Den nye loven er en rammelov og den gir derfor nesten flere spørsmål enn svar på hvordan fremtiden vil se ut for norske dyr. Men blant alle potensielle diskusjonstemaer som dyrevelferdsloven gir opphav til, er det en liten setning som har bitt seg fast i hukommelsen: ”Departementet ønsker ikke med dette å gi opphav til en diskusjon om dyrs rett til liv.” Setningen har ingen stor praktisk betydning, det er nærmest en bisetning i kommentarene til det i og for seg positive lovforslaget om å forby drap av dyr for ren underholdning. Men den sier likevel så alt for mye om det offentlige Norges forhold til dyr: Vi ønsker ikke å gi opphav til en debatt om dyrs rett til liv i Norge, sier den. Det ligger en defensiv panikk i dette utsagnet – for debatt er man ellers aldri redd for, debatt skal man ha om alt mulig viktig og uviktig, ”hovedsaken er å skape debatt”.
«Den samme paniske motvilje over å diskutere eller forholde seg til dyrs rett til liv, kom til uttrykk hos visse medie-kommentatorer som reaksjoner på at NOAH nylig reddet en gris fra slakt: Grisen er til for å drepes, skrev en av dem. »
Når programledere innleder med ”nå tar vi debatten” eller avslutter med ”vi har iallefall startet debatten”, da ligger det en viss stolthet i dette. For debatten er det viktigste. Vi er en debatterende nasjon. Vi liker ytringsfrihet, diskusjon, mangfold, meninger, fritt ord. Derfor stikker den lille formuleringen fra landbruksdepartementet litt ekstra i siden – vi ”ønsker ikke” debatt. Tilfeldigvis er det et av spørsmålene som må sies å være blant de viktigste for NOAH, som vi ”ikke ønsker” debatt om… Dyrs rett til sitt eget liv: Rett til et innholdsrikt liv, et fritt liv, et naturlig liv, et godt liv – når de per definisjon ikke har rett til liv, har de også få andre rettigheter. Men hvorvidt det skal fortsette å være slik – det ”ønsker vi ikke” debatt om, sier den myndigheten som skal forvalte dyrenes skjebne.
«Fordommer mot dyr gjør overgrepene mot dem mer lettfordøyelige, derfor trives man med fordommene. Fordommer om at dyr er til for ulike formål. At det er det samme for dem om de lever eller ikke. At det ikke er så farlig med dem.»
Den samme paniske motvilje over å diskutere eller forholde seg til dyrs rett til liv, kom til uttrykk hos visse medie-kommentatorer som reaksjoner på at NOAH nylig reddet en gris fra slakt: Grisen er til for å drepes, skrev en av dem. Diskutere kan man gjøre – men da helst om hvordan grisen skal holdes innesteng, hvordan grisen skal drepes, og endelig hvordan grisen skal stekes. (Det sistnevnte har Nortura egen hotline for før hver jul). Man diskuterer ikke om grisen skal drepes. For vi ønsker ikke en slik debatt. Om dyrs rett til liv.
«Forskerne som vil redde miljø og dyr ved å produsere in vitro kjøtt utfordrer på sin måte også vante tankeganger – slik som at kjøtt må komme fra et drept dyr.»
Fordommer mot dyr gjør overgrepene mot dem mer lettfordøyelige, derfor trives man med fordommene. Fordommer om at dyr er til for ulike formål. At det er det samme for dem om de lever eller ikke. At det ikke er så farlig med dem. Grisen ”Noah” som ble reddet fra slakt, utfordrer våre fordommer om dyr. Det samme gjør forskere som har studert dyr på deres egne premisser og dermed fått del i deres komplekse sinnsliv, slik som elefantekspert Joyce Poole. Forskerne som vil redde miljø og dyr ved å produsere in vitro kjøtt utfordrer på sin måte også vante tankeganger – slik som at kjøtt må komme fra et drept dyr… Og professor Tore Aune har gjennom sin kamp for alternativer til egne dyreforsøk, måttet kjempe mot forskningsmiljøets inngrodde fordommer mot andre metoder enn de gamle vanlige.
En rekke kjente mennesker, gjennom historien så vel som i vår egen tid, bidrar også til å kjempe mot fordommene som utnytting av dyr bygger på, og flere av dem kommer til orde her. Dette NOAHs Ark byr forhåpentligvis på mange nye tanker. Og i motsetning til landbruksdepartementet håper vi med dette å gi opphav til både diskusjon om og forståelse for nettopp dyrs rett til liv.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2008
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
