«Den organisasjonen (NOAH) som nærmest blir ekskludert av miljøvernbevegelsen ellers, står altså frem som den mest «helhetlig økologiske» av alle sammen, noe som kanskje bør være et tankekors for `kjerneorganisasjonene´ i miljøbevegelsen.»
Nå foreligger den første forskerrapporten basert på LOS-Senterets (Norsk senter for forskning i ledelse, organisasjon og styring) omfattende miljøvernundersøkelse fra 1995. Rapporten heter «Grøn politisk ideologi og den norske miljøvernrørsla», og er utarbeidet av Heidi Kristin Reppen.
Undersøkelsen besto i et omfattende spørreskjema som ble besvart av et representativt utvalg blant medlemmene i tolv av de mest sentrale miljøvernorganisasjonene i Norge, der NOAH var med som eneste dyrevernorganisasjon.
«Hvor alvorlig ser man på miljøproblemene, hvilken stilling tar man til spørsmålet om det er naturlige grenser for vekst, og i hvilken grad er man kritisk til økonomisk vekst?»
De andre organisasjonene var Den Norske Turistforening, Framtiden i våre hender (FIVH), Greenpeace Norge, Kvinner og Miljø, Miljøheimevernet, Miljøstiftelsen Bellona, Natur og Ungdom (NU), Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund (NN), Norsk Økologisk Landbrukslag (NØLL) og Verdens Naturfond (WWF). I tillegg deltok også et representativt utvalg av befolkningen.
I rapporten forsøker Reppen med utgangspunkt i seks sentrale «dimensjoner» i en grønn politisk ideologi å kaste lys over forskjeller innen den norske miljøvernbevegelsen, og angi hvor radikal eller moderat den er. I artikkelen vil vi ta for oss Reppens forsøk på å plassere de ulike organisasjonene i seks ideologiske dimensjoner, og et «landskap» dannes som representerer hver organisasjons ideologi.
Reppen har plukket ut aktuelle spørsmål fra Miljøvernundersøkelsen og fordelt disse til en av de seks dimensjonene. Svarene på disse spørsmålene er så etter en innbyrdes relativ rangering mellom miljøvernorganisasjonene gruppert som «radikal», «øvre midtgruppe», «nedre midtgruppe» eller «moderat».
Med begrepet «radikal» menes at man inntar en posisjon som innebærer en større grad av samfunns- og sivilisasjonskritikk; at man har alternative visjoner og et sterkere ønske om endring av samfunnets strukturer og verdier enn de som innehar en moderat posisjon. En «moderat» posisjon er mindre samfunnskritisk og endringsorientert enn en radikal posisjon.
Situasjonsforståelse
Hvor alvorlig ser man på miljøproblemene, hvilken stilling tar man til spørsmålet om det er naturlige grenser for vekst, og i hvilken grad er man kritisk til økonomisk vekst?
I denne dimensjonen er Greenpeace den mest radikale organisasjonen. I tillegg er NOAH og Kvinner og Miljø vurdert som konsekvent radikale organisasjoner i denne dimensjonen. Om FIVH og NN skriver forskeren at de i denne dimensjonen er vanskelige å plassere, mens NU får vurderingen «enda mer uklar i profilen».
Natursyn
Forholdet til antroposentrisme (naturens verdi er knyttet til menneskets nytte av naturen) og økosentrisme (naturen har egenverdi uavhengig av hvilken nytte mennesket har av den).
I denne dimensjonen kommer NOAH ut som den mest radikale organisasjonen på nesten alle variablene. I ni av elleve tilfeller er NOAH den mest radikale organisasjonen, og i tillegg den eneste som er benevnt som radikal på disse spørsmålene.
Forskeren skriver i sin konklusjon: Eckersleys økosentriske kritikk av dyrefrigjøringsbevegelsen som for lite «helhetlig» og «økologisk» rammer dermed ikke NOAH som organisasjon, siden NOAH har en konsekvent radikal holdning når det gjelder natursyn.
Om de andre organisasjonene på denne dimensjonen nevner vi kort fra forskerens konklusjon; NU er nokså radikal, siden organisasjonen i sju av elleve tilfeller plasserer seg i den øvre midtgruppen, FIVH blir litt uklar … WWF er like uklar … Bellona tilhører nedre midtgruppe.
Teknologisyn
Synet på den teknologiske utviklingen i samfunnet og forholdet mellom mennesket, teknologi og natur.
I sin konklusjon skriver forskeren om denne dimensjonen at NØLL skiller seg ut som den mest radikale organisasjonen, ved at den plasserer seg i den radikale gruppen i fem av sju tilfeller. NOAH henger ikke langt etter med plasseringen radikal på fire av variablene. Den tredje mest radikale organisasjonen er Greenpeace, men totalt sett havner de i gruppen øvre midtgruppe. Alle andre organisasjoner fordeler seg på gruppene nedre midtgruppe og moderat. Natur og Ungdom får av forskeren betegnelsen «uklar profil».
Politisk syn i forhold til likhets-tankegang og høyre-venstre-aksen:
Synet på økonomisk omfordeling ut fra egalitære (prinsippet om alles likeverd) verdier.
Forskeren konkluderer med at FIVH og NØLL er de mest egalitære og radikale organisasjonene, og at det er klart at NOAH i denne dimensjonen ikke er så radikal som organisasjonen er i de to foregående dimensjonene.
Nivåplassering
Ideologiske avgjørelser og tiltak.
Forskeren skriver i sin konklusjon at NOAH scorer høyt på alle variablene, og dermed er den organisasjonen som samlet sett går sterkest inn for desentralisering og i sterkest grad avviser overnasjonalitet. NOAH fremstår som den mest radikale organisasjonen i denne dimensjonen. De andre radikale organisasjonene er NU, NØLL og Miljøheimevernet.
Demokratisyn
Synet på forholdet mellom demokrati og miljø.
Forskeren skriver at NOAH på variabelen «menneskerettigheter versus miljø» står for seg selv på et høyt gjennomsnitt som signaliserer at den er villig til å sette miljøet først, og til og med foran menneskerettighetene, som er en viktig forutsetning for det liberale demokratiet.
Konklusjon
Forskeren konkluderer med at miljøbevegelsen samlet er radikal i tre av seks dimensjoner, og at den i fem av seks dimensjoner er mer radikal enn befolkningen ellers.
Av disse er NOAH og NØLL de mest konsekvent radikale organisasjonene og Den Norske Turistforening og WWF de mest konsekvent moderate.
Når vi ser på hvilke av organisasjonene som havner i den radikale kategorien flere enn to ganger, finner vi i tillegg til NOAH og NØLL, også Greenpeace og NU. Det er disse fire organisasjonene som er de mest radikale av de tolv miljøorganisasjonene som er vurdert, og det er ifølge forskeren blant disse vi finner en sivilisasjonskritisk stemme og en alternativ visjon.
Her er noen av spørsmålene som danner grunnlag for forskerrapporten:
(I parentesen bak hvert spørsmål står den kategorien NOAHs synspunkter og svar er gruppert i).
Situasjonsforståelse
«hvor alvorlig mener du miljøproblemene er i dag ?» (radikal), «hvor alvorlig mener du miljøproblemene vil bli om 10 år ?» (radikal), «nærmer vi oss grensen for det antall mennesker som jorden kan brødfø» (nedre midtgruppe), «jorden har nok av naturressurser, problemet er at vi må lære å nyttiggjøre oss dem», (øvre midtgruppe), «økonomisk vekst må prioriteres, selv om det går ut over miljøet» og «miljøvern må prioriteres, selv om det går på bekostning av økonomisk vekst».(radikal)
Natursyn
«naturen har først og fremst verdi når den kan utnyttes for å tilfredsstille menneskenes materielle behov.» (radikal) (d.v.s mot utnytting av naturen for å tilfredsstile menneskenes behov) «alle naturessursene må utnyttes mest mulig effektivt for å skape økonomisk vekst og utvikling». (øvre midtgruppe), «Naturen er en nødvendig materiell ressurs for menneskene og en forutsetning for helse og sosialt miljø» (radikal), «Menneskene må ta vare på naturen fordi naturen skal tilfredsstille menneskenes interesser og behov» (radikal), «Vi må beskytte storslått natur fordi den tilfredsstiller menneskenes behov for rike opplevelser» (radikal), «Urørt natur må beskyttes slik at mangfoldet av dyre- og plantearter senere kan brukes i vitenskapen» (radikal), «Det er riktig å benytte dyr i medisinske eksperimenter, dersom det kan redde menneskeliv» (radikal), «Moralsk sett bør dyr ha de samme rettighetene som mennesker» (radikal).
Teknologisyn
«Menneskenes dyktighet og klokskap vil sikre at det ikke blir ulevelig på jorda» (radikal), «det er moralsk forkastelig å foreta inngrep i naturlige arveanlegg hos mennesker» (øvre midtgruppe), «forby forbedring av dyr ved hjelp av genteknologi» (radikal).
Politisk syn
«Vi må fordele rikdommen jevnere slik at vi får større rettferdighet i verden» (øvre midtgruppe), «Miljøproblemene kan ikke løses hvis ikke fattigdomsproblemene løses» (moderat).
Nivåplassering
«Vi må overføre miljømyndighet til overnasjonale organer» (radikal) (dvs. opposisjon mot overnasjonalitet).
Demokratisyn
«Det er viktigere å sikre menneskerettighetene enn å ta vare på miljøet» (radikal), «Vårt demokratiske system er urettferdig fordi de kommende generasjoner ikke har innflytelse i miljøvernspørsmål» (radikal).
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2000.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
