NOAH på innspillsmøte til gjennomgang av hundeloven

I mars 2019 ble det kjent at ansvaret for hundeloven blir overført fra Justis- og beredskaps­departementet til Landbruks- og matdepartementet, og NOAH har forventninger til et sterkt dyrevelferdsfokus i ny hundelov. Hundeloven slik den i dag lyder og praktiseres, fratar hunder og deres eiere rettsvern, og helt vanlige hunder risikerer avliving for helt normal hundeadferd. NOAH var nylig på innspillsmøte til gjennomgang av hundeloven, og innlegget vi holdt kan leses i sin helhet under.

NOAHs muntlige innspill

Da hundeloven ble vedtatt for 16 år siden, advarte NOAH om at loven inneholdt formuleringer som ville kunne få urimelige konsekvenser for helt vanlige familiehunder.

Konsekvensene så man allerede kort tid etter at loven ble gjort rettskraftig. Det nye raseforbudet førte til at flere eiere av blandingshunder opplevde å få sine hunder avlivet, utelukkende fordi noen mente hundens utseende kunne minne om en «ulovlig» rase.

Videre ser vi en rekke saker der loven har blitt anvendt urimelig, fordi lovens bokstav tillater dette. NOAH har arbeidet med flere saker hvor fortvilede hundeiere befinner seg i situasjoner der familiehunden trues med avliving av grunner som er vanskelige å forstå.

Det er flere endringer som er helt nødvendige for å øke rettssikkerheten til hunder og hundeeiere;

1. Grunnvilkåret for å kreve avliving (§18)

NOAH mener grunnvilkåret for å vedta avliving etter en uønsket hendelse bør endres. Spesifikt er det nødvendig å definere begrepene «angrep», og «skade». Det kan ikke ha vært lovgivers mening at en hund som kun er kontaktsøkende, og ikke aggressiv, skal kunne kreves avlivet. Sånn som begrepene nå brukes, kan hilsing og lek defineres som «angrep». Begrepet «skade» omfatter «så vel fysiske, psykiske og ideelle skader» – og det er ingen nedre grense for «skade». En som er svært redd hunder, kan dermed hevde å bli påført «skade» etter loven bare ved å være i en situasjon med en hund – uavhengig av hvordan hunden oppfører seg.

2. Forvaring og kostnader knyttet til dette.

Terskelen bør heves ved lovendring, ved at man heller bør pålegges begrensninger i hundeholdet inntil sak er avgjort, fremfor å sette en hund i forvaring. Våre erfaringer med å hjelpe hundeiere viser at en av de største utfordringene er de enorme kostnadene knyttet til forvaring. Når folk hindres i å sikre sitt og hundens rettsvern på grunn av økonomisk byrde, er ikke rettssikkerheten lik for alle.

3. Begrepet «utrygghetsfølelse»

NOAH ser at begrepet brukes på selvstendig grunnlag i dommer for å begrunne avliving. Det åpner for dom basert på subjektiv følelse, selv om det basert på en konkret og objektiv vurdering ikke finnes reell grunn til utrygghet. Når en følelse gir grunnlag for å avlive en hund, gir det et svært uforutsigbart rettsvern.

Utover dette er det flere andre punkter som bør endres ny hundelov, og NOAH viser til våre tidligere innspill. Vi kan nevne at hundefaglig ekspertise bør vektlegges i større grad. Hundeloven bør baseres på fagkunnskap om hund, og hunders adferd. NOAH mener også at det å forby hunder basert på at de «ser farlige ut» ikke har faglig belegg. Eventuelle forbud mot raser bør heller ikke føre til avliving, men økonomisk straff for avl. Nåværende forbud rammer alle papirløse hunder, omplasseringshunder og blandingshunder, og har omvendt bevisbyrde, hvilket bryter et viktig rettslig prinsipp.

Til slutt vil vi også legge til at vi håper den nye loven vil utvides til å inneholde dyrevelferdsregler rundt hold av hund. Vi viser til våre skriftlige innspill her. Med fokus på dyrevelferd, hunders adferd og egenverdi i en ny lov, håper vi at man lettere kan rette vedtak og straff mot eiere som behandler hunden dårlig, istedenfor mot hunder som er utsatt for vanskjøtsel eller vold – og som følge av dette kan komme i uheldige situasjoner.

Det er mange ulykkelige skjebner som ligger bak ønsket om å endre loven. Vi ser i økende grad en fortvilelse og frykt blant hundeiere. Det er en skremmende utvikling at man forventer stadig mer av hunder, og tolerer stadig mindre av dem. Arbeidet for å øke hunders rettssikkerhet engasjerer veldig mange. Vi har samlet inn over 40 000 underskrifter, og flere tusen mennesker har stilt opp på markeringer for hunders rettsvern.

Det er nødvendig å endre hundeloven, for å øke rettsikkerheten til hunder og hundeiere i Norge.

Hva skjer videre?

Videre nå opplyser Landbruksdepartementet at de etter nyttår vil gjennomgå samtlige innspill til hundeloven, og da vurdere hvordan arbeidet videre skal gjennomføres. NOAH vil følge opp, og informere fortløpende om prosessen.