Midtveis til målet om landsdekkende dyrepoliti

Den første dyrepolitiavdelingen ble lansert som et prøveprosjekt på 3 år i Sør-Trøndelag (nå Trøndelag politidistrikt) i 2015. Prosjektet er per 2019 utvidet til Sør-vest, Øst, Innlandet og Vest politidistrikter, og i september kom nyheten om at Troms vil få tildeling for dyrepoliti over kommende statsbudsjett.^[1] I regjeringsplattformen for 2018 fikk NOAH gjennomslag for at dyrepoliti skal etableres i alle de tolv politidistriktene.

«Oppgaven med å bekjempe kriminalitet mot dyr må prioriteres, og det må settes av ressurser og dedikerte personer til å jobbe med oppgaven i begge etater.»
– Politiet og Mattilsynet

Både politiet og Mattilsynet anbefaler i sin prosjektrapport at dyrepolitiavdelingene blir standard over hele landet: «Oppgaven med å bekjempe kriminalitet mot dyr må prioriteres, og det må settes av ressurser og dedikerte personer til å jobbe med oppgaven i begge etater. Å forebygge kriminalitet mot dyr må ikke komme i skyggen av arbeidet med å forebygge annen alvorlig kriminalitet.»^[2]

Hvor langt har vi kommet?

Rapporten konkluderer med at prosjektet har vært vellykket: «Begge etater har økt sin kompetanse på å forebygge kriminalitet mot dyr (…) Bevisstheten hos politiet og i Mattilsynet om dyrekrimsaker har økt (…) Ved at etterforskere og jurister har fått spisskompetanse på saker med kriminalitet mot dyr, blir sakene bedre belyst, og det blir mer effektivt. Straffepåstandene i dyrevelferdssaker har som følge av prosjektet blitt strengere og i tråd med Høyesteretts praksis.» ^[2] Med andre ord har prosjektet fungert slik NOAH forutså i vår kampanje for at dyrepoliti skulle bli en realitet. Helt siden opprettelsen av prøveprosjektet presset NOAH på for at nye avdelinger skulle etableres før 3-års perioden var over. Heldigvis ble NOAH hørt i dette kravet, og nye avdelinger ble opprettet årlig. Per i dag er vi midtveis i prosessen med å få dyrepoliti over hele Norge. Samtidig er det fortsatt utfordringer.

Trøndelag politidistrikt meldte i slutten av 3-årsperioden at de t.o.m. august 2017 har behandlet 133 saker. Blant disse sakene har 80 blitt henlagt, 12 saker har ført til forelegg, og 10 saker har ført til domfellelse.^[3] Antall anmeldelser har gått klart opp siden opprettelsen, og flere tilfeller får dom, selv om det fortsatt henlegges. Sør-Vest politidistrikt fikk en dyrekrimgruppe i slutten av 2016. Imidlertid tok det betydelig tid uten at avdelingen fremsto som operativ. Det var flere alvorlige og langvarige dyretragedier i regionen, hvor de ansvarlige aldri fikk straff. NOAH henvendte seg til Mattilsynet som uttalte i brev til oss 16.11.2017: «(…) mange alvorlige saker (blir) ikke anmeldt til politiet. Mattilsynet har vært svært tilbakeholdne med å anmelde saker til politiet. Det skyldes i hovedsak at hver inspektør til enhver tid har mellom 50 og 100 saker å ta seg av på samme tid, og at rutinene for anmeldelse av saker har vært svært omfattende og tidkrevende. Mange saker som skulle vært anmeldt, blir aldri anmeldt pga. tidsnød. (…) Vi jobber nå for å ordne opp i dette i et samarbeidsprosjekt med politiet.» Med andre ord hadde det gått ett år uten at dyrepolitigruppen fungerte tilfredsstillende.

I løpet av 2017 og 2018 gjennomførte Mattilsynet i Rogaland et tilsynsprosjekt med slaktegrisbesetninger der det ble funnet mange alvorlige regelbrudd. Mattilsynet selv anmeldte bare én av disse sakene. NOAH anmeldte 54 av bøndene til Sør-Vest politidistrikt. Av disse sakene ble 45 først henlagt, men statsadvokaten valgte å ta opp over 30 av sakene etter NOAHs klager. Øst politidistrikt opprettet et dyrekrimprosjekt i starten av 2018. ^[4] I 2018 ble det opprettet 53 saker hos dyrekrimgruppen. Blant disse sakene har det blitt tatt ut tiltale i 4, og utferdiget forelegg i en sak. 20 av sakene er henlagt. Det ble kjent gjennom media i november 2018 at Øst politidistrikt hadde problemer med arbeidsressurser.^[5] Som følge av dette ble de to etterforskerne i dyrekrimprosjektet satt til å jobbe med annet politiarbeid.^[6] Det var nettopp denne type nedprioritering man ønsket å forhindre med øremerkede stillinger. Dersom andre viktige områder mangler ressurser, må heller politiet kommunisere det til myndighetene, slik at man kan rette opp feilen uten å ta ressurser fra arbeid mot dyremishandling.

Innlandet politidistrikt opprettet en dyrekrimgruppe i februar 2019. I perioden fra februar til august 2019 har de behandlet 22 straffesaker hvor dyrevelferd har vært tema.^[7] Herunder er 5 ferdigbehandlet, der en er sendt til retten. 8 av sakene er hen lagt, i hovedsak på grunn av manglende opplysninger. Dette er typisk saker der katter kommer hjem med skader. En sak er overført til Mattilsynet, og 7 saker er under etterforskning. Vest politidistrikt har nylig opprettet en dyrekrimgruppe, men har enda ikke behandlet noen saker.^[8]Distriktet har tidligere behandlet flere saker på en utilfredsstillende måte – bl.a. fikk en mann anmeldt av NOAH for å torturere til døde flere hundevalper, kun 21 dager betinget fengsel.

Dyrepoliti gir bedre dommer

Ved å ha et aktivt dyrepoliti som etterforsker og forbereder dyremishandlingssaker overfor domstolene, vil politiet signalisere at disse sakene er viktige og verdt sin plass i rettssystemet. På tross av noen utfordringer, ser vi at dyrepoliti har ført til flere viktige, prinsipielle dommer. I 2016 ble det avsagt to svært viktige høyesterettsdommer i saker som NOAH anmeldte. I Lukas-dommen ble en mann dømt til 90 dager fengsel for å ha druknet hunden Lukas.^[9] I Jøa-saken ble en bonde dømt til fengsel i ett år og 8 måneder for å ha sultet ihjel 92 kuer.^[10] Begge dommene markerte et veiskille for høyere straffer. Tidligere ville slike saker typisk endt med bøter eller korte betingede fengselsstraffer. Det er flere eksempler fra de siste årene som viser at politiet og domstolene tar vanskjøtsel i landbruket mer på alvor.

I 2017 anmeldte NOAH en bonde for å ha vanskjøttet 32 kyr. Bonden hadde vært i myndighetenes søkelys i over 20 år. Han ble dømt til fengsel i 120 dager og forbud mot å ha dyr for alltid.^[11] Samme år anmeldte NOAH en mann for utilfredstillende stell av 5 hester over flere år. Mannen ble dømt i 2017 til fengsel i ett år og forbud mot å ha dyr for alltid.^[12] NOAH anmeldte to reineiere i 2015 for å ha skadet rein for å få det til å se ut som rovdyrskader. De ble i 2017 dømt i Høyesterett til fengsel i 2 år og 5 måneder, og 1 år og 8 måneder.^[13] Dette var den hittil strengeste straffen for dyremishandling av produksjonsdyr, men dommen inkluderte også forhold som svindel.

Den strengeste straffen som har blitt gitt for brudd på dyrevelferdsloven totalt sett ble avsagt i 2018, og gjaldt vold mot ville dyr. Saken ble ført av Økokrim og en mann ble dømt til fengsel i 2 år og 6 måneder, fradømt retten til å drive jakt i 5 år, og forbud mot å eie, holde, stelle, trene, bruke eller ha tilsyn med alle dyr inntil videre og minst 5 år.^[14] Mannen ble dømt for å ha sluppet løs jakthunder på rotter, kaniner og grevlinger i innhegning, for at hundene skulle bite i hjel dyrene, eller holde dem fast før han tok livet av dem med kniv. Saken ligner en større jaktrelatert sak med flere mistenkte som NOAH anmeldte i 2014, hvor jegere hadde latt jakthunder bite i hjel rever og minker. De fleste tilfellene i denne saken ble henlagt. Selv om NOAH også sendte sakene til Økokrim, hadde de ennå ikke fått mandat til å behandle saker etter dyrevelferdsloven. Disse to sakene markerer at det går et tydelig skille fra dyrepolitisatsingen, hvor grove lovbrudd mot dyr som tidligere ikke ble straffet, nå får strengere straff.

«Loven oppstiller (…) de samme krav til dyrevelferdsmessig forsvarlig avlivingsmetode for alle dyr.»
– Elverum Tingrett

Ville dyrs rettsvern ble også stadfestet i en sak NOAH anmeldte i 2017 hvor en mann ble dømt i Eidsivating lagmannsrett til å betale en bot på 10 000 kroner for å ha tatt livet av en skjære med en rottefelle.^[15] Det følger av Elverum tingrettens dom at: «Loven oppstiller etter det retten kan se de samme krav til dyrevelferdsmessig forsvarlig avlivingsmetode for alle dyr, enten det er husdyr (tamdyr), ville dyr, skadedyr, fredede/vernede dyr eller jaktbare dyr, og uavhengig av dyrets art og størrelse så lenge det faller inn under loven».^[16] I denne saken mobiliserte jaktinteressene, med Høyrepolitiker Gunnar Gundersen i spissen, mot NOAHs anmeldelse.^[17] Mishandling av familiedyr har også blitt slått hardere ned på de siste årene. I september 2018 ble en mann dømt til fengsel i 8 måneder for å ha unnlatt å gi sine 24 katter tilstrekkelig mat og stell.^[18] Retten uttalte: «Skjerpende i denne saken er tiltaltes totale mangelfulle respekt for kattens velferd og regelverket som skal ivareta det».

«Det (er) generelt vanskelig å oppdage brudd på dyrevelferdsloven, og det (er et) faktum at husdyr er prisgitt menneskene som har ansvar for dem.»
– Høyesterett

I juni 2017 ble en dame dømt i Høyesterett til fengsel i 15 dager for å ha brukt strømhalsbånd på hunden Leo.^[19] Dommen sier: «det (er) generelt vanskelig å oppdage brudd på dyrevelferdsloven, og det faktum at husdyr er prisgitt menneskene som har ansvar for dem. Hensynet til allmennprevensjon og en effektiv håndheving av forbudsreglene i dyrevelferdsloven må derfor (…) være sentrale utgangspunkter for den konkrete straffutmålingen». Dommen gir straff for forhold som tidligere kun trolig ville ført til påpekning av plikt fra Mattilsynet. I desember 2017 ble en mann dømt til fengsel i 28 dager og forbud mot å eie, holde eller bruke husdyr i 5 år.^[20] Den domfelte hadde dopet ned tre kattunger for så å ta livet av dem ved å knekke nakken deres.

I september 2018 ble en mann dømt i Tønsberg tingrett til fengsel i 75 dager og forbud mot å ha dyr i 10 år for å ha avlivet to katter ved å knekke nakken på dem, mens de var bevisste.^[21] I den siste saken omgjorde Høyesterett dommen i 2019, til kun 45 dagers fengsel, uten å fradømme ham retten til dyrehold. Høyesterett mente at lidelsen mannen påførte kattene ikke var «vesentlig».^[22] NOAH reagerte sterkt på dette, og sendte brev til Justisdepartementet om behov for høyere strafferammer. På tross av at dyrepolitiet bidrar til bedre rettsvern for dyr, ser man dessverre at rettssystemet ikke alltid følger med, og henger igjen i forstillingen om at vold mot dyr ikke er alvorlig. Man ser også at politidistrikter som ikke har fått dyrepoliti, har en dårligere forståelse for hva som er lovbrudd. Eksempelvis henla politiet i Oslo NOAHs anmeldelse av at NRK forgiftet fisker for underholdningens skyld. Klagen til statsadvokaten førte ikke frem, de mente forgiftning av fisk var innenfor «ytringsfriheten». Klagen til riksadvokaten derimot satt skapet på plass. Riksadvokaten meldte i september 2019 at avliving av dyr for underholdning er forbudt, og ga NRK 10 000 i bot.^[23]

NOAHs erfaringer

Til tross for bedring både med hensyn til antall saker som tas til retten, og i straffeutmåling, er det et stort behov for at dyrepolitiavdelingene som er lovet kommer på plass over hele landet. NOAH ser at det er problematisk at Mattilsynet selv ikke anmelder saker som gjelder alvorlig dyremishandling, og at også politiet derfor henlegger saker som NOAH anmelder basert på Mattilsynets tilsynsrapporter. NOAH har klaget på flere henleggelser, og fått medhold. Dette er et signal om at både politiet og Mattilsynet har et klart forbedringspotensial. I løpet av 2018 anmeldte NOAH 161 saker til politiet, der 79 av sakene ble henlagt, og mange enda ikke er avgjort. 47 saker ble henlagt fordi politiet ikke mente at det var grunn til å sette i gang etterforskning. NOAH klaget på disse, noe som førte til at over 35 av sakene ble omgjort av statsadvokaten. Så langt har 2 av anmeldelsene ført til fengselsstraff, og 3 anmeldelser har ført til bot, forelegg eller samfunnsstraff. Per september 2019 har NOAH anmeldt 63 tilfeller av brudd på dyrevelferdsloven. Til nå har to av disse ført til forelegg. Mange av sakene er fortsatt ikke avgjort.

NOAHs stadige press for å få politiet og Mattilsynet til å slå ned på lovbrudd mot dyr har gitt resultater, men vi er fortsatt knapt halvveis til målet om landsdekkende dyrepoliti. Det er fortsatt et klart behov for at NOAH prioriterer å anmelde, klage på henleggelser, og følge opp saker om vanskjøtsel og mishandling. Det er også fortsatt behov for å legge press på både politiet, Mattilsynet og rettsvesenet for å få til en gjennomgripende og varig endring hvor overgrep mot dyr ikke lenger bortforklares.

Landsdekkende dyrepoliti innen rekkevidde:

• Trøndelag dyrekrimgruppe fikk 3 ansatte i 2015, inkludert en etterforsker og en jurist.
• Sør-Vest dyrekrimgruppe fikk en etterforsker og en jurist i slutten av 2016.
• Øst dyrekrimgruppe ble etablert i begynnelsen av 2018 med to etterforskere og en jurist.
• Innlandet dyrekrimgruppe ble etablert i februar 2019, og består av en etterforsker, en jurist og en kontorstøtte.
• Vest dyrekrimgruppe består av to etterforskere og en jurist, og er bare nylig opprettet per september 2019.
• Troms politidistrikt får 3 millioner over neste statsbudsjett for å etablere dyrekrimgruppe i 2020.
• NOAH jobber hardt for å presse på slik at de resterende 6 politidistriktene skal få dyrekrimgrupper innen kort tid.

NOAHs modell – dyrepoliti innen politiet

Som eneste organisasjon, argumenterte NOAH overfor politikerne tydelig helt fra starten, for å opprette dyrepolitiet innenfor politiet. NOAH påpekte at et dyrepoliti må være offentlig og under politiet som håndterer andre straffesaker. Et «privat» dyrepoliti, slik enkelte foreslo, risikerte å innebære en enda større nedprioritering av dyrene; lovbrudd overfor dyr ville ses på som separat fra alle andre former for lovbrudd. Etter flere møter med politikere, fikk NOAH gjennomslag for sin modell i et møte med statssekretær i Justisdepartementet og justispolitikere på Stortinget i 2014.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2019