Marianne Thieme i Partij voor de Dieren - Partiet for dyrene


av Kaisa Ramona Hautala, hovedfoto: Partij voor de Dieren

Mens vi i Norge prøver å finne ut av hvilke av partiene som er best for dyrene, har ”Partiet for dyrene” nylig inntatt fem seter i Nederlands nasjonalforsamling.

I Nederland fikk Partij voor de Dieren (Partiet for dyrene) 3,2% av stemmene i vårens valg, og økte fra to til fem seter i nasjonalforsamlingen. Marianne Thieme er grunnlegger av Partij voor de Dieren, og stiller villig opp til intervju med NOAHs Ark.

– Hadde dere forventet et så godt resultat, og hva tror du er grunnen til at det gikk så bra?

– Vi så i meningsmålingene at vi stadig oftere fikk god oppslutning, så vi forventet at vi kom til å nå ut til mange mennesker. En av grunnene til at det gikk så bra denne gangen er at mange har stemt med hjertet, og ikke stemt strategisk ut i fra hvilke partier de vil ha i maktposisjon. Grunnen til at vi ikke nådde opp i 2010 og 2012 var at det var en strid mellom VVD (Liberalt Folkeparti) og PVDA (Arbeiderpartiet), om hvilket parti som kom til å bli størst. For det andre har vi i år ført en valgkampanje med slagordet ”Hold fast på dine idealer”.

”En av grunnene til at det gikk så bra denne gangen er at mange har stemt med hjertet, og ikke stemt strategisk ut i fra hvilke partier de vil ha i maktposisjon.”

Partij voor de Dieren er det eneste politiske parti hvor alle levende vesener står sentralt. Vi tar utgangspunkt i interessene til alle arter, mennesker og dyr, og det har slått an hos mange mennesker, i tillegg til fokus på immaterielle verdier, medfølelse og bærekraft.

– Hvor kommer ditt dyrevelferdsengasjement fra?

– Mitt engasjement startet egentlig hjemme hos mine foreldre, de hadde mye kjærlighet for naturen og samfunnet. Fra tidlig av var jeg en av de som forsvarte andre barn som ble mobbet i skolegården eller som tok til motmæle om dyr ble plaget. Jeg har alltid hatt en sterk rettferdighetssans, noe jeg tror er vanlig hos de som kjemper for dyr. Om man har en sterk rettferdighetsfølelse ville det vært rart å begrense den til å bare inkludere andre mennesker. Det er naturlig å inkludere alle uskyldige, også dyr. Vi burde alle kunne leve sammen uten å utnytte hverandre, uten å utnytte dyr. Man trenger ikke å bruke dyr for å leve gode liv.

– Hvorfor startet du i 2002 et eget parti for dyr?

– Mange land har et grønt parti, her i Nederland har vi Groen Links, men vi ser at disse partiene fremdeles er svært menneskesentrerte; vi må ikke forurense fordi det kan være skadelig for mennesker, vi må spare naturen slik at vi fortsatt kan nyte av den, og så videre. I 2002 hadde vi en regjering som forkastet mange dyrevelferdsregler, mens de såkalte miljø- og dyrevernpartiene gjorde veldig lite for å stoppe dette. Da skjønte jeg at vi må ha et eget parti som ikke er redd for å kjempe for disse sakene, som ikke er redd for å stå opp for det de mener er riktig, og som kan få de andre partiene til å endre retning. Nå ser vi at etter at Partij voor de Dieren kom inn i nasjonalforsamlingen i 2006, har de andre partiene i mye større grad enn tidligere jobbet for miljø og dyr, fordi de vil vinne tilbake stemmene. Men det har ikke bare skjedd en politisk endring, vi ser også en storstilt forandring i samfunnet. Det kommer mange flere anmeldelser om vanskjøtsel av dyr til politiet, fordi folk ser at dyr blir tatt seriøst. Folk spiser mindre kjøtt. Vi merker at vi har bidratt til å endre samfunnsdebatten.

Foto: Partij voor de Dieren

– Hvordan er forholdet mellom Partij voor de Dieren og Groen Links?

– Vi jobber selvsagt sammen med Groen Links, den grønne bevegelsen trenger hverandre. Men vi jobber også for å styre dem i en enda mer miljø- og dyrevennlig retning, de grønne partiene kan som sagt ofte være for opptatt av hensyn til mennesker. Så vi må holde dem litt i ørene. Samtidig jobber vi for å gjøre andre partier grønnere, også høyrepartiene. De har oppdaget at mange velgere er opptatt av dyrs rettigheter.

”Jeg tror vi står ved et veiskille nå, og at dette blir århundret for dyr. Det er jeg overbevist om.”

Vi ser for eksempel at Berlusconi i Italia har opprettet et parti for dyr, selv om det allerede er ett i Italia, fordi han ser at mange mennesker liker det, det har blitt populært å bry seg om dyr. Han gjør det ikke fordi han tror på det, men fordi han ser at folk vil ha et annet samfunn, hvor også dyr teller. Jeg tror vi står ved et veiskille nå, og at dette blir århundret for dyr. Det er jeg overbevist om.

– Hvilket forhold er det mellom partiet og dyrerettighetsorganisasjoner?

– Vi samarbeider ikke direkte med dyrerettighetsorganisasjoner, men vi bruker av hverandres kompetanse og erfaringer. De har selvsagt en egen rolle fordi de driver lobbyvirksomhet overfor alle partier. Og det mener vi er veldig bra.

– Mener du at det er viktig at det opprettes dyrepartier også i andre land, og samarbeider dere med noen av de partiene som allerede finnes?

– Det finnes nå 17 partier for dyr i verden; i Australia sitter de allerede i senatet, i Portugal sitter de i nasjonalforsamlingen, de finnes i bla. Spania, Frankrike og Finland. Partiene jobber sammen og har samlinger hvor de deler politiske ideer. Vi har også samlinger i andre land og regioner for å inspirere flere land til å starte opp egne partier for dyr, arrangerer work shops, og samler kjendiser som kan fremme saken.

”Det finnes nå 17 partier for dyr i verden; i Australia sitter de allerede i senatet, i Portugal sitter de i nasjonalforsamlingen.”

Vi ser at partiene også har mye til felles når det gjelder andre politiske saker, som for eksempel synet på økonomi og motstand mot det stadige jaget etter vekst og økt forbruk. Vi ser etter andre ideer om hvordan man kan organisere økonomien. Vi har også tatt tydelig avstand fra den typiske høyre/venstre-aksen i politikken, og samler mennesker fra alle politiske ståsteder og religioner, mennesker som mener at det viktigste er å stå opp for de aller svakeste i samfunnet, for de mest sårbare.

– Hvordan reagerte media da dere startet Partij voor de Dieren, og har medias dekning av dyrerettighetssaker forandret seg de siste årene?

– Fordi vi heter Partij voor de Dieren ble vi i begynnelsen latterliggjort, men vi fikk også veldig mye dekning i pressen. Det har egentlig bare fortsatt, og det skrives mye mer i media om dyrerettigheter nå. Også fordi vi bruker mye kjendiser for å nå ut med vårt budskap – både skuespillere, forskere, forfattere, filosofer. Det har bidratt til at det blir skrevet mye mer om temaet og at folk får mer forståelse for dette.

– Det har skjedd mye i kampen for dyrs rettigheter det siste tiåret, hva er de viktigste milepælene siden Partij voor de Dieren ble stiftet?

– Det er mange, men at det har kommet forbud mot bur i eggproduksjon, også ”berikede” bur, er takket være oss (dette trer i kraft i 2020). Vi var initiativtakere til et lovforslag om et forbud mot slakt uten bedøvelse (religiøst betinget slakt) i 2008, forslaget fikk til slutt flertall i underhuset, men ble dessverre nedstemt i førstekammeret i parlamentet i 2012. Men Partij voor de Dieren kommer til å komme med et nytt forslag i 2017. Vi har også vært mot at myndighetene selger bort naturen til den som byr høyest, og vi er det eneste parti i verden som har kjøpt et eget naturområde.

Foto: Partij voor de Dieren

– Hvor viktig er strukturelle endringer for partiet?

– Strukturelle endringer er svært viktige, særlig at dyr i dag i følge loven anses som eiendeler. Vi jobber for at dyr skal være subjekter og at de skal ha egne rettigheter. Vi jobber også for strengere straffer, slik at de som gjør straffbare handlinger mot dyr skal miste retten til å holde dyr på livstid. Vi ser nå at mange mennesker i Nederland er uenige i at dyr ses på som objekter, som ting.

– Hva er deres tre viktigste saker?

– Våre viktigste saker er å avskaffe intensiv husdyrproduksjon, hobbyjakt og dyreforsøk.

– Hvor viktig er saker som ikke er relatert til dyr?

– Vi er også opptatt av saker som ikke har med dyr å gjøre, særlig hvordan vi kan endre den økonomiske tankegangen. I dag er det alt for lav skattelegging på naturressurser og alt for høy på arbeid, det burde være motsatt, og vil kunne føre til en langt mer bærekraftig bruk av våre ressurser, som jo også indirekte har med dyr å gjøre.

– Hvor viktig er kjøttproduksjon for dere, og hvordan mener dere myndighetene burde jobbe for å redusere kjøttforbruket?

– Kjøttproduksjon er et svært viktig tema for oss. Vi jobber for at flere skal spise plantebasert og for å drastisk redusere antall dyr som brukes til mat. Vi jobber også for at alternativer til kjøtt skal bli mer tilgjengelig. Vi spiser utelukkende plantebasert på alle møter og samlinger for partiet. Det viktigste myndighetene kan gjøre for å bidra til redusert kjøttforbruk er å innføre en kjøttskatt.

”Kjøttproduksjon er et svært viktig tema for oss. Vi jobber for at flere skal spise plantebasert og for å redusere antall dyr som brukes til mat drastisk.”

– Hvilke saker om dyrs rettigheter og dyrevelferd engasjerer flest mennesker etter deres erfaring?

– Vi ser at mange er engasjert i konsekvensene av husdyrproduksjon for miljøet og mennesker. Måten vi holder dyr på i dag skaper dyresykdommer som kan være farlige for mennesker, enorme mengder dyregjødsel forurenser luft og grunnvann.

Foto: Partij voor de Dieren

– Om du ble statsminister, hva er det første du ville gjort?

– Som statsminister ville jeg gjort noe med den vanvittige husdyrproduksjonen, og det store kjøttforbruket. Om folk slutter å spise dyr blir det logisk å slutte å bruke dyr til andre formål. Så det viktigste vil være å få slutt på konvensjonelt landbruk og erstatte det med økologisk, plantebasert landbruk. Og jobbe enda hardere for at kjøtterstatninger skal bli mer tilgjengelig. Den Vegetariske Slakter har blitt en enorm suksess i Nederland, de gjør det mye enklere for mange å endre kostholdet. I Nederland er det rundt 5% som er vegetarianere eller veganere, men det er likevel bare 1/5 som spiser kjøtt hver dag. Det har vært en enorm fremgang på dette området den siste tiden, folk flest velger bort kjøttet stadig oftere – og det gir håp for fremtiden.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2017.