NOAH – for dyrs rettigheter har i et brev til bl.a. Justisministeren lagt frem en skremmende dokumentasjon på hvor dårlig dyremishandlingssaker følges opp. NOAH har også sammenlignet straffer i dyremishanlingssaker og andre saker med sammenlignbar straff.
Resultatet er skremmende. Hvis dyremishandlingssaker i det hele tatt følges opp rettslig – noe som er svært sjelden, er straffene lavere enn straff for lovbrudd som eggkasting, nasking eller urinering på gaten. En person som lot en ku ligge med bekkenbrudd i sin egen avføring i to måneder fikk bare 10 000 i bot – det samme fikk en person som hadde kastet en pølse på en annen… NOAH krever nå prioritering av kriminalitet mot dyr.
Lave straffer for dyremishandling
– NOAH har gjennomgått dommer som gjelder dyremishandling, og sammenlignet med andre lovbrudd, og resultatet er tragisk: Å mishandle en katt til døde ga f.eks. 14 dagers betinget fengsel, mens proforma ekteskap ga dobbelt så lang og ubetinget fengselsstraff, samt 80 000 i bot. Grilling av kattunge i microbølgeovn gav 35 timers samfunnsstraff og 5000 i bot, mens trygdemisbruk gav 90 timers samfunsstraff. Ihjelsulting av henholdsvis 24 kuer og 21 sauer gav 30 dagers fengsel, mens tyveri og nasking gav dobbelt så lang fengselsstraff. Det verste er imidlertid at dyremishandling sjelden kommer så langt som til domstolen. Forskning viser at dyremishandling ofte henlegges – en gjennomgang av anmeldelser fra NOAH over de siste årene bekrefter dette, sier Siri Martinsen, veterinær i NOAH.
Andre eksempler på dommer for dyremishandling, satt opp mot dommer for andre lovbrudd (utdrag fra NOAHs henvendelse til Justisminister etc.) er følgende:
• 10.000 i bot for å ha latt en ku ligge med bekkenbrudd i sin egen avføring i over 2 måneder.
MOT
• 10.000 i bot for å ha kastet en pølse i ansiktet på en annen.
ELLER
• 10.000 i bot for bråkete oppførsel på offentlig sted.
• 2000 i bot for å ha sparket en måseunge.
MOT
• 5000 i bot for banning og urinering.
Eksempelene i sin helhet kan leses i NOAHs brev til Justisministeren.
Unni Lindell støtter NOAHs krav
Brevet fra NOAH er i tillegg til Justisminsiteren også sendt til alle politidistrikt, riks- og statsadvokat – og en egen versjon vil bli sendt til stortingsrepresentantene. NOAH får støtte fra krimdronning Unni Lindell i kravet om at kriminalitet mot dyr må prioriteres av politi og påtalemakt:
– Vi er aldri bedre mennesker enn måten vi behandler dyrene våre på, sier Unni Lindell. – Et samfunn som ikke gir dyr et anstendig rettsvern, råtner på rot.
– Ingen i Norge har noensinne fått lovens strengeste straff for dyremishandling – som er 3 års fengsel. Svært få er blitt fratatt retten til dyrehold på livstid, selv etter å ha mishandlet dyr til døde. Skader på levende dyr straffes ofte mildere enn skader på materielle verdier, forteller Siri Martinsen.
NOAH viser til forskning som bekrefter at politiet ikke tar dyremishandling alvorlig nok. Uttalelser fra en lensmann om at ”ingen anmeldelser for brudd på dyrevernloven vil bli fulgt opp”, viser hvor stor grad av personlig påvirkning og individuelle holdninger til dyr som er avgjørende for hvordan dyremishandling håndteres. Samtidig viser de undersøkelser som er gjort at politiet i de fleste tilfeller henlegger slike saker, ofte uten å etterforske dem, og at de færreste dyremishandlere blir straffet. (Kriminolog Guri Larsen, ”samfunnets dyrevern – dyras vern mot lidelse?” (2002) Om anmeldt dyremishandling i Oslo-området.) Dyr utsettes for lidelser i mange sammenhenger, for eksempel innen næring, forskning, jakt og underholdning, uten at det defineres som lovbrudd. Men selv åpenbar lovstridig lidelse har dyrene dårlig vern mot. Tall for Oslo-politiet viser at i perioden 1995-2000 førte 82 anmeldte dyremishandlingssaker til bare 13 reaksjoner – en henleggelsesprosent på 84 %. (Larsen, 2002) . Relevant statistikk viser at forvaltningens terskel for å anmelde dyrevernsaker er høy. I 2002 ble kun 87 av over 2.500 dyrevernsaker politianmeldt. (Miljøkrim nr. 2-3 2004, Politiet og Dyrevern, Rådgiver Inger Helen Stenevik, Mattilsynet.)
– Det er unnfallende av politiet når de nesten rutinemessig legger bort dyrevernsaker, ofte uten å etterforske dem. Det slås fast i den nye dyrevelferdsloven at dyr har egenverdi, men det nytter lite å lovfeste egenverdi så lenge politi og påtalemakt ikke engang beskytter dyr mot tydelige lovbrudd. Straffene for dyremishandling må stå noenlunde i forhold til de lidelser dyrene har gjennomgått. Urimelig milde dommer medvirker til å forverre dyrenes status, noe som igjen gjør dem mer utsatt for mishandling, sier Siri Martinsen.
Myndighetenes kommentar til NOAHs henvemdelse
Nettavisen presenterte NOAHs undersøkelse for Landbruksministeren, som kommenterte at:- Samfunnet skal – og må – straffe overgrep mot dyr. Vi vet at domstolen i mange tilfeller har vært tilbakeholdne i straffeutmålingen i slike saker, sier landbruksminister Lars Peder Brekk til Nettavisen.Justisminsterens kontor svarte NOAH med et brev hvor det blant annet ble sagt følgende: («Dyremishandling», brev fra Justis- og politidepartementet til NOAH, 5.11.08)- Vi har merket oss deres synspunkter. Disse vil bli tatt med i vårt kontinuerlige arbeid med å sett politiet i enda bedre stand til å forebygge og oppklare straffbare handlinger, også de som erknyttet til mishandling av dyr. Justisdepartementet synes for øvrig deres engasjement for dyr er prisverdig.NOAH finner imidertid ikke at Justisministeren gir den støtte til økt fokus på dyremishandling som NOAH ønsker, og har derfor sendt en ny oppfordring, samt sendt samme oppfordring til samtlige stortingsrepresentanter.
NOAHs anmeldelser gjennomgått
NOAH har de siste årene anmeldt en rekke brudd på dyrevernloven, og oppfølgingen fra politiets side bekrefter det forskningsreslutatene påpeker.
Her er noen av sakene:
• Februar 2006: Vanstell av pelsdyr ved 20 farmer, ulike brudd på dyrevernloven i form av manglende rengjøring, mangel på vann, mangel på tilstrekkelig tak og ly, ubehandla sykdommer, døde dyr i burene og hjemmelaget, lovstridig avlivingsutstyr.
• 08.05.06: Hund innestengt, sultet og vanstelt i 3 år. Ble til slutt reddet ved selvtekt og var da sterkt avmagret og led av skabb.
• 01.12.06: Ulovlig oppsetting av umerka feller nær tursti og utenom fangstsesongen, med det resultat at en hund måtte avlives etter store lidelser og omfattende skader.
• 01.12.06: Gårdsslakting av høner uten forutgående bedøvelse – som del av u-landsundervisning.
• 13.12.06: Jaktutøvelse der rever ble jaget ut av hiene, skadeskutt og deretter bitt i hjel av jakthunder.
• 24.04.07 /25.04.08: Skålding av levende, bevisste kyllinger ved Trønderkylling som følge av sviktende kontrollrutiner.
• Diverse anmeldelser av ulovlig dreping av fugler og deres unger i hekketiden, uten hjemmel i
forskrift om felling av arter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre arters predasjon.
• Diverse anmeldelser av mishandling/vanstell av katter og lovstridig dreping av eide og hjemløse katter.
Samtlige anmeldelser endte med henleggelse, i noen tilfeller uten at politiet fant grunn til å etterforske dem.
Advokat viser åpen disrespekt for dyrevernloven
– Det er skandaløst at en advokat kaller det «galematias» å rettsforfølge dyrevernsaker. Ved denne uttalelsen viser vedkommende en utilgivelig disrespekt for lovverket. Mener han at dyrevernloven bare skal være til pynt, og at det egentlig ikke burde være straffbart å mishandle dyr? All honnør til politimester Tone Vangen som etterforsket saken og som helt korrekt påpeker at lovverk mot mishandling er til for å følges, sier veterinær Siri Martinsen i NOAH – for dyrs rettigheter.
Martinsen peker på at Stortinget i disse dager skal vedta en ny lov om dyrevern – «Dyrevelferdsloven»:
– Den nye Dyrevelferdsloven som nettopp er blitt presentert av regjeringen vektlegger respekt for dyr i formålsparagrafen, og forarbeidene slår fast at dyr har egenverdi og at nyere forskning på dyrs evner og behov gjør det nødvendig å utvikle regelverket. Advokat Aga viser et utdatert syn på dyr når han synes å mene at mishandling av dem ikke skal rettsforfølges. Dyr har evne til å føle smerte og frykt i like sterk grad som oss selv – denne kunnskapen må få konsekvenser for vår behandling av dem og for hvordan man straffer mishandling av dyr. Det er hårreisende hvis politiet skal måtte argumentere med at dyrevernsaker ikke har ført til nedprioritering av noen andre saker – lovbrudd som kan ha ført til lidelse for levende skapninger bør faktisk anses som alvorligere enn en rekke andre former for lovbrudd. Det er en feiltolkning av lovverket at mishanlding av dyr skal ha den aller laveste prioritet, sier Martinsen.
– Aga hevder at folk flest trekker på smilebåndet av at dyremishandlingssaker tas alvorlig av politiet. Heldigvis tar han feil. NOAH opplever at svært mange mennesker reagerer på de lave straffene i dyremishandlingssaker og at slike saker sjelden rettsforfølges. En privat underskriftskampanje på nett for opprettelse av «dyrepoliti» i Norge er fortsatt en av de mest signerte kampanjene mange måneder etter opprettelsen – og har nå over 27 000 underskrifter. Folk flest har en mer opplyst holdning til dyrs lidelse og en mer utviklet rettferdighetssans enn det uttalelsene fra Aga legger for dagen, sier Martinsen.
