Senterpartiets pengesekk?

Landbruksdepartementet har ansvar for dyr og dyrevelferdsloven – derfor er det også dit NOAH må vende seg i forhold til grunnstøtte. Men den støtte som andre organisasjoner innen miljøvern og humanisme har tatt som en selvfølge og sett på som politikernes plikt å dele ut, har NOAH måttet se langt etter.

En viktig prinsippsak

Likevel har det fremstått for NOAH som stadig mer urimelig at myndighetene bruker fellesskapets penger til å støtte investeringer i nye pelsfarmer, nedslakting av seler, kjøttreklame og organiserte ulvemotstandere – men ikke én krone til dyrs rettigheter. Det er et uholdbart prinsipp at selv de mennesker i vårt samfunn som egentlig ønsker å støtte dyrs rettigheter, ufrivillig må være med på å støtte dyreutnyttende industrier og organisasjoner via skatteseddelen, mens ingen på denne måten kan bidra til arbeidet for økte rettigheter for dyr.

«Kritiske og politisk orienterte organisasjoner bør være sikret å få støtte på likt grunnlag som de organisasjonene som utfører oppgaver for myndighetene.»
– Frivillighet Norge

NOAH ønsker en endring. I flere år har vi nå søkt statlig støtte. Hvert år har landbruksdepartementet avvist eller avslått søknaden. Det er en prinsippsak for NOAH å søke støtte. Og det fremgår stadig klarere at det synes å være en prinsippsak for noen i det politiske miljø å ikke gi slik støtte.

Objektive kriterier?

Hvilke kriterier ligger egentlig til grunn for landbruksdepartementets avslag på NOAHs søknader om grunnstøtte? Det heter seg at organisasjonene som kan få støtte skal «fremme miljøarbeid, næringsutvikling og forbrukerinteresser innen jord- og skogbrukssektoren.» NOAH fremmer definitivt miljøarbeid både gjennom arbeid for vegetarisk forbruk og vern av ville dyr. NOAH ivaretar også forbrukerinteresser som vil ha alternativer til produkter basert på utnytting, og næringsutvilking for slike produkter. For å få støtte må man også «fremme positive holdninger til, og forståelse for grønne verdier hos barn, ungdom og allmennheten». Dette er NOAHs kjerneområde – å fremme respekt for natur og dyr må definitivt kunne falle inn under «grønne verdier». Vår satsing på økt vegetarisk matvalg er endog i tråd med FNs fremste miljøanbefalninger, men er tydeligvis ikke meritterende i landbruksdepartementets øyne.

«NOAH har spurt næringskomiteen om det er et slikt samfunn vi vil ha – hvor politikere selektivt kan la være å gi støtte til de som stiller de spørsmålene de synes er mest ubehagelige? Hittil har svaret stilltiende vært ja.»

Videre skal de som har rett til støtte «arbeide innenfor landbruks- og matpolitiske satsingsområder.» Departementet har selv uttalt ved flere anledninger at dyrevern er et viktig satsningsområde, og i lanseringen av dyrevelferdsloven ble det satt høye mål om at Norge skal være «best» på dyrevelferd. NOAH har med andre ord et høyt aktivitetsnivå innenfor et av departementets satsingsområder. Videre har departementet antydet at de er mest opptatt av å gi til de som ikke har andre finansieringskilder enn medlemmer – og NOAH kan kun takke medlemmer og egne aktiviteter for alle sine inntekter. Å legge til rette for frivillig, «landsdekkende engasjement», særlig hos ungdom, skal også være ekstra støtteberettigende. Igjen fyller NOAH kriteriene med landsdekkende aktivistnettverk og tilrettelegging av arrangementer som engasjerer tusenvis av frivillige over hele landet. Dermed skulle NOAH fylle de objektive kriteriene som landbruksdepartementet nevner i budsjettet.

Støtter «sine egne»

Men subjektive kriterier finnes kanskje også? NOAHs dyrerettighetsbudskap kolliderer med det Senterparti-ledede landbruksdepartementets bruksholdning til dyr. Senterpartiet er svært ivrige på å fremme meningsfeller – er de like ivrige etter å svekke meningsmotstandere? I flere år har Senterpartipolitikere på Stortinget brukt stor energi på å få statsstøtte til den rovdyrfiendtlige foreningen «Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk» (FNR). Nationen meldte 12.09.09 at FNR i tre har år fått stats-støtte «helt på tampen av budsjettbehandlingen i Stortinget, etter iherdig arbeid fra Sp- erne Ola Borten Moe og Per Olaf Lundteigen».

«Men år etter år – selv med henvisning til Brekks uttalelse om viktigheten av et mangfold av stemmer – har landbruksdepartementet og næringskomiteen avvist NOAH og dyrs rettigheter.»

FNR søkte fra miljøverndepartementet, som ikke ønsket å gi støtte fordi de mente at bl.a. eliminering av ulv i Norge, slik FNR kjemper for, ikke kunne klassifiseres som miljøvern. Hvert år hvor støtte ble gitt, ble dette gitt over landbruksdepartementets budsjett, og det er også der FNR fra 2010 fikk fast post. I den forbindelse uttalte landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp): «Det er viktig og riktig at vi har ulike innfallsvinkler i samfunnsdebatten.» Landbruksdepartementet ønsket velkommen rovdyrmotstanderne i samfunnsdebatten ved å gi 900 000 årlig. Men år etter år – selv med henvisning til Brekks uttalelse om viktigheten av et mangfold av stemmer – har landbruksdepartementet og næringskomiteen avvist NOAH og dyrs rettigheter.

Urimeligheten anerkjennes

Begrunnelser blir heller ikke gitt. Da NOAH etterspurte begrunnelse fra departementet i 2010, ble det svart at NOAH ikke ble «prioritert» og at departementet ikke kan komme med «videre utdyping». Det ble også henvist til at mange gode formål ikke fikk støtte. Imidlertid skilte NOAH seg ut – andre organisasjoner som ikke fikk støtte samme år, hadde enten betydelig lavere aktivitetsnivå (f.eks. særjournalistlag med et fåtall medlemsmøter) eller ble allerede støttet av andre departementer.

Da NOAH møtte politikere i næringskomiteen, viste mange forståelse for at avslag til NOAH ikke var rettferdig. Ett parti – Høyre – foreslo derfor statsstøtte til NOAH i sitt alternative budsjett: «Det er god grunn for å rose mange norske dyrevelferdsorganisasjoner for arbeidet de gjør med å holde fokus på dyrenes ve og vel. Høyre vil derfor i sitt alternative budsjett for 2011 (…) også bevilge 100.000 kroner til NOAH.» Høyres alternative budsjett har ingen praktisk betydning, og NOAH har ikke fått støtte. Ei heller var det foreslåtte beløp av det rause slaget, sett i forhold til det normale for støtte til organisasjoner av NOAHs størrelse og virke. Men Høyre viste med denne uttalelsen at de respekterte et viktig prinsipp: Det er ikke kun de organisasjonene som enkeltpolitikere liker, eller som fremmer meninger de enkelte partier selv har, som skal få støtte hvis målet er en bred demokratisk debatt i samfunnet. Tvert imot er Høyre ett av de partiene som NOAH sterkest kritiserer for deres dyrevernpolitikk, og i flere saker står Høyres meninger langt unna NOAHs verdier. Høyre velger å ikke la slike subjektive kriterier være førende for sine meninger om støtte. Det står det respekt av.

«Senterpartiet, som med klar og høy røst erklærte at organisasjoner bør få støtte for å fremme «ulike vinklinger» i samfunnsdebatten, har også klarest gitt inntrykk av at dyrs rettigheter ikke skal inn i statsbudsjettet så lenge de bestemmer.»

Hva så med regjeringspartiene? Ønsket ikke de å vise sin respekt for rettferdig fordeling og mangfoldig debatt? Både SVs og APs representanter virket i møter med NOAH som om de nettopp ønsket dette. Men i praksis ble ingenting gjort. Etterhvert kom det tydelig frem at Senterpartiet satte foten ned, og fikk sin vilje igjennom for å diskriminere dyrs rettigheter. Senterpartiet svarte heller ikke på NOAHs henvendelser, og var dermed det eneste partiet NOAH ikke fikk møte. Senterpartiet, som med klar og høy røst erklærte at organisasjoner bør få støtte for å fremme «ulike vinklinger» i samfunnsdebatten, har også klarest gitt inntrykk av at dyrs rettigheter ikke skal inn i statsbudsjettet så lenge de bestemmer. Rettferdighetsprinsippet gjelder for rovdyr-motstandere. Men ikke for dyrerettighetsforkjempere. Senterpartiet ser det som «riktig og viktig» å fremme utnytting av dyr. Og tydeligvis ser de det også som viktig å hindre fremme av dyrs rettigheter. Men kan de med noe som helst troverdighet komme unna med at det er riktig?

Demokratisk problem

Kritiske stemmer innenfor forskningsmiljøet antyder at statsstøtten i stadig større grad binder frivillige organisasjoner istedenfor å gjøre dem friere. Leder i Frivillighet Norge har uttalt: «Kritiske og politisk orienterte organisasjoner bør være sikret å få støtte på like grunnlag som de organisasjonene som utfører oppgaver for myndighetene.» NOAH representerer nye tanker og skarp samfunnskritikk overfor menneskers behandling av dyr. Det er et demokratisk problem dersom dette skal være en ulempe for organisasjonen.  NOAH har spurt næringskomiteen om det er et slikt samfunn de vil ha – hvor politikere selektivt kan la være å gi støtte til de som stiller de spørsmålene de synes er mest ubehagelige? Hittil har svaret stilltiende vært «ja». En slik situasjon er urettmessig og udemokratisk. Det strider mot prinsipper som alle partier har sagt seg enige i – pluralitet i samfunnsdebatten, rettferdighet og objektivitet i tildeling.

«Høyre viste med denne uttalelsen at de respekterte et viktig prinsipp: Det er ikke kun de organisasjonene som enkeltpolitikere liker, eller som fremmer meninger de enkelte partier selv har, som skal få støtte hvis målet er en bred demokratisk debatt i samfunnet.»

Alle vet at penger har mye å si for organisasjoners muligheter til å fremme sine syn. Selv om hardt arbeid og ståpå-vilje kan bringe en langt (og NOAH er eksempel på at penger ikke er eneste nøkkel for å oppnå resultater og endre holdninger), er det liten tvil om at NOAH kunne fått utført mye mer dyrerettighetsarbeid for de 900 000 som rovdyrmotstandere idag kan plusse på budsjettet. Man skal ikke måtte ha et syn på dyreetikk som landbruksdepartementet trives med, for å få like forutsetninger til å fremme meninger i samfunnsdebatten rundt dyrs rettigheter. NOAH vil ikke gi seg i kampen for å få dyrs rettigheter på statsbudsjettet.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2011.