NOAH har gått til rettssak mot staten over skyting av ulv innenfor ulvesonen

Den 29. april 2020 leverte NOAH – for dyrs rettigheter stevning til Oslo tingrett hvor vi krever at Klima- og miljødepartementets vedtak om lisensfelling av ulvene i Letjenna-reviret kjennes ugyldig. Letjenna-paret og deres to årsvalper ble skutt den 1. januar 2020.

NOAH er representert i rettssaken av advokatfirma Arntzen de Besche. Stevningen ble utarbeidet i tett samarbeid med Katrin Vels, jurist i NOAH – for dyrs rettigheter.

Selv om ulvene er borte, er det viktig å få rettslig avklaring om anvendelsen av unntaksbestemmelsen som departementet har brukt til å skyte ulv innenfor ulvesonen – et område hvor ulvene skal få leve i fred.

Ulven har vært totalfredet i Norge siden 1973 og er strengt beskyttet etter naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Ulven er også oppført som «kritisk truet» på Norsk rødliste fra 2015, noe som innebærer at det er ekstremt høy risiko for at arten dør ut nasjonalt.

Da Letjennareviret ble skutt i starten av 2020, var ikke dette første gang staten har vedtatt skyting av ulvefamilier i ulvesonen. I 2019 ble lederparet i Slettåsreviret skutt, og den gang forsøkte NOAH å stoppe jakten ved å begjære midlertidig forføyning ved Oslo byfogdembete. Vi fikk ikke medhold, og ulvene ble skutt den første jaktdagen. Les mer om dette her. Vedtaket om skyting av Letjennaflokken utmerker seg som spesielt problematisk fordi familiegruppen ble valgt ut på bakgrunn av at den var stabil over tid.

Norsk forvaltningspraksis har i lengre tid vært preget av å skyte all ulv i de 95 % av landet som ikke er en del av ulvesonen. Når de mest stabile familiegruppene innenfor ulvesonen skytes, er det tydelig at myndighetene ikke respekterer naturmangfoldlovens og Bernkonvensjonens formål om vern av truede arter, men at regelverket misbrukes for å holde ulvebestanden nede på kritisk truet nivå. Dette bryter også med Grunnlovens miljøparagraf, og NOAH mener forvaltningen må holdes ansvarlig for det.

Det er kun snevre unntakstilfeller som åpner for dreping av ulv. I tillegg er det et uunngåelig krav om en materiell hjemmel for unntak. Departementet begrunnet skytingen av ulvene i Letjennaflokken med «andre offentlige interesser av vesentlig betydning» i naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c.

I realiteten vil politikere drive med bestandsregulering, men problemet er at det ikke finnes noen hjemmel for dette i loven. Derfor har politikere og myndighetene måttet komme med uholdbare påstander om at konfliktdemping er en «vesentlig offentlig interesse», og at det å holde bestanden nede på bestandsmålet i seg selv er konfliktdempende.

For det første mener NOAH at det mangler kunnskapsgrunnlag for å hevde at skyting av ulv er konfliktdempende, og at det motsatte gjør seg gjeldende. Flertallet av befolkning ønsker faktisk mer vern av kritisk truet ulv. En undersøkelse utført for NOAH av Respons Analyse i februar 2020, viser at 45 % av nordmenn vil ha styrket vern av ulv. Bare 17 % vil ha svekket vern, og 27 % svarer at de vil ha uendret vern.

For det andre har forvaltningen mislyktes i å overholde sine forpliktelser etter loven – bevaring av naturmangfold er en grunnlovfestet interesse, og loven åpner ikke for skyting av truede arter for konfliktdempingens skyld.

Det er myndighetenes oppgave å iverksette tiltak slik at uenigheter i samfunnet rundt ulv ikke først og fremst løses gjennom skyting.

Vil du hjelpe?

Vil du bidra til den rettslige kampen for ulvene? Det vil kunne koste oss mye å ta denne saken så langt det er nødvendig, og vi har i den forbindelse opprettet en innsamlingsaksjon på Facebook. Du bestemmer selv hvor mye du ønsker å bidra med, og pengene går til søksmålet for ulvene. Man kan også støtte saken på Vipps «NOAH gave 17420». Tusen takk!