Sterke stemmer mot vold

“Det betyr mye at vi i dag står sammen og viser at vi er mange som bryr oss om hva dyr blir utsatt for.” NOAHs leder Siri Martinsen åpner med dette det som skulle vise seg å bli den hittil største markeringen for dyrepoliti. Hun må snakke høyt for at ordene skal nå ytterkantene av menneskemengden som har møtt opp, hele 4000 mennesker står samlet bare i Oslo – i tillegg telles ytterligere 1500 i de åtte andre byene markeringen ble holdt; Tromsø, Trondheim, Bergen, Stord, Stavanger, Kristiansand, Lillehammer og Leknes i Lofoten.

Det er 4. oktober, og den internasjonale “Dyrenes Dag”. En elektrisitet i folkemengden kan føles, og nysgjerrige forbipasserende stopper ved NOAHs stand for å spørre hva som skjer, og tar imot NOAHs løpeseddel “Dyrepoliti i Norge NÅ”, som er blitt delt ut i tusentall siden den ble trykket i høst. Det er ingen tvil om at temaet rører og opprører mennesker. Dette samler mennesker på tvers av alder og politisk tilhørighet, i stor enighet: Vi har et problem når de svakeste, som kanskje trenger lovens beskyttelse aller mest, blir systematisk nedprioritert.

Med én stemme

Enkeltpersonene i den enorme folkemengden har mange ulike grunner til å være der. Men enten de er kommet fordi de selv har opplevd at et dyr de kjente ble utsatt for vold, har mistet et familiedyr som følge av kriminalitet, eller var der for å representere de som ikke kan si ifra selv; alle deler den samme utålmodigheten. Alle snakker med samme stemme: Det er ikke greit at vold mot dyr overses i rettssystemet.

2014 har vært preget av et høyt antall anmeldelser fra NOAH og mange mediesaker som har omhandlet vold mot dyr. Alle typer dyr har vært representert – de artene som NOAH har levert inn flest anmeldelser for har vært katter, hunder, sauer og måker. Familiedyr og ville dyr blir oftest utsatt for sadistisk vold, dyr i produksjon blir oftest utsatt for grov vanskjøtsel som f.eks. ihjelsulting. Til sammen utgjør de over 70 saker hittil i år. Hver enkelt anmeldelse beskriver en tragisk skjebne for et eller flere dyr, hvert papir har en historie bak seg. Og hver henleggelse vi mottar som svar, betyr at en overgriper går fri og nye dyr settes i fare.

«Forskning viser at når vi går til grupper som står for veldig alvorlig kriminalitet, som seriedrap, eller de som har vært involvert i skolemassakre, så er andelen høyere av de som tidligere har utøvet vold mot dyr. Det ser ut som at jo mer alvorlig vold, jo større andel har vært involvert i dyremishandling.»
– Ragnhild Bjørnebekk, voldsforsker på Politihøgskolen

NOAH har gjennom året intensivert arbeidet for dyrepoliti – med nytt materiell, ny informasjonsnettside (www.dyrepoliti.no), mange politiske møter og informasjonsmateriale til politikere, fokus på temaet i media og ikke minst denne landsdekkende markeringen for dyrepoliti. I God Morgen Norge var NOAH tilstede med Siri Martinsen og Shabana Rehman, som nettopp hadde tatt til seg to kattunger som var dumpet langs en bilvei ved siden av sin døde mor. De satt fokus på viktigheten av å varsle, og at også det å dumpe dyr er et lovbrudd som ofte fører til lidelse. I Verdibørsen var NOAH i debatt med Høyre, og prøvde å få partiet til å se at en bevisstgjøring om vold mot dyr innenfor politiet, også må oppmuntres av politikerne. Både NRK Dagsrevyen og TV2 Nyhetskanalen dekket markeringen, sammen med en rekke andre medier – og store deler av den norske befolkning fikk dermed se det store engasjementet for dyrene.

Engasjement som ikke lar seg kneble

NOAHs markering var samlende for alle som i lang tid har følt frustrasjon over de gjentagende grove mishandlingssakene som har rammet dyr. I juli ble en hund funnet druknet i Moss med en sementblokk festet til båndet. NOAH anmeldte saken og fikk raskt tips om gjerningsperson. Vedkommende uttalte seg også til mediene og sa “jeg druknet den fordi det var den mest humane måten”. Representanter fra NOAH og flere hundre personer fra lokalbefolkningen deltok på en spontant minnemarkering for Lucas, som hunden het, for å protestere mot bagatelliseringen av kriminalitet mot dyr.

Hele 4000 mennesker står samlet bare i Oslo – i tillegg telles ytterligere 1500 i de åtte andre byene markeringen ble holdt; Tromsø, Trondheim, Bergen, Stord, Stavanger, Kristiansand, Lillehammer og Leknes i Lofoten.

I august samlet nærmere 1000 mennenesker seg i Hellestø til nok en spontan minnemarkering i protest mot at hunden Tønes ble skutt foran øynene på eieren fordi den var løs på en saueeiers område. NOAH anmeldte også denne saken, da de faktiske forhold og uttalelser fra begge parter som ble lagt frem, vitnet om at hunden hadde vært ved sin eier og ikke skadet noen, før den ble skadeskutt to ganger og døde i smerter foran eieren.

Men det stadig tydeligere folkeengasjementet for dyr som ble utsatt for lovstridig vold, vekket også harme. En journalist skrev kronikk om at det er “på grensen til det usmakelige” å ha minnemarkeringer for dyr som er ofre for vold når også mennesker utsettes for vold, og at “dyrene er til for å tjene et formål”.^[1]NOAH var snart på banen med et forsvar for de som engasjerer seg: “Enhver bør holde seg for god til å bruke humanitære tragedier i forsøk på å kvele annet viktig engasjement”, skrev Siri Martinsen i sin kronikk.^[2]

2014 har vært preget av et høyt antall anmeldelser fra NOAH og mange mediesaker om vold mot dyr.

Flere kommentatorer diskuterte saken og det ble TV-debatter hvor NOAH deltok. Kritikken prøvde å sette engasjement for dyr opp mot det å bry seg om mennesker, men det lyste tydelig gjennom hva som lå under: Et ønske om å kneble engasjementet for dyr som med ett ble for stort og påtrengede. Samme kommentator som fordømte medfølelse med dyr, forsvarte i en tidligere kronikk det å bruke tid og penger på fotball-VM, selv om han satt det opp mot menneskelig lidelse.^[3] For denne type kritikere handlet det ikke om å fremme medfølelse med mennesker – men å hindre medfølelse med dyr.

Men engasjementet lot seg ikke kneble. Det er for mange som nå ser at empati med dyr og mennesker henger sammen – og at dyrene er viktige i seg selv.

En felles kamp

Flere av de som ser denne klare sammenhengen er blant fagpersonene som står på scenen på NOAHs markering. Det er et unikt oppbud av appellanter, som ville vært selvskrevne på enhver konferanse om temaet vold mot dyr og mennesker. Men NOAH har tatt denne kompetansen ut på gaten, foran publikum og den folkevalgte forsamling – slik at alle skal få høre det de har å si.

Den første appellanten, Hanne Kristin Rohde, har bakgrunn nettopp fra en av de mest krevende jobbene innenfor politiet: “Som leder for seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo, så vi også at det ikke var sjeldent at det var mennesker som hadde begynt med dyremishandling som endte opp med å begå den mest alvorlige kriminalitet, som voldtekt og drap”.

Hver enkelt anmeldelse beskriver en tragisk skjebne for et eller flere dyr, hvert papir har en historie bak seg. Og hver henleggelse vi mottar som svar, betyr at en overgriper går fri og nye dyr settes i fare.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk fra Politihøgskolen bekrefter dette i sin tale: “Forskning viser at når vi går til grupper som står for veldig alvorlig kriminalitet, som seriedrap, eller de som har vært involvert i skolemassakre, så er andelen høyere av de som tidligere har utøvet vold mot dyr. Det ser ut som at jo mer alvorlig vold, jo større andel har vært involvert i dyremishandling.”

NOAH har lenge vært klar over disse sammenhengene, og viktigheten av at fagmiljøer som jobber for å verne dyr og verne mennesker jobber sammen. Derfor er Audhild Øyaas, leder ved det eneste krisesenteret i Norge som også tar imot dyr, en viktig appellant.

«Som leder for seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo, så jeg også at det ikke var sjeldent at det var mennesker som hadde begynt med dyremishandling som endte opp med å begå den mest alvorlige kriminalitet, som voldtekt og drap.»
– Hanne Kristin Rohde, tidligere politileder

Krisesenteret i Orkdal har valgt å ta imot både hunder, katter, kaniner og andre dyr, nettopp fordi mange mennesker som er utsatt for vold drar tilbake til voldsutøveren for å redde familiens dyr, som også blir utsatt for vold. Voldsutøvere kan også gjerne bruke vold mot dyr som et våpen for å nå sitt egentlige offer: “Ved første kontakt med kvinnene spør vi: har du et dyr hjemme som du er bekymret for? På denne måten så kan vi kanskje bidra til å spare dyr og mennesker for lidelser. Vi er glad for at det endelig forskes på sammenhengen mellom vold mot mennesker og vold mot dyr også i Norge. De som ikke greier å si ifra selv, har behov for at vi andre står på barrikadene og kjemper for dem”, sier hun lavmelt, men tydelig.

Vold mot dyr = hærverk?

Foran scenen står over 40 av NOAHs frivillige i formasjon med plakater. På flere av plakatene kan man lese reelle straffer som er gitt for hærverk på gjenstander sammenlignet med straffer som er gitt for vold begått mot dyr. På en plakat står det: “Straff for å slå ihjel en katt: 7000 kr. Straff for å urinere på gaten: 8000 kr.”^[4] Bak tallet er historien om katten Pontus, som naboen brutalt slo gjentatte ganger med en planke til han døde, fordi katten hadde irritert ham. Boten var for “skadeverk”.

På en annen plakat står det: “Straff for å koke 1000 kyllinger levende: Saken henlagt. Straff for å stjele et marsipanbrød: 6000 kr.”^[5] De 1000 navnløse kyllingene fikk en enda mer smertefull død enn vanlig på grunn av slakteriets lovbrudd. NOAH anmeldte saken, Mattilsynet gjorde det ikke.^[6]

Ved å likestille vold mot dyr med hærverk eller skadeverk, forteller rettssystemet oss at dyr er gjenstander. Ikke sjelden blir vi fortalt at de er mindre verdt enn gjenstander. Det ble hunden Tønes skjebne; saken ble henlagt til tross for den lidelse mannen som skjøt påførte både hunden og eieren. I hunden Lucas´ tilfelle venter vi fortsatt på avgjørelsen.

Samfunnsdebattant Shabana Rehman går rett til kjernen i sin appell: “Å skade et dyr, er ikke hærverk. Det er en voldshandling som må ansvarliggjøres og straffeforfølges. Vi må ha nulltoleranse for vold mot dyr, det er så enkelt.” Før Rehman begynte å engasjere seg for dyr gjennom NOAH, var hun lenge kjent for sitt engasjement mot vold mot mennesker – det er med bakgrunn i den erfaringen og innsikten hun sier sine avsluttende ord: “Å engasjere seg mot vold i alle former er ikke konsekvent når vi ikke tar med dyrenes rettigheter.”

Mot til å si ifra

NOAH er takknemlige for at flere melder fra om dyremishandling. Dette er et tegn på at flere tør stå opp for dyrene – for ofte er det betydelig mot som kreves. Vi vet at noen av anmeldelsene har kostet mye av enkeltpersoner, at det har krevd mot å komme til NOAH med saken. Å bli møtt med henleggelse fra politiets side, er tragisk for de som våger å stå frem som varslere.

«Ved første kontakt med kvinnene spør vi: har du et dyr hjemme som du er bekymret for? På denne måten så kan vi kanskje bidra til å spare dyr og mennesker for lidelser. De som ikke greier å si ifra selv, har behov for at vi andre står på barrikadene og kjemper for dem.»
– Audhild Øyaas, leder ved Krisesenteret i Orkdal

En av de som har turt, er skoleeleven som i sommer sendte NOAH en snapchat-film av to gutter som tråkket ihjel en måke med vilje.^[7] Det er en klart ulovlig handling, men de involverte sendte beviset rundt til venner og bekjente som skryt. Èn reagerte, og meldte fra til NOAH. Saken er ennå ikke avgjort.

Nylig anmeldte NOAH en kattemishandlingssak i Ålesund.^[8] Katten hadde kommet hjem med tykke lag tape rundt kroppen. Også eierne sa fra til politiet. 12 dager senere kom henleggelsen av saken. Ikke lenge etter blir samme katt funnet mishandlet og drept. Eierne er knust, og det er mistanke om hatkriminalitet. Hvilket signal hadde det gitt til potensielle voldsutøvere om den første saken ble etterforsket snarere enn henlagt? Kunne tragedien vært unngått?

Dyremishandlingen ble filmet mens hundeeierne lo og roste hundene idet de rev i hjel dyrene, og muntre kommentarer ble stadig lagt til videoene.

De sakene NOAH har mottatt hvor varslerne føler størst ubehag knyttet til det å si ifra, har vært jaktrelaterte saker. At den man tipser om har våpen og lav respekt for levende skapninger, er en kombinasjon som mange føler sterkt ubehag ved. NOAH har fått mange tips hvor det ikke er nok informasjon til å gå videre: Folk vil si ifra, men samtidig vil de ikke gi nok informasjon i frykt for hevnaksjoner.

I sommer fikk NOAH inn flere anonyme tips om at det ble postet video og bilder av grov ulovlig jakt i lukkede grupper på facebook. Mink og rev ble revet i hjel av hunder, og fanget levende i feller for å drive hundretrening. Dyremishandlingen ble filmet mens hundeeierne lo og roste hundene idet de rev i hjel dyrene, og muntre kommentarer ble stadig lagt til videoene.

NOAH klarte å sikre materiale til anmeldelser. Tipsene vi fikk inn, resulterte i åtte anmeldelser for brudd på Dyrevelferds- loven og Viltloven.^[9] Første dom i saken ble gitt i november, hvor en av personene fikk 10 000 kroner i bot. Det er ingen stor bot for å plage dyr, men større enn mange andre bøter for dyremishandling. For tipserne er det viktig å vite at det nytter – at det er verdt å ta sjansen selv om det føles ubehagelig. Det er dette engasjementet i hverdagen, der volden plutselig oppstår, som på sikt kan redde dyr. Når man ser kriminalitet mot dyr beskrevet i en facebookstatus, når man hører noen skryte av å ha utført den – det er da det trengs mot til å si i fra.

Er det forbudt å mishandle dyr?

Det er ikke bare frykt som gjør at man ikke melder fra – av og til kan grensene mellom ulovlig og lovlig vold være uklare. NOAH får ofte spørsmål som “er dette lov å gjøre mot dyr?” eller “dette kan da ikke være lov?”.

I forkant av NOAHs markering for dyrepoliti, ble vi kontaktet av flere elever som hadde fått skoleoppgave om temaet “vold mot dyr”. En av dem stilte et spørsmål som trist nok viser hvilket signal vi som samfunn har sendt også til den yngre generasjonen: “Er det forbudt å mishandle dyr i Norge i dag?”, spurte hun.

«At politiet og påtalemyndighet nedprioriterer dyremishandlingssaker er selvfølgelig knyttet til at vi lever i en menneskesentrert samfunn, hvor dyr ikke har rettigheter. Dette gir gjennomgående dyr en lav status, og dermed har etterforskning av saker som angår dyr heller ikke status eller prioritet hos politiet.»
– Ragnhild Sollund, professor i kriminologi ved UiO

Man har lyst å si: “Selvfølgelig er det forbudt å mishandle dyr i Norge!” For svaret burde være så enkelt. Det er det ikke. For mens vi mobiliserer mot at ulovlig mishandling av dyr behandles med et skuldertrekk av rettssystemet, må vi også innrømme at hoveddelen av NOAHs arbeid går ut på å jobbe mot vold mot dyr som er helt lovlig.

Sammenhengen mellom den lovlige og ulovlige volden tas opp også på markeringen 4. oktober – bl.a. av professor i kriminologi ved UiO, Ragnhild Sollund: “At politiet og påtalemyndighet nedprioriterer dyremishandlingssaker er selvfølgelig knyttet til at vi lever i en menneskesentrert samfunn, hvor dyr ikke har rettigheter. Dette gir gjennomgående dyr en lav status, og dermed har etterforskning av saker som angår dyr heller ikke status eller prioritet hos politiet.”

«Den absolutt viktigste anledningen til at vi er her i dag, er at vi må forandre vårt syn på dyr, det at dyr ses på som ting og eiendeler. Vi må gi dyr status som individer i lovverket, som de levende, følende individer de er. Vi må oppgradere dem.»
– Eva Diesen, voldsforsker ved Uppsala Universitet, Sverige

Også voldsforsker Eva Diesen, som hadde kommet fra Uppsala Universitet i Sverige for å stille opp på markeringen, la vekt på hva den ulovlige kriminaliteten forteller oss om samfunnets dyresyn: “Den absolutt viktigste anledningen til at vi er her i dag, er at vi må forandre vårt syn på dyr, det at dyr ses på som ting og eiendeler. Vi må gi dyr status som individer i lovverket, som de levende, følende individer de er. Vi må oppgradere dem.”

Politisk ansvar

Eva Diesen forteller videre om hvordan Djurpolisen i Sverige har bidratt til at mye av den ulovlige volden blir tatt på alvor og forhindret. Gjør fagfolkenes råd inntrykk på de politiske appellantene NOAH har invitert til markeringen?

Fremskrittspartiets Helge Thorheim, stadfester at: “Et dyrepoliti er ikke bare fornuftig, det er rett og slett nødvendig. FrP kjemper hardt for å få dette på plass.” Abid Raja fra Venstre lover å lytte til folkemengden selv om Venstre ikke har programfestet dyrepoliti: “Jeg ser alle dere som står foran meg her, for dyrepoliti i Norge nå. Og jeg lover at jeg skal ta med dette innspillet videre. Jeg vil benytte anledningen til å takke NOAH for å sette fokus på denne viktige problemstillingen!”

Foto: Erling Pande BraathenMen regjeringspartner Høyre har ikke helt sett hva dyrepoliti betyr – til tross for at NOAH har understreket at det handler om å styrke politiets evne til å ta vold mot dyr alvorlig. Til slutt fikk vi likevel stortingsrepresentant Stefan Heggelund med på appell – for også i Høyre mener flere at vold mot dyr er viktig: “Det er på tide at det kommer en samfunnsendring hvor vi sier at vi skal ha respekt for dyrs egenverdi!”, sier Heggelund, og trekker også linjene fra ulovlig vold til legitimert vold: “Så vidt jeg vet er jeg Stortingets første vegetarianer. Og derfor har jeg bare lyst å komme med det hjertesukket, at det engasjementet man har for dyrevelferd – det kan også gjenspeiles i det du har på tallerkenen.”

Opposisjonen er representert ved SVs Bård Vegar Solhjell og MDGs Une Aina Bastholm blant appellantene. Solhjell kommer tilhørerne i møte: “Det jeg nå tar med meg tilbake til SV er en klar utfordring: Vi må sørge for at politiet opprioriterer dyrevelferd.” Bastholm bringer debatten rett inn i budsjettforhandlingene: “Vi i MDG foreslo allerede i fjor å sette av penger til å finne ut hvordan en dyrepolitiordning skal se ut i Norge. Mens vi står her, sitter de og forhandler om budsjettet i regjeringa med samarbeidspartiene. Husk da å sette av penger til dyrepoliti!”

For få uker siden kom budsjettforslaget – og selv om politiet fikk mer penger, var ikke dyrepoliti eller kriminalitet mot dyr nevnt med et ord eller en sum. Hvorfor hadde ikke FrP fått igjennom sin hjertesak i eget departement? NOAH hadde møter med politikere, og vi stilte opp med innspill i Justiskomite-høringen. Siri Martinsen understreket der at: “vold mot dyr er alvorlig i seg selv, og i en bredere kriminalpolitisk sammenheng er det også alvorlig at den ofte henger sammen med vold mot mennesker.”

Da MDG kom med sitt alternative budsjett inneholdt dette 20 millioner til dyrepoliti – i tillegg til forslag om 400 000 til NOAHs arbeid.^[10] Men MDGs budsjett er ikke virkeligheten per idag. Og da forhandlingene mellom regjeringspartiene og Venstre/KrF var over, var fortsatt budsjettforslaget uten klare tilskudd til satsing på dyrepoliti.^[11] Det betyr ikke at en slik satsing ikke kan igangsettes med de pengene politiet allerede har fått, men det betyr at regjeringen ikke forpliktet seg til det.

Etter hvert har imidlertid etatene selv begynt å innse at de må møte folkets krav. Mattilsynet annonserte i november at de nå vil kunne gi bøter direkte til folk som bryter loven. For privatpersoner vil bøtene variere fra 3.440 kroner til 17.200 kroner, og for bedrifter fra 6.020 kroner til 1.325.500 kroner.^[12] NOAH ønsker tiltaket velkomment, men fortsatt er det behov for dyrepoliti innenfor politiet: Kriminalitet mot dyr bør også få en reaksjon fra rettssystemet, og mange saker kommer ikke til Mattilsynet før de kommer til politiet. For at overgriperne som slo ihjel naboens katt eller tråkket ihjel en måke skal hindres i å begå nye overgrep, er det politiet som må øke sin innsats. Noen der har også skjønt det.

I ryggen har vi det sterke engasjementet fra store deler av det norske folk, hvorav over 70 000 følger NOAHs Facebookside for dyrepoliti, og 5500 møtte opp i NOAHs markering på Dyrenes Dag.

Nylig fikk NOAH beskjed om at Politiet og Mattilsynet annonserer et felles fagseminar for “å gi deltakerne økt kjennskap til etterforskningsmetoder og regelverk” og “hvilke utfordringer og forventninger som er knyttet til kriminalitet mot dyrevelferd”.13) NOAH er invitert til seminaret.

Politiet og Mattilsynet annonserer et felles fagseminar om “utfordringer og forventninger som er knyttet til kriminalitet mot dyrevelferd”. NOAH er invitert til seminaret.

På 10 minutter skal vi fremlegge viktigheten av å ta vold mot dyr på alvor, og dele våre erfaringer fra de mange mishandlingssakene vi har jobbet med til politifolkene og inspektørene som i fremtiden skal jobbe med kriminalitet mot dyr i Norge. I ryggen har vi det sterke engasjementet fra store deler av det norske folk, hvorav over 70 000 følger NOAHs Facebookside for dyrepoliti, og 5500 møtte opp i NOAHs markering på Dyrenes Dag.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2014.