetarprodukter for å stimulere til økt forbruk av dette.» I tilskuddspolitikken vil de prioritere mindre bruk og «ønsker en vesentlig økning i bruken av utmarksbeite», men ingen tydelig prioritering av planteproduksjon.

På områdene natur og miljø vil Rødt at Norge skal gjøre mer både «hjemme og ute». De nevner stans av nedbygging av natur og etablering av en nasjonal plan for restaurering av natur. Rødt ønsker også å bruke virkemiddelet «prioriterte arter» i naturmangfoldloven mer aktivt enn i dag. De vil også «gjøre mer for arter når de nærmer seg kritisk truet». Men om de truede rovdyrene er Rødt kortfattede. De sier de vil sikre deres «plass i de norske økosystemene». Men det skal være «lav terskel» for skadefelling i beiteprioriterte områder.

Kombinert med «vesentlig økning» i beite, er Rødt et usikkert parti for rovdyrene. Selv om Rødt har et av de beste programmene for dyr, trekkes de noe for at de inntil nylig har vist lite engasjement for saken i praktisk politikk – og ender på 7 av 10 poeng

SV 7/10: Gode på Stortinget, middels program

SV er et parti med noen profilerte ildsjeler som taler dyrenes sak svært aktivt både i offentligheten og på Stortinget. I inneværende periode har de også vist ryggrad i flere viktige saker hvor presset fra øvrig opposisjon har vært stort – bl.a. i utallige rovdyrsaker og loven om pelsforbudet i 2019. Men SV er avhengige av andre, mindre dyrevennlige partier i en eventuell regjering, og dette ser ut til å prege det nye programmet.

Til tross for et program på 119 sider, har SV kun et underkapittel om «Dyrevelferd» – under «Landbruk og bioenergi». Allikevel er det en del gode punkter her: SV vil «gjennomgå holdforskriftene» med fokus på «svine- og kyllingproduksjonen» og «større plass» for dyrene; «forby burdrift av høner»; «forby import av gåselever fra tvangsfôrede dyr (og) produkt fra pelsdyroppdrett»; «i størst mulig grad erstatte dyreforsøk med alternative metoder»; «innføre obligatorisk ID-merking av hunder»; og styrke Mattilsynet.

Sauen Magnus og hunden Emily. Foto : NOAH
Sauen Magnus og hunden Emily fryder seg over hverandres selskap. Foto: NOAH

I kapittelet om landbruk ønsker SV å «stimulere til mer dyrking av korn, frukt og grønnsaker, og gradvis minske kjøttproduksjon som ikke baseres på norske ressurser og klimavennlig driftsform», redusere konsesjonsgrensene for kylling og svin, samt sikre samvirkeordning for frukt- og grøntsektoren.

SV er imidlertid ikke tydelige på at det totale kjøttforbruket må ned, de stemte for å opprettholde «opplysningskontorene» for kjøtt, egg og melk (bransjens reklamekontor) på Stortinget og erkjenner ikke at subsidiene må vris fra kjøtt til planter. Tvert imot har de som «mål å doble beitebruken gjennom blant anna å auke beitetilskotet og premiere mjølk og kjøt frå grasfôra produksjon», og «utvikle meir norskbasert kraftfôrproduksjon» til husdyr og fiskeoppdrett, mens de ikke nevner proteinvekster til menneskemat.

SV fortjener spesielt honnør for å være en dyrevennlig stemme i opposisjon på Stortinget.

Under havbruk har SV tatt med punkt om å «fase ut» bruken av rensefisk, «styrke dyrevelferden» og «null lus, null rømming» – men sier samtidig at det er «store muligheter for videre industriell satsing» i fiskeoppdretten. SV har en sterk profil for naturvern. De vil verne 30% norsk natur; de ønsker flere «prioriterte arter»; vil styrke Økokrim; bevare inngrepsfrie naturområder; og opprette «Natursatsordning», «Naturkur», «miljøklagedomstol» og «ny nasjonalparkplan». De er imidlertid knappe om rovdyr – som et punkt under naturmangfold står det at SV vil «sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrene» – noe som kan tolkes på alle mulige måter. De vil også sikre «raskt uttak» av enkeltdyr.

Selv om SVs program usynliggjør dyrene på en måte man ikke forventer av partiet, har kommunikasjonen deres vært klarere enn for eksempel hos Rødt. De fortjener spesielt honnør for å være en dyrevennlig stemme i opposisjon på Stortinget. SV har vært svært aktive med innspill om dyr og natur på Stortinget, særlig takket være representanten Arne Nævra. De har fremmet interpellasjon om naturmangfoldloven og om behovet for endring i hovedavtalen for jordbruket, sistnevnte etter innspill fra NOAH. De har stilt to spørsmål om dyrevelferd og rovdyr i spørretimen, ikke minst har de stilt 35 skriftlige spørsmål som omhandler dyr og dyrevelferd. De har fremmet 3 positive representantforslag om dyr. SV har konsekvent stemt mot de naturfiendtlige forslagene til de mulige regjeringspartnerne SP og AP. Dette står det respekt av.

Til tross for en god innsats i Stortinget, er det vanskelig å gi SV mer enn 7 av 10 poeng når de presenterer et program hvor verken kjøttkutt eller vern av rovdyr er vektlagt slik det burde, og også dyrevelferdskapittelet kunne vært betydelig sterkere

MDG 9/10: Fortsatt i toppskiktet

MDG har profilert seg på å fremme dyrs rettigheter. Selv med en en-persons-gruppe i Stortinget har de fulgt opp engasjementet for dyrene, og det nye programmet er solid og sørger for at partiet fortsatt er et av de fremste på dyrs rettigheter.

MDG har et eget hovedkapittel for «Dyr», samtidig som dyrevelferd nevnes i flere andre kapitler. I hovedkapittelet om «Dyrevern- og velferd» presiserer de at «dyrevelferd fortjener en langt større plass i norsk politikk» og at det er et «mål å redusere nordmenns kjøttforbruk, også av hensyn til dyrevelferden».Bildet viser masse forskjellige grønnsaker.

MDG har vedtatt mange viktige punkter, hvorav flere som NOAH har fremmet: De vil «grunnlovsfeste dyrs egenverdi», «styrke kravet til dyrevelferd i alle forskrifter (…) for dyrehold, jakt og fangst» og krever bl.a. uteområder for «kylling- , kalkun , svine – og eggproduksjon» og «utemulighet også for okser»; forby import av varer «som ikke tilfredsstiller norsk standard for dyrevelferd» og «produkter fra pelsdyroppdrett»; fase ut ihjelkverning av hannkyllinger, burdrift for høner, kastrering av griser og CO2-bedøvelse på slakteri; «avvikle den kommersielle hvalfangsten»; støtte omplassering og innføre obligatorisk ID-merking for hund og katt; oppdatere hundeloven; «styrke Økokrims arbeid mot dyrevelferdskriminalitet» og sikre landsdekkende dyrepoliti; «innføre forbud mot handel med ville dyr»; opprettholde forbud mot buejakt; hindre utnytting av dyr til underholdning og «fase ut dyreforsøk der det er mulig».

MDG tar også til orde for å «kreve at alle animalske produkter merkes med informasjon om hvordan dyr har blitt behandlet i produksjonen etter modell fra næringsdeklarasjonen» – et punkt som NOAH har kjempet for å få med, av hensyn til objektiv informasjon om hvordan dyrene har det.

Det nye programmet er solid og sørger for at MDG fortsatt er et av de fremste på dyrs rettigheter.

Når det gjelder matproduksjon vil MDG fremme «et sunt, miljø- og dyrevennlig kosthold ved å sette i gang en storsatsing på å øke etterspørsel etter plantebasert mat». I tillegg til et «langsiktig mål om å halvere det norske kjøttforbruket», ønsker partiet at offentlige kantiner skal servere utelukkende plantebasert mat minst én dag i uken og alltid ha et fristende vegetarisk og vegansk tilbud.

Partiet tar til orde for å fjerne moms på frukt og grønt, og i jordbruket har de fokus på økt produksjon av matvekster – inkludert proteinvekster til menneskeføde. MDG vil «legge ned opplysningskontorene for egg, kjøtt og meieriprodukter til fordel for næringsuavhengig opplysning om bærekraftig mat og sunt kosthold». Når det gjelder landbrukssubsidier er vegetarprofilen mindre tydelig; de vil at «virkemidlene i jordbruksavtalen tilrettelegger for økt beitebruk og dyrking av proteinrikt fôr». Fortsatt subsidier til produksjon av kjøtt fra sau og ku, kan åpenbart komme i konflikt både med dyrevelferd, klimamål og hensyn til bl.a. rovdyr i norsk natur.

Når det kommer til havbruk ønsker MDG kun vekst på anlegg med «null utslipp, null lus, null rømming og lav dødelighet». Allikevel tar de til orde for lukkede oppdrettsanlegg som også vil ha dyrevelferdsproblemer. Selv om MDG vil ha forbud mot termisk avlusning, bruk av leppefisk og redusere antall fisk i merdene, mangler en erkjennelse av at masseproduksjonen i seg selv er problemet. Men partiet skal ha honnør for at de ønsker å satse på forskning, utvikling og vekst innen plantebasert havbruk.

Svømmende knølhval
Alle typer hvaler er viktige for havøkosystemene. Foto: Bryant Austin

MDG tar til orde for å vedta en naturlov etter modell fra klimaloven. De vil lage en nasjonal plan for gjenoppbygging av inngrepsfri natur; fjerne natur- og miljøskadelige subsidier; verne 30% av natur og etablere flere nasjonalparker – herunder med «helhetlig økosystem med permanente bestander av store rovdyr».

Rovdyrene nevnes under kapittel om naturmangfold, men formuleringer om «faglig funderte bestandsmål» blir for vagt når det «også tas hensyn til beitenæringen, bosetting og bruk av naturen». MDG vil øke bestandsmålet for ulv til «8-10 helnorske ynglinger», vil avvikle rovviltnemndene og vil legge «særlig vekt på ikke-dødelige tiltak overfor rovdyr». Det skal også nevnes at MDGs representanter i rovviltnemnda i Oslo er sterke stemmer for rovdyrenes vern på møtene – om enn de blir nedstemt.

MDG tar til orde for å vedta en naturlov etter modell fra klimaloven.

MDG har i forrige periode stilt 9 spørsmål i Stortinget som omhandler dyrevelferd. De stiller også flere spørsmål om naturmangfold og miljø. De har også lagt frem 10 representantforslag som omhandler dyr på en positiv måte. MDG holder sin posisjon i toppen av rangeringen med 9 av 10 poeng.

Venstre 9/10: Prioriterer dyrene i regjering

Venstre har spilt en viktig rolle for dyrene i regjeringen – spesielt i forbindelse med avvikling av pelsdyrnæringen. I miljøministerrollen har Venstre hatt mer varierende hell med å beskytte de truede rovdyrene. Venstres nye partiprogram viderefører deres miljø- og dyrevennlige profil, men har dessverre blitt betydelig kuttet fra forrige periode. Partiet har det desidert korteste programmet av alle partiene.

Programmet har bare 8 hoveddeler, og «Bedre dyrevelferd» er et kapittel under delen «Hvordan skaper vi fremtidens grønne arbeidsplasser?». Det er et godt signal at 1 av 24 delkapitler i et kort program er tilegnet dyrene. Men kapittelet inneholder også noe tekst som ikke har med dyrevelferd å gjøre.

I teksten om havbruk, presiseres det at Venstre vil ha «strengere krav for å bedre dyrevelferden» og jobbe for plantebasert havbruk – men samtidig mener de fiskeoppdretten har «stort vekstpotensiale». Venstre konstaterer at dyr skal «behandles med respekt», og foreslår at «dyrs egenverdi må klarere frem i norsk lov» og «klargjøre dyrs egenverdi i straffeloven» for å sikre at vold mot dyr anses alvorligere enn skade på eiendom.

Venstre vil «forby skadelig og unaturlig avl»; «sette strengere krav for inne- og uteareal» for dyr i landbruket; innføre forbud mot CO2- bedøvelse av dyr i slakteri og kverning av hanekyllinger; «innføre importforbud mot pelsprodukter»; «innføre obligatorisk IDmerking av hund og katt» – og ikke minst «fjerne subsidier til selfangst».

Foto: Ann-Kristin Hanssen, FremoverVenstre er det eneste partiet som presiserer at man må «vri en større del av landbruksstøtten over på grønn matproduksjon», og de vil «støtte tiltak for å redusere kjøttforbruket» og bruke en «større del av tilbakeføringene for å stimulere til økt planteproduksjon». De ønsker også å øke dyrking av planteprotein til menneskemat, og «støtter mer produksjon i urbant landbruk, i kolonihager og parsellhager». På forbrukssiden vil de «gjøre det vanske ligere å velge miljøfiendtlig, og enklere å velge miljøvennlig».

Venstre har spilt en viktig rolle for dyrene i regjeringen – spesielt i forbindelse med avvikling av pelsdyrnæringen.

Venstre vil at «Norge skal ha en nullvisjon for tap av naturmangfold og (…) vil verne minst 30% av all norsk natur». De vil «etablere flere nasjonalparker» og «marine verneområder»; restaurere natur og utvide antallet prioriterte arter. Rovdyr omtales under kapittelet «Ta vare på natur og kulturmiljø», og partiet skriver at “bestandene av ulv, bjørn, gaupe og jerv er i dag for lave”; “vi mener det er mulig å redusere konfliktnivået mellom beitedyr og rovdyr uten å svekke rovdyrstammene” og “rovviltnemdene har i motsetning til sin hensikt vært med på å øke konfliktnivået i vår nasjonale debatt om rovdyr”.

Venstres miljøministre har til dels stått opp for vern av rovdyr, men på deres vakt har likevel politikken overfor de store rovdyrene dessverre blitt verre. Venstre er imidlertid det eneste partiet som erkjenner at alle rovdyrartene har for lave bestander, og som samtidig ikke vil bruke statlige penger på økt utmarksbeite. Dermed er partiet trolig fortsatt det tryggeste alternativet for rovdyrene.

Venstre har som regjeringsparti ikke hatt så mange spørsmål, interpellasjoner eller representantforslag i Stortinget. Men i stortingsdebatter om for eksempel pelsdyr og rovdyr, har de forsvart dyr og natur. De har også inngått i det som har vært Norges hittil mest dyrevennlige regjering – og har uomtvistelig hoveddelen av æren for nettopp det.

Regjeringen med Venstre har avviklet pelsdyroppdrett på etisk grunnlag, etablert landsdekkende dyrepoliti, vedtatt forskrifter som stoppet bruk av ville dyr i sirkus og til jakttrening i fangenskap. Flere av disse sakene ble trenert med den rødgrønne regjeringen, hvor SP satt med ansvaret for dyrevelferd i Landbruks- og matdepartementet.

Venstre har en tydelig, positiv politikk i forhold til kjøtt-kutt og rovdyr. Kombinert med at de prioriterte pelsdyrene i regjeringsforhandlinger, gir det partiet 9 av 10 poeng, og en delt førsteplass med MDG.

AP 3/10: En fare for rovdyrene

Arbeiderpartiet er avhengig av Senterpartiet i en rødgrønn flertallsregjering. Dessverre har påvirkningen fra SP også vært tydelig i politiikken partiet har ført på Stor tinget den siste tiden. Særlig har Arbeiderpartiet skuffet i arbeidet med naturmangfold.

Arbeiderpartiet manglet fullstendig punkter om dyrevelferd i tidlige programutkast, og NOAH hadde flere møter med dem for å presse på for å ta dyrevelferd inn. Nå er «Dyrevelferd» et underkapittel i kapittelet «Næring: Arbeid og verdiskaping». AP har dermed fulgt NOAHs oppfordring om å lage et eget delkapittel – men på konkret politikk mangler det meste. AP sier at de tar dyrevelferd «på alvor», men de mest konkrete punktene er «bedre fiskehelse», «styrke Mattilsynet» og at «krisesentre også skal ha tilbud til kjæledyr». Ikke engang importforbud mot pels fant veien inn i programmet.

Arbeiderpartiet bygger opp under en frykt- og konfliktkultur rundt rovdyr.

Manglende politikk for dyrevelferd er imidlertid ikke det verste med APs nye program. Der dyrevelferd ble avspist med et del-kapittel, har AP nå viet et helt kapittel under delen «Klima og miljø» til «Rovdyr». Det høres på overflaten bra ut, men kapittelet er gjennomsyret av negative holdninger til de truede dyrene. AP skriver at «det ved rovdyrskade i beiteprioriterte områder skal gis fellingstillatelse umiddelbart» – noe som ville være et lovbrudd.

Partiet bygger opp under en frykt- og konfliktkultur ved å skrive at «folk som bor i områder med nærhet til rovdyr, føler ofte frykt for seg og sine i det daglige» – dermed overser AP flertallet, også i rovdyrområder, som tvert imot setter pris på at disse dyrene finnes. «Levedyktige rovviltstammer» er ikke verdt papiret det er skrevet på, så lenge AP også vil skyte rovdyr i rovdyrprioriterte områder «når bestandsmål er oppfylt» og mener at «når en bestand ligger over bestandsmålet skal den forvaltes i tråd med det målet som til enhver tid er vedtatt av Stortinget». Dette betyr i klartekst at AP vil at de truede artene skal forbli truet.

En ulv står som står alene i skogen
Foto: Erik Frøystein

I Stortinget har AP i inneværende periode også latt SP og FrP – de to partiene som ikke vil ha ulv i Norge – styre rovviltpolitikken, og sørget for flertall med disse partiene for en hardere forfølgelse av de truede rovdyrene. AP vil også beholde rovviltnemndene, slår fast at «det å leve med rovvilt tett innpå seg medfører en belastning» og kaller artene for «det samlede rovdyrtrykket». Når det gjelder kjøtt-kutt nevner ikke AP dette med ett ord.

I kommunikasjon utad har AP i stadig større grad vært en negativ stemme mot dyrene.

De nevner heller ikke økt grønt-produksjon i Norge, men vil ha «økt tilskudd til bruk av utmarksbeite» – altså rødt kjøtt. I dyrevelferdskapittelet nevnes det likevel at AP «vil gjøre det lett for befolkningen å ta miljøvennlige, sunne og dyreetiske valg». De ønsker å «vektlegge klima og naturhensyn sterkere i offentlige anskaffelser». Men AP har stemt for å videreføre opplysningskontorene for kjøtt, egg og melk. APs nestleder uttalte i mediene i 2021 at det «ikke er den beitende sauen som har skapt klimaendringer», og leder Jonas Gahr Støre uttalte samtidig at fokus på kjøtt-kutt «tar oppmerksomheten bort fra klimakutt» – selv om Miljødirektoratet har uttalt at kjøtt-kutt er blant de mest effektive tiltakene for klima-kutt.

Når det kommer til havbruk ønsker partiet å «doble verdiskapningen innen 2030», og ser for seg et «voksende verdensmarked». I kommunikasjon utad har AP i stadig større grad vært en negativ stemme mot dyrene.

I tillegg til negative uttalelser om kjøtt-kutt, har de uttalt seg svært negativt om bevaring av rovdyr. I pelssaken har AP imidlertid ofte vært en viktig stemme, men de har i de siste årene lagt stadig mer vekt på å argumentere for mer penger til pelsfarmerne. Da lov om forbud mot pelsdyrhold skulle vedtas i Stortinget i 2019, stemte AP først imot loven fordi de ville ha kompensasjonsordningen inn i loven. Dette kunne ha satt hele forbudet i fare, og SV skal takkes å bryte med SP og AP, og bidra til at loven den gang ikke ble forsinket. Lover må stemmes gjennom i Stortinget to ganger, og på andre avstemning stemte likevel AP for loven.

AP har ikke fremmet interpellasjoner, representantforslag eller spørsmål om dyrevelferd. Men dessverre har de stilt 12 negativt ladede spørsmål i Stortinget om rovdyr, og hatt et representantforslag mot rovdyr.

AP har også hektet seg på flere av SPs negative forslag om rovdyr, og har stor del av skylden for at naturmangfoldloven nå er endret slik at noen tolker den dithen at «bestandsmål» skal være utløsende for skyting av rovdyr – noe som vil bety at loven bryter med Bernkonvensjonen.

Svakt innhold i dyrevelferdskapittelet, en rovdyrpolitikk som står til stryk, aktiv nedsnakking av kjøttkutt og manglende vilje til å prioritere dyrene i praktisk politikk, gir AP skarve 3 av 10 poeng. At de ikke kommer enda lenger ned skyldes at de tross alt var en viktig stemme for pelsdyrene i flere år før avviklingen var et faktum, og at de tok rådet om eget dyrevelferdskapittel.

KrF 2/10: Skaperverket uten dyrene?

KrF har ikke profilert seg på dyrevelferd, og gjør det heller ikke i sitt nye program. De har hatt øverste minister for dyrevelferd i Olaug Bollestad som landbruks- og matminister. I denne stillingen har hun kalt avvikling av pelsdyroppdrett for «en drittsak», promotert jakt som underholdning i mediene og kom med den lite musikalske uttalelsen at nye jegere ikke måtte la frykten for skadeskyting hindre dem i å «skyte på ting» – altså dyr.

KrF fremstår som svært lydhøre for jakt- og landbruksorganisasjonenes påvirkning. På den annen side har Bollestad foreslått kameraovervåkning i slakterier, og tatt til orde for en hundelov som tar større hensyn til hundenes rettsvern.

Dyrevelferd er tydelig nedprioritert i KrFs program – de har ikke noe eget kapittel for dette. Dyrevelferd er nevnt i ett punkt under delkapittelet «Levende landbruk over hele landet», under kapittelet «Lønnsomme arbeidsplasser i hele landet». Det eneste KrF skriver, er at de vil «arbeide for god dyrevelferd i norsk matproduksjon», og «dyr skal behandles godt og med respekt». KrF ser på seg selv som et «landbruksparti». De ønsker å «øke selvforsyningen og matvareberedskapen gjennom å legge til rette for økt norsk produksjon av varer vi ikke er selvforsynt med i dag, som korn, frukt og grønt».

Dessverre glemmer KRF at dyrene også er en del av naturen de vil bevare. 

På tross av dette tar de ikke opp redusert kjøttforbruk som et tiltak, og p punktet om å «fjerne moms på frukt, grønt og bær» fra førsteutkastet, har blitt slettet. De ønsker å sette krav til at «anskaffelser i regi av offentlig sektor bidrar til mest mulig bærekraftig forbruk og produksjon», men KrFs nåværende program vitner om at de ikke har erkjent viktigheten av kjøttkutt. Når det gjelder fiskeoppdrett vil de «legge til rette for» vekst. De ønsker også å «arbeide for en internasjonal aksept» for fangst av sjøpattedyr, uten tanke på miljø og dyrevelferdskonsekvensene av sel- og hvalfangsten.

KrF erkjenner at «menneskelig aktivitet har ført til en klimakrise, en kritisk situasjon for jordens økosystemer og masseutryddelse av arter». De skriver også at «naturen har egenverdi». KrF vil «trappe opp restaurering av tapt natur», og «arbeide for effektiv og umiddelbar handling for å stanse tapet av biologisk mangfold, både i Norge og gjennom internasjonalt arbeid». Dessverre glemmer KRF at dyrene også er en del av naturen de vil bevare. Selv om de mener at «Norge skal ta sin naturlige del av ansvaret for levedyktige bestander» av rovdyrene, vil de ha «raske uttak av skadedyr», en «mer effektiv lisensjakt på jerv» og «forhindre at bjørn, ulv, jerv og gaupe etablerer bestand utenfor kjerneområdene».

Etter at KrF kom i regjering i 2019, brukte de det nyvunne rampelyset til å gå til angrep på miljøbevegelsen og dyrerettighetsbevegelsen for å «likestille dyr med mennesker», hvilket i sin tur ville «senke menneskeverdet» ifølge KrF. Dette tok NOAH til motmæle mot i avisspaltene. KrF har kun stilt ett spørsmål om dyr i Stortinget, hvor de etterlyser helikopterjakt på jerv. Men de har fremmet et representantforslag om behov for gjeninnføring av forbud mot 19 reptilarter i Norge.

KrF kan ikke på samme måte som Høyre og FrP gis pluss-poeng for avviklingen av pelsnæringen, selv om Bollestad var utøvende minister. Dette vedtaket var godt på plass før KrF kom inn i regjering. KrF har aldri vært et godt parti for dyrene, men har dessverre blitt enda dårligere etter at den konservative fløyen vant frem i partiet for noen år siden. Fordi de har vært med i en regjering som avviklet pelsdyroppdrett, får de en høyere rangering enn SP – men det blir ikke mer enn 2 av 10 poeng denne gangen.

Høyre 5/10: Partiet midt i mellom

Høyre fremstår nå som det av de fire større partiene som er det tryggeste valget for dyr og natur. Dette sier ikke så mye om Høyre, men svært mye om den destruktive treparti-koalisjonen SP, AP og FrP på Stortinget. I sak etter sak har disse tre partiene dratt natur-politikken i negativ retning. Dette gjenspeiles også i disse partienes programmer. Høyre, derimot, er ordknappe om mange av de samme teamene.

Dyrevelferd var i ferd med å forsvinne helt fra Høyres program. NOAH presset på for å hindre dette, og i tolvte time kom flere punkter inn. Men Høyre har kun noen punkter under kapittelet «Jordbruk»; «høye krav til dyrevelferd for alle husdyrslag»; øke strafferammen og bøtesatsene for brudd på dyrevelferdsloven; gjøre det lettere å frata folk rett til å eie eller drive med dyr etter lovbrudd; og «styrke og videreutvikle et landsdekkende dyrepoliti».

 Høyre prioriterer dessverre altfor ofte næringsliv fremfor natur. 

Når det gjelder landbruket og matbransjen ønsker de «økt norsk grøntproduksjon», og de vil også «øke salget av frukt og grønt». De vil «utrede en CO2-merkeordning på alle varer, slik at forbrukere kan ta mer informerte valg», noe som vil fremme plantebasert mat. Høyre vil «kreve at kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige virksomheter legger bærekraftsmålene til grunn for sitt arbeid».

En hund står i mørkt rom og ser til siden
Foto: iStock

I 2017 foreslo regjeringen, bestående av Høyre og FrP, i Jordbruksmeldingen, at det bare skulle være opplysningskontoret for frukt og grønt som skulle finansieres gjennom statlig tilrettelegging. Høyre er uklare om landbrukssubsidier, men har som «målsetting at bondens vesentligste inntekter skal hentes fra markedet». Samtidig legger de føringer som fort kan gi mer intensiv stordrift med dyr, som at «konsesjonsgrenser og kvoteordninger for produksjon i jordbruket gjennomgås og optimaliseres med hensyn til (…) lønnsomhet», og «innrette tilskudd» for «mest mulig effektiv drift».

Det samme gjelder fiskeoppdrettene, hvor de ønsker vekst, oppdrett av nye arter og å avsette nye arealer for havbruk. Høyres fiskeriminister gikk i 2021 inn for femdobling av oppdretten. Høyre prioriterer dessverre altfor ofte næringsliv fremfor natur – selv om de ønsker å «vedta en nasjonal plan for restaurering og bevaring av natur- og artsmangfold», og at de slår fast at «klimaproblemene er vår tids største utfordring».

De vil «redusere muligheten statlige myndigheter, herunder statsforvalteren, har til innsigelser i saker som er viktige for lokalsamfunnene»; «styrke eiendomsretten og gi grunneiere økt innflytelse på forvaltning, regulering og bruk av arealer, også i verneområder» og «definere jakt, fiske og utmarksopplevelser som næring». Dette er grep som vil kunne ha alvorlige konsekvenser for de ville dyrene. Høyre har valgt å være vage på rovdyrvern.

Gjennomslag for dyrevelferd må belønnes, men samtidig er Høyres program i seg selv lite å skryte av.

De vil «føre en rovviltpolitikk som ivaretar tryggheten til enkeltmennesker og lokalsamfunn, og bidrar til at bærekraftige rovviltbestander ivaretas». Samtidig har de unngått den innebygde motsetningen som flere andre partier har, da de ikke forplikter seg til å øke utmarksbeite med subsidier.

På noen punkter er programmet knappere og dårligere enn sist, det mangler for eksempel fokus på kjøttkutt. På rovdyr er det en fordel at de sier mindre, men ville dyr er overlatt mer eller mindre til grunneiernes nåde. Som regjeringsparti i to perioder, har Høyre naturlig nok vært ganske fraværende med spørsmål, interpellasjoner og representantforslag.

De har likevel stilt et skriftlig spørsmål om oppfølging av dårlig dyrevelferd i svinenæringen. Til Høyres fordel taler det at de har vært det ledende partiet i tidenes mest dyrevennlige regjering. Selv om Venstre har æren for å prioritere dyrene i forhandlingene, har Høyre æren for at de har latt gode forslag, som nedleggingen av pelsnæringen, få gjennomslag. Dette er ingen selvfølge: AP, som største parti i rødgrønn regjering, lot heller SP få gjennomslag i trenering av pelssaken, til tross for at de hadde programforpliktet seg til det samme avviklings-standpunktet som SV.

Gjennomslag for dyrevelferd må belønnes, men samtidig er Høyres program i seg selv lite å skryte av. Høyre ender på en bedre poengsum enn flere av de andre partiene, rett og slett fordi de andre har mer uttalt negativ politikk for dyr. Dermed blir Høyre partiet i midten: De ender på 5 av 10 poeng.

FrP 4/10: Et par lyspunkter i et trist program

Fremskrittspartiet har stort engasjement for spesifikke dyrevelferdssaker – for eksempel dyrepoliti. Men det er stor forskjell på partiets innsats for familiedyr på den ene siden og ville dyr og landbruksdyr på den andre. FrP har et delkapittel om «Dyrevelferd og forbrukersikkerhet» under «Markedsøkonomi og næringsliv».

Som for Høyre er vekten på lovbrudd; personer som «ikke er skikket» skal miste retten til å ha dyr; de vil ha «operativt dyrepoliti i hele landet» og mener dette bør overta for Mattilsynet samtidig som de vil ha et «mattilsyn som fungerer»; de vil «gi strengere straffer» for dyremishandling; og ønsker «at det stilles strenge objektive krav til dyrevelferd i alt dyrehold inklusive transport og slakting». FrP nevner også dyrepoliti under kapittel om politi.

De vil «ikke tillate import av kjøtt fra produksjonsdyr som er slaktet uten bedøvelse».

Derimot er de blant partiene med en negativ holdning til sjøpattedyr. Disse omtales som «ressurser» som «må beskattes», og FrP mener det «må arbeides internasjonalt for å få på plass løsninger som sikrer muligheten for eksport av sjøpattedyr». FrP vil basere landbruket på «markedsøkonomiske prinsipper». De mener dagens system med «massive overføringer» ikke fungerer og vil «gradvis gjennomføre reduksjoner i næringsoverføringene». Men de vil likevel at «tilskuddstaket fjernes» – hvilket betyr at desto flere dyr bønder har, desto mer subsidier får de. FrPs forhold til landbrukssubsidier er derfor selvmotsigende.

Det er stor forskjell på FrPs innsats for familiedyr på den ene siden og ville dyr og landbruksdyr på den andre.

FrP vil også avvikle produksjonskvoter og konsesjonsbegrensninger i antall dyr. De vil ha «fritt marked». De har likevel tatt hintet fra NOAH om at dette strider mot strenge regler for dyrevelferd, og har tilføyd følgende i landbrukskapittelet: «Dyrevelferd bør reguleres i et slikt handelssystem.»

Frp nevner «satsing på planteprotein» uten at de sier om dette er til fôr eller menneskemat. FrP var i 2017 med å foreslå at det bare skulle være opplysningskontoret for frukt og grønt som skulle finansieres gjennom statlig tilrettelegging. Men de nedsnakker kjøtt-kutt: De vil «motsette seg en politikk som bygger på å plage egne innbyggere med symbolpolitikk som har liten eller ingen påvirkning på globale utslipp, men gjør hverdagen vanskeligere for folk flest», og nevner her spesifikt avgift på kjøtt.

Det kan jo tenkes at innbyggere plages mer av at dyr masseproduseres uten hensyn til deres egenverdi, eller av de store klima- og miljøkostnadene dette medfører. For fiskeoppdretten vil FrP ha «økt ekspansjon» og oppdrett av nye arter, og de vil endre beregningene for «maksimalt tillatt biomasse» i merdene for å øke produksjonen. FrP hevder at «vern gjennom bruk» er veien å gå, og vil til og med «være med å vurdere opphevelse av allerede vedtatte verneområder».

FrP omtaler de truede rovdyrene under kapittelet «Landbruk», og det forteller mye om prioriteringene. FrP konstaterer at de ønsker en norsk fauna uten ulv, ved at de vil ha «opprettholdt en bestand» av alle rovdyrene – uten å liste ulv. De vil avvikle kjerneområder for rovdyr; «samordne forvaltning av rovdyr og landbruk»; gi lokale myndigheter ansvar for rovdyrforvaltningen; tillate skyting av rovdyr bare de «kommer inn på innmark» og ikke lar seg skremme; og «evaluere rovdyrforlikene» – som trolig ikke betyr flere rovdyr i norsk natur.

Foto: Hege Jensen

De presiserer at de ønsker den svært uetiske jaktformen «løs på drevet halsende hund» brukt på ulv. De sier også om ville dyr at de vil ha jakt i helligdager, og vil ha «kvotejakt der hvor dette ikke truer den totale bestandens overlevelse». Dette er et svært merkelig punkt, som kan tolkes til at de vil ha vanlig rekreasjonsjakt på store rovdyr, dersom de ikke er globalt truet. Men punktet spesifiserer ikke rovdyr, så i teorien betyr dette at FrP vil ha jakt på alle dyr – fra rødstrupe til piggsvin – dersom ikke den globale bestanden av dyret trues. Det vil i så fall bryte med de fleste nordmenns ønsker, så vel som lover og regler på området…

På Stortinget har FrP stilt 21 spørsmål til Stortinget om dyr – 13 av disse er positivt ladet, mens 4 er negativt ladet om rovdyrene. De har fremmet representantforslag om intensivering av bruk av dyr og «mer effektiv» forvaltning av ulv, men ingen for dyrevelferd.

På den ene siden har FrP samarbeidet svært godt med NOAH i de sakene de selv brenner for – som dyrepoliti og en dyrevennlig hundelov. De har også deltatt i en regjering som har gjort viktige grep for dyrevelferden i Norge. På den annen side har deres program forverret seg drastisk for ville dyr. Det trekker også ned at de aktivt nedsnakker tiltak som kan hindre lidelse for landbruksdyr, slik som kjøtt-kutt.

De vipper mellom 4 og 3 poeng, men ender på 4 av 10 poeng fordi de har vært med på gjennomføring av viktige vedtak for dyrene i regjering.

Sp 1/10: Norges mest dyrefiendtlige parti

Senterpartiet har – både i posisjon og opposisjon – opp igjennom årene fremmet næringers særinteresser foran miljø og dyr i sin politikk. SP skriver under kapittelet «Jordbruk» at de vil «arbeide for at norsk landbruk også i fremtiden skal ha dyrevelferd i verdenstoppen basert på kunnskap om dyras behov». Problemet er bare at Norge ikke har dyrevelferd i verdenstoppen, og det har SP aktivt bidratt til. SPs program fremstår som lovprisning av status quo heller enn løfter om forbedring.

SP vil øke norsk matproduksjon basert på dyr – både til havs og på land. De vil gjøre matproduksjonen mer «klimaeffektiv» og er opptatt av at utslipp skal måles «per produsert enhet». Dette vil innebære å presse husdyrene til å produsere mer, på kortest mulig tid. De hevder at «norsk kjøttproduksjon fra storfe og småfe er et viktig globalt bidrag til en mer klimavennlig matproduksjon», til tross for at denne produksjonen har høyest klimagassutslipp av all matproduksjon i Norge.

Når det er sagt, finnes det noen få lysglimt i partiets program, blant annet vil de satse på mer produksjon av grønnsaker, frukt og bær for å styrke norsk selvforsyning og dekke forbruksveksten av disse varene, øke norsk kornproduksjon og legge til rette for at «etterspørsel av ferdigmat og vegetarmat bør dekkes av norske produkter».

At SP erkjenner den voksende vegetartrenden er et positivt skritt. Men SP vil også ha økte kjøttsubsidier – de vil «sikre at beitemark er i bruk og stimulere til økt beiting» og mener at både beitetilskudd og husdyrtilskudd «må økes». SP mener at det er store muligheter for vekst i havbruket og de vil legge til rette for dette. De vil ha oppdrett av nye arter, fangstbasert akvakultur og levendelagring av villfisk, men på den positive siden også tang- og tareproduksjon.

Senterpartiet vil «begrense omfanget av marine verneplaner» og konstaterer at «havområdene skal som utgangspunkt benyttes til bærekraftig matproduksjon og fangst av viltlevende arter.» Programmet bærer tydelig preg av partiets negative holdning til vern av natur, og deres ønske om at lokalt selvstyre skal overstyre nasjonale og internasjonale for pliktelser på naturvern. Når det gjelder vern mener de at «vern gjennom bruk» er eneste løsning og at vi ikke kan «frede oss fram» til bærekraftig utvikling. Men på tross av sin negative holdning til vern for bevaring av natur og dyr, har Senterpartiet ingenting imot å «verne om jakt, fangst og fiske».

Videre vil partiet satse stort på intensivering av skogbruket, gjennom utbygging av skogsbilveier, tettere planting og gjødsling. SP har et eget kapittel på to hele sider om rovdyr – med utelukkende negativ vinkling. De vil «opprettholde utstrakt beitebruk og annen utmarksbruk i hele landet», og mener «jaktinteressene som berøres av rovviltforvaltningen er betydelige. Disse er i dag særlig rammet innenfor ulvesonen».

Ikke overraskende vil SP styrke rovviltnemndenes fullmakter, etablere nye bestandsmål for alle store rovdyr, flytte den statlige rovviltforvaltningen til Landbruks og matdepartementet, ha stående fellingstillatelse på rovdyr i beitesesongen, og sikre at det ved «uttak av skadedyr» er mulig å bruke alle tilgjengelige tekniske hjelpemidler, samt tillate bruk av løshund ved skade og lisensfelling og sørge for at slike hunder kan trenes i Norge. De presiserer at de vil ha bestandsmål som er maksimumsmål, og vil ha støtteordninger for lisensjegere. De vil også ha jakt på ørn. Rovdyrpolitikken står ikke i stil til formuleringen «utrydding av dyre- og plantearter forårsaker uopprettelige skader», som også står i programmet… SP jobbet aktivt mot fremskritt for dyrene da de var i regjering. I opposisjon har de brukt mye taletid på direkte nedsnakking av dyrevern og rovdyrvern, og drevet regelrett mobbing av de som velger å ikke spise dyr.

Foto: Miljødirektoratet

SP har også utmerket seg med fiendtlige utspill rettet mot NOAH. I Stortinget har de fremmet 10 representantforslag om mer skyting av rovdyr. SP er det mest aktive partiet når det kommer til spørsmål som berører dyr – men spørsmålene har overveiende negativ vinkling- bl.a. 69 om mer skyting av rovdyr og to hvor de fremmer jakt med pil og bue. Senterpartiet har i tale og handling vist at deres primærformål er å fremme næringer som utnytter dyr, og de har notorisk motsatt seg fremskritt for dyrevelferd. Noen fagre ord i programmet endrer ikke dette. Men SP får likevel 1 av 10 poeng for deres erkjennelse av at landbruket må satse mer på plantebasert mat.

Hvilken regjering er best for dyrene?

NOAH arbeider for bedre dyre-politikk i alle partier. For å oppnå fremskritt for dyrene, er det viktig å kunne jobbe med alle partier og regjeringer. Men i det norske politiske landskapet har ett parti over de senere årene i stadig større grad profilert seg på å være imot dyrs rettigheter og vern av dyr og natur.

Dette partiet har avvist møteforespørsler fra NOAH, og har isteden negativt karakterisert både NOAH og andre organisasjoner som jobber for dyr. Partiet har også avslørt sin udemokratiske side ved å gå hardt inn for å frata NOAH statsstøtten, fordi vi jobber for vern av rovdyrene og redusert kjøttforbruk. Dette partiet er Senterpartiet – som også skårer lavest både i denne kåringen og kåringen før forrige valg.

NOAHs vurdering er at partiet ofte oppfører seg som en interesseorganisasjon for næringsinteresser, snarere enn et ansvarlig politisk parti. Ikke desto mindre ligger de nå an til å få makt over dyrene – igjen. NOAH kan ikke legge skjul på at SP i mat- og landbruksdepartementet vil være en stor fare for dyrene. Ville de også få makt over rovdyrene, slik de agiterer for, står vi i en uholdbar situasjon.

I en AP/SP-regjering kan man ikke lukke øynene for at SP igjen vil kunne få stor makt over dyr og natur. AP har i Stortinget vist at de ikke har satt foten ned for SPs natur og dyrefiendtlige forslag. Det lover dårlig for en slik regjering. Spørsmålet er om SV, MDG og Rødt vil bli store nok til å kunne påvirke politikken for dyr og naturmangfold – og ikke minst om de vil prioritere det.

Finnes det andre muligheter på venstresiden? MDG har gått ut og bedt AP bytte ut SP med dem selv, i en regjering med AP, SV og MDG, med støtte fra Rødt. I en slik regjering ville ikke AP kunne ignorere verken dyrs rettigheter eller naturmangfold. Men hvor realistisk er dette?

Venstre har den beste politikken for dyr på borgerlig side – og er i denne kåringen et av de to beste valgene for dyr totalt sett.

Per nå ville det utgjort en klar mindretallsregjering. Det er vanskelig å se for seg særlig støtte fra andre partier enn Venstre, når det kommer til spørsmål rundt dyr og natur. Så, hvis man bryr seg om dyr og natur, og samtidig ønsker en rødgrønn regjering, bør man gjøre sitt til at et av de tre «små» partiene med en anstendig politikk på området, blir større.

Hva med en fortsatt borgerlig regjering? Den nåværende regjeringen har vist at de kan prioritere dyrene. Venstre har den beste politikken for dyr på borgerlig side – og er i denne kåringen et av de to beste valgene for dyr totalt sett. Høyre kommer best ut av de «store» partiene.

På flere områder handler det om at manglende engasjement er bedre enn et aktivt engasjement for dårligere politikk… Tross FrPs hjertesaker, har de lite å bidra med på de områdene der flest dyr lider og dør; landbruket og utnyttingen av ville dyr. KrF er også blant de dårligste partiene for dyrene. Men både FrP og KrF har trolig andre saker som de heller fremmer i forhandlinger, enn mer utnytting av dyr. Dette skiller dem fra SP. Trenger en borgerlig regjering KrF og FrP? Sannsynligvis, men MDG setter døren på gløtt for borgerlig samarbeid dersom de ikke får gjennomslag hos AP. På samme måte som AP, har imidlertid ikke Høyre åpnet for MDG.

Både Høyre/Venstre/MDG og AP/SV/ MDG har potensiale til å bli gode regjeringer for dyrene. Om ikke velgerne gir sine stemmer til noen av de fire beste partiene i NOAHs kåring, blir imidlertid neppe noen av de to scenarioene aktuelle. Da risikerer man at det er SP som kan velge og vrake isteden – og bringer ut det verste i både KrF, AP, FrP og Høyre, mens MDG, Rødt og Venstre settes på sidelinjen, og SV får alt for mange saker å sloss om slik at dyrene lett kan bli nedprioritert igjen. Nylig har også KrF antydet at de ønsker å samarbeide med AP og SP.

Et slikt samarbeid mellom de tre partiene som er lavest rangert i NOAHs kåring, vil kunne bety en katastrofe for både dyr og naturmangfold. NOAH har jobbet hardt overfor partiene for at flest mulig skal bli best mulig. Det er viktig for oss at det finnes alternativer over hele den politiske skalaen for de som vil stemme dyrevennlig – og heldigvis gjør det det.

Vår oppfordring er å bruke stemmeretten, og bruke den på partier som er villige til å prioritere dyr og natur. Vi er mange som er lei av at dyrene blir nedprioritert. Mange er frustrert over at truede ville dyr skytes, at dyr i fangenskap lider og at dyremishandling ignoreres. Mange synes fremskritt for dyr og natur går for langsomt. Er du blant dem som synes det, er det viktig at du stemmer for dyrene. Uten at mange nok velgere setter dyr og natur høyt, får vi heller ikke en regjering som gjør det.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2021.

NOAH jobber for sterkere rettsvern og økt respekt for alle dyr! Du kan støtte vårt viktige arbeid ved å bli medlem