Overgrep mot "ting": Hva skjer når dyrevernloven brytes?

av Camilla Andersson

Dyr er i det norske rettssystem definert som ting og menneskers "eiendom". Mishandling og drap av dyr, behandles som en forbrytelse mot eierens eiendom, ikke mot et levende vesen.

Overgrepet gir maksimalt seks måneders fengsel ved første gangs overtredelse. Ved gjentatt brudd på dyrevernloven er strafferammen ett år. En kan få strengere straff for å «skade» materiell på eiendom, enn om en skader dyr. Strafferammen for grovt skadeverk er nemlig fire år.

I 1995 ble 276 brudd på dyrevernloven ferdig etterforsket av politiet. Hva skjedde? Ble overgriperen tatt? Hvor strenge var straffene?

  • 5 saker ble henlagt på grunn av manglende etterforskningskapasitet.
  • 49 saker ble henlagt på grunn av manglende opplysninger om gjerningsmannen.
  • 5 saker ble henlagt da gjerningsmannen var sinnssyk, bevisstløs, død eller under 15 år.
  • 97 saker ble henlagt på grunn av bevisets stilling.
  • 24 saker ble henlagt av andre grunner.
  • 13 saker ble avsluttet på grunn av manglende påtalebegjæring eller fordi anmeldelsen ble trukket tilbake.
  • 2 saker førte til betinget påtaleunnlatelse eller ble overført til konfliktrådet.
  • 54 saker endte med forelegg.
  • 27 saker endte med tiltale. De aller fleste endte med betinget dom eller bot, kun to saker fikk betinget bot.

De eneste sakene fra de senere år vi har funnet der overgriper har blitt straffet med ubetinget fengsel:

  • Mann dømt til 21 dagers fengsel for forsøk på å avlive hund med rottegift. Motivet var å få utbetalt forsikringspenger. Mannen ble i tillegg fradømt retten til å eie eller bruke hund for et tidsrom på fem år.
  • Mann dømt til ubetinget fengsel i 30 dager. I tillegg ble han fradømt retten til å eie, ha eller stelle geit, sau eller storfe for all fremtid. På gården hans ble 90 geiter funnet døde eller så sterkt forkommet at de måtte avlives på grunn av underernæring eller frost.
  • Mann dømt til 21 dagers ubetinget fengsel, og samtidig fratatt retten til å eie, ha eller stelle husdyr for all fremtid på grunn av sultefôring av 12 storfe og 53 sauer. Alle var døde eller måtte avlives.
  • Mann dømt til 25 dagers fengsel, samt betinget dom på 95 dager, for å ha slept en oksekalv etter en bil. Kalven ville ikke leies. Mannen avlivet selv kalven med en fiskeharpun på grunn av skadene den hadde pådratt seg.
  • Mann dømt til 30 dagers fengsel for manglende stell og fôring av sauer slik at 75 sauer døde. Mannen ble også fradømt retten til å ha, eie eller stelle dyr i en periode på ti år.

«En kan få en tilsvarende bot for å skadeskyte katter eller forsettlig kjøre over en hund, som du kan få om du kjører mot en enveiskjørt gate. Jeg savner logikken.»
– Britt Kjerland, leder i Bergen og Os Dyrevernnemd over en periode på 10 år.

– Opplever du at politiet prioriterer dyrevernsaker?

– Slett ikke høyt. Politi og påtalemakt har aldri fått beskjed om å prioritere dyrevern. Det har sammenheng med at dyr defineres som ting i lovverket. Det er viktig å være forberedt på det når en anmelder brudd på dyrevernloven. Vil man gå til anmeldelse, bør man alliere seg med den lokale dyrevernnemden.

– Når saker kommer til rettsapparatet – hvordan blir de behandlet?

– Både politi og påtalemyndighet har liten erfaring, og dårlig kjennskap til dyrevernloven og dyremishandling. Men behandlingen er likevel seriøs, hvis saken når helt frem til rettsapparatet. Jeg er ganske fornøyd med dommene vi har fått i enkelte dyremishandlingssaker. Men like alvorlige saker henlegges hos politiet. Det virker som om det er litt opp til tilfeldighetene hvilke saker som når rettssalen.

– Hvilke typer dyrevernsaker reagerer opinionen mest på?

– Overgrep mot dyr er noe som opprører folk. Det gjelder særlig mishandlingssaker der kjæledyr er involvert. Når det gjelder husdyr, tar det lenger tid før folk opprøres. Hele besetninger må ligge døde før en får liknende reaksjoner som når hunder og katter mishandles. Dette tror jeg henger sammen med at folk flest ikke tenker over hvordan husdyrene lever, og kun har et fjernt forhold til dem.

«En kan få en tilsvarende bot for å skadeskyte katter eller forsettlig kjøre over en hund, som du kan få om du kjører mot en enveiskjørt gate. Jeg savner logikken.»
– Britt Kjerland, leder i Bergen og Os Dyrevernnemd over en periode på 10 år.

– Tror du det ville hjelpe med strengere straffer ved lovbrudd?

– Når saker kommer inn for retten, og en får en straffereaksjon, sier en til samfunnet at mishandlingen ikke tolereres. Men jeg mener en burde sagt klarere i fra i form av strengere straffer. Det er demotiverende for dyrevernnemnder når man jobber hardt for å avsløre og stanse grov dyremishandling, og overgriperen kun får 1000 kroner i bot … Det er rart hvor lite samsvar det er mellom folks reaksjoner mot mishandling, og påtalemyndighetenes handling eller mangel på sådan. Et viktig virkemiddel vi imidlertid har etter dyrevernloven, er muligheten for at dyreholdere kan fradømmes retten til å ha, eie eller stelle dyr for en periode eller for alltid.

«(…) Bruker vi dyrevernloven er strafferammen fengsel i 6 måneder. Benytter vi skadeverksbestemmelsen i straffeloven, er strafferammen fengsel i ett år.»
– Politiadjutant Harald Bilberg, Hordaland Politikammer

«Vi setter ikke i verk de samme tiltakene når det gjelder dyr som mennesker. Om slike saker etterforskes, kommer an på hva vi har å gå på. Men finner vi en død katt, uten at vi vet noe som helst mer, er det ikke lett å gjøre noe.»
– Vaktsjef Konrad Grindstad, Bergen Politikammer, til Bergensavisen 3/8/97, i etterkant av at fire katter ble funnet i en bag – tre av kattene var ihjelslåtte, på toppen av bagen lå en mjauende uskadd kattunge.

«Det er stor forskjell på å skade et dyr og en gjenstand. I de tilfeller vi benytter straffeloven, bruker vi skadeverksbestemmelsen som omfatter gjenstander. Bruker vi dyrevernloven er strafferammen fengsel i 6 måneder. Benytter vi skadeverksbestemmelsen i straffeloven, er strafferammen fengsel i ett år.»
– Politiadjutant Harald Bilberg, Hordaland Politikammer, til Bergens Tidende, 01.8.1996

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1998.

Kilde

  • «Dyrevernloven» Statistisk Sentralbyrå, Nationen 16.09.1994,