NOAHs innspill til granskingen av Mattilsynet

I forbindelse med den kommende granskingen av Mattilsynets tilsynsvirksomhet i regi av revisjonsselskapet KPMG ønsker NOAH – for dyrs rettigheter å komme med noen innspill. Granskingen av Mattilsynet ble bestilt av landbruks- og matdepartementet etter innstilling fra næringskomiteen til representantforslag fra Geir Pollestad og Senterpartiet. Dette var igjen en reaksjon på Mattilsynets håndtering av saken til pelsdyrbonde Per Olaf Lauvås i Rogaland. I kjølvannet av Lauvås-saken fratrådte direktøren i Mattilsynet sin stilling, og det ble iverksatt en intern undersøkelse av den nevnte saken. Mattilsynet hadde for øvrig både erkjent og beklaget at det ble gjort feil i denne saken, allerede få uker etter det omtalte tilsynet – etter protester fra Lauvås, og altså nærmere et halvt år før media løftet opp saken. Politiet gjenopptok en anmeldelse de tidligere hadde henlagt, etter medieoppmerksomheten. Den eksterne granskingen av Mattilsynet ble vedtatt i Stortinget 19. juni 2019.

Etter bestilling og anmodning fra LMD er det revisjons- og rådgivningsselskapet KPMG som har fått oppdraget i å levere en «uavhengig gransking av forvaltningskvaliteten i Mattilsynets tilsynsvirksomhet, dvs. planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn. Konsulenten skal på bakgrunn av granskningen peke på eventuelle forbedringspunkter.» Videre står det på regjeringens nettsider at «KPMG anser det som viktig å legge til rette for at relevante næringsaktører får mulighet til å belyse forhold som berører mandatet. Dette vil bli gjort gjennom å invitere relevante aktører til en spørreundersøkelse og egne møter». Det fremstår som at det kun er næringsaktører som er relevante for å gi innspill til dagens status for Mattilsynets tilsynsvirksomhet, og kun næringsaktører som kan si noe om Mattilsynet har gode nok rutiner og hvorvidt forvaltningskvaliteten er god nok. Dette kan fort føre til at det blir ensidig fokus på saker lignende Lauvås-saken, og at viktige innspill om Mattilsynets oppgaver i forhold til å hindre dyrs lidelse faller utenfor. En slik ensidig fokus kan føre til en uheldig politisk styring slik at Mattilsynet setter terskelen enda høyere for å innføre strengere tiltak eller anmeldelser i saker med alvorlig vanskjøtsel og andre lovbrudd. Næringsaktører er aktører med økonomiske interesser i primærnæringen – aktører som vil lide økonomiske tap ved eventuelle pålegg fra Mattilsynet. LMD ønsker at undersøkelsen som gjøres skal foretas ut fra et «mest mulig representativt utvalg, ut fra flere hensyn».^[1] I «flere hensyn» bør også dyrevernhensyn, og aktører utenfor næringen med særlig kjennskap til slike hensyn, inkluderes.

Granskingen har en økonomisk ramme på 1,1 millioner kroner fra LMDs budsjett. De siste årene har budsjettet til Mattilsynet blitt betraktelig innskrenket for å «kutte i administrative kostnader» og for å bli mer «kostnadseffektiv».^[2] I forbindelse med statsbudsjettet 2017 ble det den gang sagt at tilsyns- og kontroll-virksomheten skulle skånes.^[3] Ifølge medlem i dyrevernsnemnda i Rogaland Arnfinn Landa er det i dag 85% av bekymringsmeldingene til Mattilsynet som ikke blir undersøkt, og manglende ressurser går ut over utførsel av tilsyn og oppfølging av bekymringsmeldinger.^[4] Når det brukes betydelig med midler på en slik ekstern gransking er det dermed sentralt at alle sider av virksomheten blir belyst, ikke bare de som er basert på næringsinteresser. Lauvås-saken har i mediene blitt tolket som eksempel på «for strenge» virkemidler fra Mattilsynet. NOAHs erfaring er at det finnes utallige eksempler på saker hvor Mattilsynets inngrep ikke har vært strenge nok. Det er en rekke saker hvor grove brudd på dyrevelferdsloven har funnet sted, men hvor tilfellene ikke har blitt anmeldt. Riksrevisjonens gjennomgang (2019) viser at NOAHs erfaringer reflekterer virkelighetsbildet i langt større grad enn mediedekningen av Mattilsynet etter Lauvås-saken. Eksempler på tilfeller av mangel på eller for sen virkemiddelbruk og/eller anmeldelse fra Mattilsynets side presenteres under, sammen med vurderinger av dyrevelferden i både landbruk og havbruk. NOAH oppfordrer både LMD og KPMG til å invitere alle relevante aktører til å komme med innspill i granskingen, og til å ta med seg de følgende innspillene i det videre arbeidet.

Mattilsynet mangler tilstrekkelige virkemidler for alvorlige brudd på dyrevelferdsloven

Riksrevisjonen publiserte 8. oktober 2019 resultatene fra en undersøkelse av myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven i landbruket, og fant at «For dårlig oppfølging fra Mattilsynet fører til at dyrelidelser får pågå for lenge». De påpeker at Mattilsynet «mangler gode verktøy og systemer for å sikre et risikobasert tilsyn», Mattilsynet «har ikke en tilstrekkelig opptrappende virkemiddelbruk for de alvorlige sakene med brudd på dyrevelferdsloven», «det tar for lang tid for Mattilsynet å iverksette aktivitetsforbud for dyrehold med alvorlige brudd på dyrevelferdsloven», og Mattilsynets system mangler funksjonalitet for effektivt å kunne gi tilstrekkelig styringsinformasjon.^[5]

NOAH har gjort en gjennomgang av saker hos Mattilsynet hvor virkemidlene har vært for milde og/eller tatt for lang tid, samt saker hvor politiet ikke har blitt involvert på tross av brudd på dyrevelferdsloven. Disse sakene bidrar til å underbygge Riksrevisjonens funn. NOAH har erfart flere tilfeller hvor alvorlige vanskjøtselssaker er blitt avkriminalisert og i en undersøkelse av dommer avlagt på dyrevelferdsområdet i perioden 2010-2016 fant vi at i 16/35 tilfeller påpekte retten problemer med tilsyn eller etterforskning. Det vil si inaktivitet, utilstrekkelig eller forsinket handling fra myndighetenes side (Mattilsynet, politiet, påtalemyndigheter). I 12 av 35 saker (nesten halvparten) fikk gjerningspersonene en mildere straff pga. myndighetenes inaktivitet.

For eksempel, i en sak fra Gulating lagmannsrett i 2014 hvor 42 sauer og lam og to okser ble vanskjøttet over lengre tid påpekte tiltalte selv at Mattilsynet burde ha grepet inn med adekvate tiltak tidligere: «At domfelte ikke var i stand til å skjøtte dyrene på forsvarlig måte, visste dyremyndighetene om gjennom flere bekymringsmeldinger, men uten at det ble gjort mer enn mindre inngripende tiltak».

I august 2017 klaget NOAH til Mattilsynet på manglende oppfølging av grove vanskjøtselssaker, og fikk følgende svar: «På generelt grunnlag kan det opplyses at det ofte kan være vanskelig å ta stilling til når det vil være et forholdsmessig inngrep å ta fra personer retten til å holde dyr. Dette gjelder både produksjonsdyr og kjæledyr. Loven forutsetter at det skal benyttes opptrappende virkemidler, og at dyreholderen derfor i første omgang skal få anledning til å rette opp i forhold som ikke er i samsvar med loven. Særlig vanskelig kan det være dersom det forekommer ulike type lovbrudd over lang tid, og der forholdene rettes opp innen de frister som er satt».

NOAH mener at det er uheldig at det tar så lang tid fra tidspunktet alvorlige avvik blir avdekket til det er gitt avviklingspålegg eller ilagt forbud på aktivitet for bonden. Bruk av opptrappende virkemidler er viktig, men i alvorlige saker hvor dyr er svært avmagrede eller allerede har dødd av avmagring eller annen vanskjøtsel, er det ikke riktig å vente med å reagere strengt på lovbrudd. Ved å vente med rask håndtering gir dette et signal til den konkrete bonden og allmennheten om at det å behandle dyr på denne måten er akseptabelt så lenge det ikke skjer igjen.

I følgende tilfeller var straffen gjort betinget, eller det ble gitt en mildere straff fordi saken hadde hatt lang liggetid hos politiet eller blitt behandlet for sakte av Mattilsynet:

• Senja tingrett 2012, 12 søyer, minst 12 døde lam (liggetid hos politiet) – betinget
• Nedre Telemark tingrett 2012, 213 katter (liggetid hos dyrevernsnemnda, Mattilsynet)
• Gjøvik tingrett 2012, tre katter og to rotter (liggetid hos Mattilsynet, politiet) – betinget
• Sarpsborg tingrett 2012, 25 gris, fem purker, en råne, 70-80 smågriser (5 griser avlivet etter hastevedtak) (liggetid hos Mattilsynet, politiet) – betinget
• Gjøvik tingrett 2012, 19 storfe (ni dyr døde som følge av vanskjøtsel) – Mattilsynet visste at det var problemer med dyrehold og hadde forslag om å undersøke driften nærmere, men ingen virkemidler ble iverksatt
• Rana tingrett 2013, 11 hunder – frifinnelse på grunn av foreldelse
• Dalane tingrett 2014, 50 sauer – unnlatelse av Mattilsynet å gjøre oppfølgingstilsyn mellom november 2012 og februar 2013; i løpet av denne tiden sultet mange dyr og 4 døde som følge av underernæring
• Gjøvik tingrett 2014, 260 dyr (80 storfe, 150-180 sau, fire hunder) – seriøse problemer med dyrehold, men Mattilsynet klarte ikke å innføre strengere tiltak i løpet av 4 måneder. Dette medførte at flere sauer døde av underernæring.
• Glåmdal tingrett 2014, 150 storfe samt kalver og 23 sau med lam (kalven og lammet døde) – det første tilsynet foregikk i 2012, men dyreholdet ble avviklet først i november/desember 2013 (liggetid hos Mattilsynet)
• Inntrøndelag tingrett 2015, 23 okser (liggetid hos Mattilsynet, politiet) – betinget
• Sør-Trøndelag tingrett 2015, en hund – saken var i praksis ferdig etterforsket allerede i slutten av august 2013, og tiltale ble først tatt ut 19. november 2014 – formildende omstendighet
• Sør-Gudbrandsdal tingrett 2015, 31 melkekyr, 17-18 ungdyr, 17-18 kalver (liggetid hos Mattilsynet, politiet) – betinget.

NOAH mener Mattilsynet bør engasjere politiet i såkalte grensesaker hvor det forekommer ulike typer lovbrudd over lang tid, og der «forholdene rettes opp innen de frister som er satt». Det er ikke akseptabelt at noen tillates å drive med dyrehold som over lengre tid gjør nytte av situasjonen hvor minimumskravet så vidt etterkommes, men hvor dyrene er kontinuerlig utsatt for stor risiko for lidelser og påkjenninger. Det er flere eksempler på svært grove brudd på dyrevelferdsloven hvor dyr har dødd av avmagring, men hvor Mattilsynet ikke har anmeldt bonden og i verste fall ikke engang har vurdert å avvikle dyreholdet. Som eksempler kan vi nevne følgende saker fra 2017:

• sak om flere brudd på dyrevelferdsloven hos et sauehold over 13 år der 30 sauer ble hasteavlivet pga. avmagring (Nordland PD) – NOAH anmeldte forholdet i august 2017 og fikk svar i januar at saken ble henlagt i november 2017 siden «det ikke var hensiktsmessig å forfølge saken ytterligere». NOAH påklaget henleggelsen til statsadvokaten i februar 2018 (vi ble aldri sendt en offisiell beslutning om henleggelse), men har ikke fått noen svar verken fra statsadvokaten eller fra politiet til tross for purringer i juli, september og oktober;
• grove brudd på dyrevelferdsloven hos Ytterøykylling som NOAH anmeldte til Trøndelag PD i juni 2017. Saken ble henlagt da det ikke antas å være rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold;
• sak hvor 38 000 oppdrettslaks ble kvalt under lakselusbehandling som NOAH anmeldte til Troms PD i august 2017;
• sak om vanskjøtsel av sau i et sauehold over flere år (2010-2017) som NOAH anmeldte til Innlandet PD i april 2017. Mattilsynet avviklet dyreholdet i 2017;
• sak om vanskjøttede og avmagrede sauer i en økologisk gård i Lillehammer som NOAH anmeldte til Gudbransdal PD i mars 2017. Saken ble henlagt siden Mattilsynet ila dyreeieren overtredelsesgebyr i sum av 25 000 kroner;
• sak med mange vanskjøttede katter inne i et hus i Skien, Telemark (Sør-Øst PD) – NOAH anmeldte forholdet i mars 2017. NOAH anmeldte også Mattilsynet for å ikke ha grepet inn tidligere.

NOAH finner det problematisk at det hovedsakelig er Mattilsynet som bestemmer hvilke reaksjoner saker bør få. Politiet forhører seg med Mattilsynet og deres oppfatning før de foretar noen selvstendige undersøkelser. Det er politiet som har ansvaret for å etterforske og straffeforfølge overtredelser, og selv om Mattilsynet er en viktig aktør i denne forbindelse, bør Mattilsynets vurdering om den mest passende reaksjon til lovbruddet ikke få avgjørende kraft. Det er ikke Mattilsynet som bestemmer hva som er straffbart. Riksadvokaten har også påpekt dette i sitt rundskriv 3/2016 «Henleggelse på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet mv», datert 19. oktober 2016: «Det er lovgiver, og ikke påtalemyndigheten, som bestemmer hva som er straffbart. Påtalemyndigheten skal derfor ikke bruke henleggelsesadgangen på en slik måte at enkelte typer straffbare handlinger blir avkriminalisert. Som uttrykt i mål- og prioriteringsrundskriv fra riksadvokaten: «Over tid må de tilgjengelige ressurser brukes slik at lovbrytere (og mulige lovbrytere) får forståelsen av at intet kriminalitetsområde er politiet fremmed.» (avs. 17).

Vi mener at Mattilsynets tilnærming nettopp har denne effekten – grove vanskjøtselsessaker blir avkriminalisert. Alvorlige vanskjøtselsessaker der dyrene allerede har dødd av avmagring eller sykdom anmeldes som regel ikke til politiet, som vist i eksempler over. Det synes å være en bred oppfatning blant Mattilsynets regionale kontorer at avvikling av dyrehold eller ileggelse av aktivitetsnekt allerede er svært innskrenkende, og at gebyr eller straff derfor vil være unødvendig. Vi mener at Mattilsynet bør vurdere, basert på sin veterinærfaglige kompetanse, om forholdene har medført alvorlig lidelse for dyr. Når dette er tilfellet, bør hensiktsmessighetsvurderingen om straffeforfølgning opptas i samarbeid med politiet eller påtalemyndigheter. De sistnevnte aktører har kompetanse i bevissamling og kan ut ifra omstendighetene i saken vurdere hvor sannsynlig det er at det kan bygges opp en sak til domstolen. Vi mener at det ikke bør være Mattilsynet som tar denne vurderingen alene.

NOAH mener bruk av rettslige sanksjoner i saker som omhandler dyremishandling/vanskjøtsel er viktig for blant annet allmennpreventive hensyn. Målet for dyrevelferden i Norge er å stanse forholdet før det har gått for langt. Mattilsynet sier i årsrapporten fra 2017 at de «jobber derfor videre med å kunne avverge og oppdage slike tragedier så tidlig som mulig, i dialog med andre myndigheter, landbruksorganisasjonene og bransjen». Dersom så få saker blir anmeldt selv om de blir karakterisert som «alvorlige», farger dette også oppfatningen av dyr i samfunnet.

Ut fra de alvorlige avvikene Mattilsynet fant i 2017 var det kun 29 av 45 saker som ble anmeldt. Dette er etter NOAHs mening altfor få saker, særlig når man tar i betraktning at Mattilsynets kriterium om «alvorlig vanskjøtsel» er at flere dyr har dødd eller må avlives som følge av avmagring, dehydrering eller vanskjøtsel. Man kan se i figur 8 på side 32 i Mattilsynets årsrapport fra 2017 at Mattilsynet i slike saker i økende grad gir pålegg om avvikling av dyreholdet og anmelder færre saker til politiet sammenlignet med 2016 og 2015. NOAH mener denne praksisen unnlater å ta hensyn til rettspraksis og det som domstolene har sagt om allmennpreventive hensyn av straff. Dette er nødvendige reaksjoner, men ikke tilstrekkelige reaksjoner i tilfeller hvor bruddet har vært grovt (dyr har dødd som følge av avmagring/vanskjøtsel).

Mattilsynet har antydet at de ikke har nok ressurser til å anmelde saker eller å ilegge overtredelsesgebyr, siden det gjelder høye krav til bevis for å behandle en sak som straffesak eller en sak om administrativt gebyr. Mattilsynet skriver i årsrapporten: «Sakene krever ofte omfattende bruk av ressurser, og få saker ender med fellende dom.»

I november 2017 fikk NOAH et svar fra Mattilsynet på sin henvendelse datert 13.10.2017 der vi ba om informasjon om ilagte administrative og strafferettslige sanksjoner i saken om en bonde på Rennesøy. I svaret fra 16. november 2017 skrev førsteinspektør i avdeling Sør-Rogaland, Sirdal og Flekkefjord at «Mattilsynet vurderte det på stedet til å være en akutt og alvorlig dyrevelferdssak, hvor det var mangel på tilsyn og stell av sauene, funn av døde lam, mange syke sauer/lam og flere magre sauer/lam. Mattilsynet fattet derfor hastevedtak om avvikling av saueholdet.» Mattilsynet bestemte i tillegg at bonden får aktivitetsforbud. I forhold til anmeldelse sa Mattilsynets førsteinspektør følgende: «Saken er som mange andre alvorlige saker ikke anmeldt til politiet. Mattilsynet har vært svært tilbakeholdne med å anmelde saker til politiet. Det skyldes i hovedsak at hver inspektør til enhver tid har mellom 50 og 100 saker å ta seg av på samme tid, og at rutinene for anmeldelse av saker har vært svært omfattende og tidkrevende. Mange saker som skulle vært anmeldt, blir aldri anmeldt pga. tidsnød. … Vi jobber nå for å ordne opp i dette i et samarbeidsprosjekt med politiet.»

Her kommer det klart fram at noen saker som burde ha blitt anmeldt til politiet, ikke var det pga. manglende ressurser. Samtidig ser vi at ved mange alvorlige brudd på dyrevelferdsloven ved storfehold har Mattilsynet kun fattet vedtak om overtredelsesgebyr i 2018 (I og II tertial). Det er uklart hvorfor overtredelsesgebyr er blitt særlig brukt ved hold av storfe, samtidig som det ved sauehold har blitt lagt relativt mer vekt på avvikling av dyreholdet eller vedtak om forbud mot aktiviteter med dyr. Mattilsynet ser på overtredelsesgebyr som en passende reaksjon i tilfeller hvor brudd har opphørt. Det er ikke forståelig hva denne tilnærmingen bygger på. I kommentarene til dyrevelferdsloven er det skrevet: «Overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon /et tvangsmiddel, hvor formålet er å påføre gjerningspersonen eller foretaket et onde som en reaksjon fra samfunnet mot overtredelsen (s. 389) Overtredelsesgebyr har derfor tilnærmet det samme formålet som straff etter straffeloven. Målet er en allmenn- og individualpreventiv virkning … Med allmennprevensjon menes den virkning gebyret har for å hindre potensielle lovbrytere i å begå straffbare handlinger. … Med individualprevensjon menes gebyrets virkning overfor den som er ilagt dette. Gebyret skal bidra til å hindre denne fra gjentagelse.” (s. 390). Så hensikten med å ilegge overtredelsesgebyr er også å forhindre fremtidige lovbrudd.

NOAH mener videre at Mattilsynet har forskjellige syn på anmeldelse som ikke gjenspeiler den riktige lovforståelsen. For eksempel har leder i seksjon dyrevelferd av Mattilsynet Torunn Kvævelsrud uttalt til Nationen i avisartikkel «Alvorlig vanskjøtsel i 23 proffe dyrehold», den 22. mars 2017: «Vi vurderer i hvert enkelt tilfelle om politianmeldelse er hensiktsmessig. I Jøa-saken var det helt klart hensiktsmessig, fordi bonden kunne avverget katastrofen med en aktiv handling. Vi har ikke evaluert om alle vanskjøtselssakene burde vært politianmeldt, men i tilfeller hvor vedkommende åpenbart ikke kunne forebygget situasjonen, for eksempel fordi han ble akutt syk selv, ville en anmeldelse ikke ha noe for seg, sier hun.»

Det er skrevet i forarbeidene til dyrevelferdsloven (Ot.prp.nr.15 (2008-2009), pkt 2.4.8.4) at den psykiske tilstanden av gjerningspersonen som regel ikke kan unnskylde brudd på loven: «Domstolene har vært noe tilbakeholdne med å idømme strenge straffer for brudd på dyrevernloven. I all hovedsak har det blitt idømt betinget fengsel, bot eller en kombinasjon av bot og betinget fengsel. Det er få tilfeller av ubetinget fengsel, selv for svært grove overtredelser. Denne type saker er ofte forbundet med alvorlige personlige problemer, noe som vil kunne være relevant i forbindelse med straffutmålingen. Departementet mener imidlertid at personlige forhold ikke kan unnskylde alle alvorlige brudd på dyrevelferdslovgivningen og generelt gi grunnlag for lavere straff. Grov dyremishandling er handlinger der straffverdigheten tilsier at strengere straffer bør idømmes.»

Det er også lagt til grunn i Mattilsynets styrende dokument «Virkemiddelbruk ved tilsyn» (28.10.2014) at Mattilsynet «skal ikke ta stilling til straffverdigheten av handlingene – den vurderingen gjøres av påtalemyndighet og eventuelt en domstol».

Mattilsynet (T.Knævelsrud) har også uttalt i media at det er «flest eigarar av kjæledyr som får forbud mot å ha dyr, og som blir melde til politiet». NOAH mener at det bør i større utstrekning anmeldes brudd på dyrevelferdsloven også i saker som gjelder produksjonsdyr. Det ser ut å være en tilnærming om at brudd på loven i industriell produksjon i mindre grad blir anmeldt til politiet, da det av ukjent årsak ikke oppfattes som hensiktsmessig (selv om det utgjør en alvorlig overtredelse av loven). Dette er ikke i samsvar med det som Høyesterett har uttalt i Jøa-saken i 2016. Der kom retten til at «det ikke er grunnlag for å hevde at storfe i en besetning hvor det drives «industriell kjøttproduksjon» har mindre strafferettslig vern enn kjæledyr. Dette kan ikke være et argument for mildere straff» (avs. 34).

NOAH mener at en slik ulik praksis ved håndtering av alvorlig dyremishandling hvor reaksjoner på lovbrudd er avhengig av dyreart og ikke av alvorligheten/straffverdigheten av lovbrudd, ikke er i samsvar med intensjonen av dyrevelferdsloven, rettspraksis (Høyesterettens uttalelser i Jøa-saken i 2016) eller prinsippet om likebehandling. Tilnærmingen hvor noen grove brudd på dyrevelferdsloven blir avkriminalisert pga. manglende ressurser eller kunnskap, er ikke i samsvar med riksadvokatens instruksjoner.

Som beskrevet over er NOAHs erfaringer med Mattilsynets problemer nærmest de motsatte av mediefokuset etter Lauvås-saken. Riksrevisjonen bekrefter NOAHs erfaringer. I en slik situasjon er det svært alvorlig at en gransking utøvet på oppdrag av selve departementet med ansvar for dyrevelferd, ikke skal omfatte nettopp den helt sentrale oppgaven hos Mattilsynet – hindre brudd på dyrevelferdsloven. NOAH har merket seg at enkelte medier slår opp flere saker der Mattilsynet har reagert med avvikling av dyreholdet – og særlig noen medier har en tendens til å fremstille disse sakene som om Mattilsynet er «for strenge». Men samler enkelthendelser hvor dyreeiere som har begått lovbrudd eller mislighold står frem for å «bekrefte» at Mattilsynet gjennomgående reagerer for strengt. Det må bemerkes at det ikke vil være vanskelig å samle slike saker – da enhver person som får en reaksjon fra Mattilsynet, nødvendigvis ofte vil være av den oppfatning at de selv har rett og at Mattilsynet gjør feil. Slik NOAH ser det fremstår materialinnsamlingen til den aktuelle granskingen i et lignende lys; man ber folk som er misfornøyde «melde fra». Man bør da være klar over at alle som har fått en reaksjon fra Mattilsynet – uansett hvor berettiget den er – vil kunne befinne seg i denne kategorien. Det fremstår som noe merkelig at en ekstern aktør uten dyrevelferdskompetanse eller departementet selv skal overprøve Mattilsynet i ettertid i denne type saker i en slik gjennomgang hvor fokuset er nettopp de misfornøyde menneskene. I en slik situasjon er det derfor av største viktighet at granskingen også tar for seg den andre siden av sakene – dyrenes situasjon.

NOAH vil til slutt komme med en betraktning som er relatert til Mattilsynets omdømme, samt til konkrete avviklings-saker som ofte fører til store konflikter: Mattilsynet har flere ganger blitt kritisert for å avvikle dyrehold, og det er da ikke nødvendigvis fokus i offentligheten på de ofte årevis med dårlig dyrehold som har ledet frem til beslutningen, men på det faktum at dyrene avlives. Det kan fremstå uforståelig for mange at dyr tas livet av, om ikke det er åpenbart at de er dødelig syke. NOAH har naturligvis sympati med dette synet. Vi mener det er uheldig at dyr avlives ved avvikling. Vi mener likevel også at det er uheldig at nødvendig avvikling ikke blir gjort eller at nødvendig avvikling får mye negativ oppmerksomhet og fremstår som bevis på Mattilsynets manglende evne til å ta vare på dyr. I denne type saker står kanskje dyreeier frem, hjulpet av media, og er emosjonelt berørt av avlivingen – selv om det handler om dyr som dyreeier selv jevnlig sender til avliving for økonomisk vinning (og at det ofte nettopp er vinningen dyreeier er mest opprørt over, da den kan bortfalle ved Mattilsynets avliving). Man kan også se at dyreeiere som har en prosess gående med Mattilsynet og er i fare for avvikling, likevel produserer dyreunger, vel vitende om at disse ungene blir født kun for eventuelt å tas livet av ved avvikling. Beklageligvis er avliving av friske dyr for økonomisk vinning av private aktører tillatt og støttes endog økonomisk av departementet – som alle parter er klar over. Avliving av dyr som ser friske ut, av Mattilsynet, i den hensikt å hindre pågående dyrehold på kant med loven, blir det imidlertid ofte sterke reaksjoner av. Tidligere hadde Mattilsynet ikke noe valg; lovens bokstav tillot avliving uten samtykke fra eier, men ikke omplassering. Nå når dyrevelferdslovens § 32 er endret, kan Mattilsynet omplassere eller selge dyr uten eiers samtykke. NOAH bemerket til høringen at dette også bør gjelde landbruksdyr. Selv om det kan virke ulogisk for departementet at Mattilsynet skal ha en restriktiv holdning til avliving av dyr som ellers avlives i milliontall som ledd i tillatt kjøttindustri, anbefaler NOAH at departementet og Mattilsynet enes om at omplassering/salg er førstevalget for alle dyr, og at Mattilsynet blir langt mer restriktive med hensyn til avliving ved avvikling av dyrehold. NOAH ser definitivt at omplassering/salg kan være mer arbeidskrevende, og til tider vanskelig. For å skape forståelse for at Mattilsynet ved avvikling faktisk har dyrenes beste som interesse, råder vi likevel til at man i langt større grad enn i dag, og for alle arter, aktivt søker å starte prosess med omplassering/salg som første tiltak fremfor avliving. Mattilsynet bør også i større grad ha fokus på stopp i avl på dyrehold som er under utredning for avvikling. Dette er meningsfylt både med hensyn til at flere dyr ikke bør fødes inn i dårlige dyrehold, flere dyr i et dårlig dyrehold vil øke faren for lidelse – og det blir færre dyr å eventuelt omplassere. Forbud mot videre avl bør kunne pålegges dyrehold, og økonomiske sanksjoner ved brudd mot dette, bør kunne være effektivt.

Oppsummering

I forbindelse med den kommende granskingen av Mattilsynet tilsynsvirksomhet, bør overnevnte innspill – og ikke minst Riksrevisjonens rapport – være sentrale. I flere tilfeller har Mattilsynet de siste årene redusert antall anmeldelser av saker, på grunn av det de selv beskriver som manglende kapasitet. Samtidig ser vi at virkemidler mot lovbrudd overfor produksjonsdyr gjerne er midlere enn overfor kjæledyr. Derfor er det kritikkverdig at granskingen skal «legge til rette for at relevante næringsaktører får mulighet til å belyse forhold som berører mandatet», mens de svært alvorlige – og ofte vanskelige – oppgavene Mattilsynet har i å hindre dyrelidelser, ikke blir nevnt. KPMG og LMD bør i større grad også oppsøke innspill fra aktører som ikke har næringsinteresser og/eller forutinntatte holdninger til Mattilsynets virksomhet fra et økonomisk perspektiv. Vi håper arbeidet med granskingen tar dette til følge og legger Riksrevisjonens kritikk av Mattilsynet, samt eksempler på manglende oppfølging og politianmeldelse i brudd på dyrevelferdsloven til grunn i behandlingen. NOAH bistår gjerne der det kan være aktuelt.