Mot et moderne syn på dyr?

I januar holdt NOAH innledning om dyrs rettsvern for en fullsatt sal av politifolk fra hele Norge og inspektører fra Mattilsynet. Det var en historisk dag, som konferansier og førstestatsadvokat fra Økokrim, Hans Tore Høviskeland, selv sa. Det var et bevisst brudd med neglisjeringen av dyrevernsaker som har pågått i rettsvesenet alt for lenge.

Løfte om dyrepoliti

Først ute var landbruksminister Sylvi Listhaug med en åpningstale som overraskende nok inneholdt flere formuleringer som kunne vært NOAHs egne. Ministeren understreket både at «kriminalitet mot dyr skal tas på alvor» og «det er en sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker». Bak talen lå det tydelig politiske prosesser i dyrenes favør, og det var en ganske annen minister som talte til Politiet og Mattilsynet denne dagen enn den NOAH møtte for et år siden over samme tema.

Så ble løftet om dyrepoliti lansert – av Politidirektoratet ved Astrid Borge, som innrømmet at håndteringen av kriminalitet mot dyr ikke hadde vært god nok – men at politiet nå ønsker å se fremover. Og det første de ser fremover mot er et prøveprosjekt med dyrepoliti i Sør-Trøndelag, og samtidig en økt satsing på å oppklare kriminialitet mot dyr over hele landet. Politimester Nils Kristian Moe, som skal ha ansvar for prøveprosjektet, var tydelig motivert og uttalte ”det er en god sak, og det er på høy tid at vi setter det på agendaen.^[1]

«Holdningen til hva som er akseptabel dyrevelferd, har endret seg de siste årene. Vi er i ferd med å gå fra et tradisjonelt til et moderne syn på dyr. (…) lave straffer, dårlig håndhevelse av loven og lang saksbehandlingstid har redusert respekten for dyre-velferd. Dette må endres!»
–Hans Tore Høviskeland, førstestatsadvokat fra Økokrim

Etter NOAHs foredrag uttalte førstestatsadvokat Høviskeland ved Økokrim: «Jeg ber forsamlingen ta med seg det engasjementet i befolkingen som ble nevnt her; markeringen foran stortinget – 5500 mennesker! Folk følger med på hva vi gjør på dette området. Det er viktig. Jeg er glad for at dere følger med på dette viktige området, og bidrar til at vi nå gjør jobben bedre enn det vi har gjort.»

Høviskeland understreket videre betydningen av å anmelde saker, og viktigheten av å klage til statsadvokaten hvis saker er henlagt med begrunnelse kapasitetshensyn. En måned tidligere hadde han skrevet en leder i magasinet «Miljøkrim» som som også satte standarden for seminaret: «Holdningen til hva som er akseptabel dyrevelferd, har endret seg de siste årene. Vi er i ferd med å gå fra et tradisjonelt til et moderne syn på dyr. (…) lave straffer, dårlig håndhevelse av loven og lang saksbehandlingstid har redusert respekten for dyrevelferd. Dette må endres!^[2]

Kravet om et eget dyrepoliti har vært en sentral del av NOAHs arbeid de siste årene. Vi har hatt kontakt med og gitt informasjon til politiet, Mattilsynet, politikere, forskere og opinionen, samlet inn over 40.000 underskrifter, anmeldt og fulgt opp en rekke dyremishandlingssaker, forsvart kravet om dyrepoliti i mediene, og arrangert markering med tusenvis av mennesker landet rundt. Etter samtale med Juristforbundet, fagorganisasjonen som når ut til alle landets jurister, tok også forbudets eget magasin opp temaet gjennom intervju med NOAH.

Jeg er glad for at dere følger med på dette viktige området, og bidrar til at vi nå gjør jobben bedre enn det vi har gjort.
– Hans Tore Høviskeland, førstestatsadvokat fra Økokrim

Redaktør Ole-Martin Gangnes skrev i lederen for nr. 2/2015: «Man kommer ikke unna at det dreier seg om vold mot levende vesener og vårt etiske ansvar. Dyr er ikke gjenstander. I tillegg til det etiske perspektivet og synet på alt liv, minner Siri Martinsen (i NOAH) oss på at en skikkelig etterforskning av dyreplageri gjerne avdekker noe mer: Vold mot dyr henger ofte sammen med risiko for vold mot mennesker.»

Å være vitne til at jurister, politiet selv og regjeringens representanter offentlig innrømmer at dyrs rettslige status må bedres og gir løfter om dette, er en viktig begivenhet som viser at arbeidet har båret frukter.

Fra løfter til praksis

Lovende ord er viktige i seg selv innenfor et område som dyrs rettsvern. Når politiledere sier at dyrs rettigheter er viktig, har det en egenverdi i kampen mot de bakstreverske holdningene som fortsatt eksisterer i etaten. Men på seminaret i januar ble også raskt penger et spørsmål. Statssekretær fra Justisdepartementet ytret i sin tale at dyrepolitiet må operere innenfor de – riktignok noe økte – rammene til Økokrim. Men diskusjonen stoppet ikke med det.

En uke etter politiets og Mattilsynets seminar arrangerte FrP et eget seminar på Stortinget. Også her var NOAH invitert til å holde innlegg. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen, som noen måneder tidligere hadde holdt tale om sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker for de tusener som møtte opp i NOAHs markering foran Stortinget, fikk nå anledning til å spre den samme kunnskapen innenfor Stortingets vegger.

Av dommen fremgår også at den dømte tok livet av Lucas fordi han var «til bryderi» […].

Og i forbindelse med seminaret benyttet næringspolitisk talsperson for FrP, Morten Ørsal Johansen, anledningen til å tale Justisdepartementet midt imot i penge- spørsmålet: «Dyrepolitiet må utgjøre en egen enhet i politidistriktene med sin egen særskilte finansiering. Her er det snakk om å gi mer ressurser til politiet, og øremerke penger til dyrepolitienheten.^[3]

En arbeidsgruppe fra Politi og Mattilsyn ble nedsatt av regjeringen, og 27. april var de ferdige: På pressekonferanse med både landbruks-, justis- og finansminister, ble rapporten om prøveprosjektet lagt frem: To nye stillinger i politiet og to i Mattilsynet skal opprettes for prosjektet – men politiet over hele landet skal også prioritere kriminalitet mot dyr.

På spørsmål fra NOAH , svarte justisministeren at noe av de økte midlene som politiet generelt har fått, burde gå til dette. “Det er en stor dag for alle som er opptatt av dyrs rettigheter og bekjempelse av kriminalitet mot dyr”, uttalte landbruksministeren. Dermed var dyrepoliti i Norge et faktum – som prøveprosjekt i tre år.

Endring i straffene

NOAH er i følge regjeringens rapport, den organisasjon/instituasjon som har anmeldt flest saker. NOAH har i årevis påpekt at henleggelsesprosenten er høy og at straffene for vold mot dyr er lavere enn straffene for nasking og mindre skadeverk. Først i 2014 så NOAH en antydning til endring i behandlingen av anmeldte saker. I 2015 er det felt to dommer som bevisst bidrar til endring.

Den første er dommen mot mannen som bandt et sementrør til hunden Lucas og kastet ham over en bru i Moss, hvorpå hunden døde av drukning. NOAH anmeldte saken, og 27. februar ble tiltalte dømt til 6 måneders fengsel og fradømt retten til å ha dyr i ti år.^[4] Aktoratet ønsket ett års fengsel, men straffen ble redusert pga tilståelse. Retten slo fast at behandlingen av Lucas påførte hunden «unødvendig dødsangst samt store og smertefulle påkjenninger både forut for og ved dødstidspunktet», og at hunden «kan ha vært i live og ved bevissthet inntil drukningen inntraff etter 4-5 minutter».

Av dommen fremgår også at den dømte tok livet av Lucas fordi han var «til bryderi» da tiltalte og hans samboer hadde den i pensjon, og at han «vurderte å slå hunden i hodet med en hammer», «å kutte strupen på hunden, kvele den eller drukne den», og falt på drukning. Avliving hos veterinær «ble vurdert, men forkastet, da dette kostet ca. kr. 2.000».

Tiltalte «vurderte ikke å levere hunden tilbake til eierne eller kontakte Foreningen for omplassering av dyr». Retten hadde innhentet obduksjonsrapport fra Veterinærinstituttet som forteller at Lucas hadde blodige ødemer som kan skyldes fallet, treff mot sementrøret eller «at hunden har kjempet i mot og forsøkt å komme til overflaten og dermed fått skader i nakke/halsregionen». Obduksjonen tyder på at opplevelsen har medført «sterk frykt, stress og smerte hos hunden». I mars ble det klart at begge parter anker Lucas-dommen.

Retten i Lucas-saken diskuterer de lave straffene og manglende rettspraksis i forhold til vold mot dyr, og sier at «allmenn-preventive hensyn gjør seg sterkt gjeldende i saker om overtredelse av dyrevelferdsloven (…) og tilsier at de tilfellene som avdekkes, straffes strengt, med ubetinget fengsel i henhold til lovgivers signaler». Retten siterer også Dyrevelferdslovens stortingsproposisjon fra 2009 som sier at «grov dyremishandling er handlinger der straffverdigheten tilsier at strenge straffer bør idømmes».

Dommen sier at tiltalte påførte dyrene «langvarig smerte og stress, biteskader og unødvendig dødsangst ved angrepene og hetsingen.»

Den andre dommen som tydelig representerer en endring, falt 10. mars i år i Sør-Østerdal Tingrett. En mann som hadde brukt jakthunder til å rive ihjel og hetse rever, grevlinger og en katt, fikk 7 måneders fengsel og ble fradømt rett til jakt, fangst og bruk av jakthund for fem år for brudd på en rekke paragrafer i flere lover.^[5] Det er første gang i Norge at noen er fradømt rett til bruk av jakthund.

Det var Økokrim som brakte saken til retten, da de kom over bevismaterialet i forbindelse med overvåkning av ulovlig ulvejakt. NOAH har hatt kontakt med Økokrim i saken, da den ligner på de åtte sakene med ihjelriving av rev og mink, som NOAH anmeldte høsten 2014 og som fortsatt er under etterforskning. Selv om dommen gjelder brudd på mange ulike lover, understrekes dyrenes lidelser, noe som både er viktig og nytt.

Dommen sier at tiltalte påførte dyrene «langvarig smerte og stress, biteskader og unødvendig dødsangst ved angrepene og hetsingen.» Dommen sier også at «Særlig skjerpende omstendigheter foreligger ved at jaktutøvelsen med hundene er utført med det formål at hundene skulle hetse, angripe og felle, eller forsøke å felle (dyret) ved å bite den ihjel.» Saken er også unik fordi det er første gang det felles dom etter Dyrevelferdslovens §12 om å avlive dyr for selvstendig underholdnings- eller konkurranseelement.

De misfornøyde

Men ikke alle ser positivt på at de som piner ihjel dyr, nå risikerer fengsel for volden. Straks etter at nyheten om dyrepoliti kom, skrev lokalavisen Firdapostens redaktør Svein Arne Vee at han syntes satsing mot dyrekriminalitet var et «fullstendig tullete prosjekt» som springer ut av «snevre interesser».^[6] «Det er både fornuft, fagkunnskap og folkeengasjement som har vunnet frem i denne saken», skrev NOAH i motsvaret.

Motvilje mot dyrs rettsvern kom til syne igjen da Aftenposten i slutten av mars trykket en forside med illustrasjon med et barn og et dyr i hver sin vektskål, og satte en dom på fem måneders fengselsstraff fra 2009 som omhandlet forbrytelse mot barn, opp mot Lucas-dommen som falt i 2015. Hva omstendighetene rundt den andre saken egentlig var, ble ikke kjent – men Aftenposten brakte Barneombudet på banen som ble sitert på at det var «riv ruskende galt» at dyremishandling kunne dømmes strengere.

Hvorfor brukte Aftenposten Lucas-saken – den første dommen hvor vold mot dyr ble dømt strengere enn mindre skadeverk – i denne sammenhengen? Og hvorfor intervjuet de han som mishandlet Lucas og lot ham få beklage seg over egen straff? Ville ikke en unormalt lav dom for forbrytelse mot barn fått folk til å reagere uavhengig av ordene til en dømt dyremishandler?

Dagen etter fortalte Aftenposten at «de fleste av dommene som nå omtales, hvor straffen for vold mot barn virker urimelig lav, er fra perioden før endringene i straffeloven trådte i kraft^[7] – var det ikke da relevant at det å drukne en hund i 2009 til sammenligning ikke ville blitt dømt i det hele tatt?

Var det tankeløshet fra Aftenpostens side, eller ren kampanjejournalistikk for å holde dyrenes juridiske status nede? At barn må ha strengt juridisk vern er det overveldende flertall uansett enige i. Men at dyremishandlere skal få straff, har åpenbart falt noen tungt for brystet. Aftenpostens utspill lokket frem stemmene som hegnet om dyremishandlerne: Vårt Land kopierte avisen på lederplass, ved å fremstille det som om dyrs og barns rettsvern skulle utelukke hverandre og siterte gjerningsmannen i Lucas-saken som sannhetsvitne.^[8]

Kommentator i Bergens Tidende, Gudmund Skjeldal, fremstilte Lucas drukningsmann som et «ubehjelpelig» offer som trodde han avlivet hunden «humant» og var blitt straffet for strengt, kalte det å ta dyrs rettsvern på alvor for «sentimentalisering» og mente NOAH uttalte seg om Lucas-saken «utan å kjenna saka». Journalist Håvar Nyhus plagierte Skjeldal i et innlegg på NRK Salongen, og gjentok at NOAH «ikke kjente saken» og at 6 måneder for «ubehjelpelig avliving» er for strengt. Hadde disse journalistene selv kjent saken godt ville de trolig vært mer betenkte i forhold til å slå ring rundt gjerningsmannen.

Det store spørsmålet er «hvorfor» de gjorde det? Stemmene var ikke mange, men de hadde en fellesnevner. NOAH imøtegikk både Vårt land og Bergens Tidende med replikk – og beskrev kritikken som et «utrop i frustrasjon over at dyr i stadig større grad respekteres for det de faktisk er». Et samfunn som er i utvikling og tar kunnskap om dyr innover seg, blir en utfordring for stemmer som av ulike grunner ønsker at dyrs verdi skal fortsette å være lav.

Faglig ettertanke på dyrenes side

Flere fagpersoner reagerte derimot på Aftenpostens oppslag. Bistandsadvokat Runa Elin Kosberg uttalte: «Jeg synes det er problematisk å sette sakene med dyr og barn opp mot hverandre. De er begge utsatte grupper som trenger vern i loven.^[9] Forsvarsadvokat John Christian Elden mente sammenligningen var som «epler og pærer» og påpekte at «de fleste hundedommer er på bøter og overgrep mot barn gir mange års fengsel.^[10]

Kriminologiprofessor Ragnhild Sollund uttalte til NRK at Barneombudet ga inntrykk av at «man ikke samtidig kan ivareta både dyr og mennesker», og professor i offentlig rett, Ragnhild Helene Hennum, var også svært skeptisk til sammenligningsgrunnlaget: «Det man må se på er gjennomsnittlig straff, og der ligger brudd på dyrevernloven langt under straffenivået for brudd på straffelovens bestemmelser om seksuelle overgrep mot barn.^[11] NOAH uttrykte både i media og i replikk i Aftenposten at det var spekulativ journalistikk å sette barn og dyr opp mot hverandre.

«Vi synes det er positivt at det nå er et økt fokus på dyrs rettsikkerhet, og er helt enige at her burde Barneombudet og dyrevernere jobbe på lag da det kan være de samme personene som utsetter dyr for vold, som utsetter barn for det samme.»
– Anne Lindboe, Barneombud

Selv om det å ta dyr på større alvor mobiliserte forsvarsmekanismene hos noen kommentatorer, innser både folk flest og viktige fagmiljøer at det å respektere andre levende skapninger er en styrke for et samfunn som vil ta vold og overgrep på alvor.  NOAH kontaktet derfor også Barneombud Anne Lindboe om hennes uttalelser, med oppfordring om å klargjøre hennes syn på vold mot dyr.

Etter få dager fikk NOAH svar. Svaret reflekterer at økt kunnskap om vold mot dyr gir innsikt i hvor viktig det er å ta dette på alvor: «Vi synes det er positivt at det nå er et økt fokus på dyrs rettsikkerhet, og er helt enige at her burde Barneombudet og dyrevernere jobbe på lag da det kan være de samme personene som utsetter dyr for vold, som utsetter barn for det samme.

Så neste gang spørsmål om straffenivå reises kommer Barneombudet definitivt til å etterspørre et mer passende eksempel som sammenligningsgrunnlag!», skrev Lindboe.^[12] Invitasjonen fra Barneombudet sammenfaller med NOAHs eget initiativ om å bringe på banen ulike aktører for felles sak – et tryggere samfunn for både dyr og mennesker.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2015