Tidligere var ordet “mat” forbeholdt nettopp Mat! – vår oppskriftside. Nå sniker det seg inn overalt, presser seg inn i vokabularet uansett hvilket dyr det er snakk om. Grunnen er “Mattilsynet”. Dette tilsyn man må argumentere overfor og forholde seg til når man arbeider for dyrs rettigheter. Dette tilsyn som har ansvaret for hvilke rettigheter dyr skal ha, og hvordan de følges opp. Hva har det hatt å si for dyrene at deres skjebne er rørt ned i den politiske mat-gryten?
«(…) NOAHs anmeldelser av pelsfarmer, politiske arbeid for dyr i sirkus og for hjemløse dyr gir et bilde av et Mattilsyn hvor dyr ikke har en sentral plass.»
NOAH protesterte mot Mattilsynet som forvalter av Dyrevernloven allerede i første høring. Men saken var avgjort lenge før den kom så langt: Det hadde vært snakk om to mattilsyn – ett for “sjømat” og ett for “landmat”. Men departementene ble enige om “ett felles mattilsyn for landbasert og sjøbasert matproduksjon”, som det heter i jubileumsskriftet for Mattilsynets “far”, Guldbrand Bakken. Bakken er kjent som motstander av “menneskeliggjøring av dyr”, og sa: “Dyr er ikke menneske, dyr er ikke ting, dyr er dyr.” Men ved hans hånd ble tingliggjøringen av dyr sterkere – for med det nye tilsynets navn kunne få være i tvil om hvilken rolle dyrene spilte; “dyr er mat”.
Navnet sender et sterkt ideologisk signal fra myndighetene til befolkningen. Det skaper og manifesterer holdninger om at dyr først og fremst er forbruksvare. De dyrene som inngår i kjøttproduksjon, eller rettere sagt produktene fra dem, er det sentrale fokus for et slikt tilsyn. Andre dyregrupper marginaliseres, og virker mer eller mindre malpalsserte i et Mattilsyn.
«NOAH protesterte mot Mattilsynet som forvalter av Dyrevernloven allerede i første høring. Men saken var avgjort lenge før den kom så langt: Det hadde vært snakk om to mattilsyn – ett for “sjømat” og ett for “landmat”.»
Det er ikke bare i navnet tilsynet har prioritert mat fremfor dyr: Tilsynet har et titalls ansatte på dyrevern sentralt, men disse er også belemret med flere andre. I vår ble saksbehandlere i Mattilsynet som i utgangspunktet var satt til å behandle dyrevernspørsmål, tatt av sine saker til fordel for matskandalene. Spørsmål om fremdrift i dyrevernsaker ble besvart med at “fugleinfluensaen og e-coli” tok all tid. NOAH kontaktet Djurskyddsmyndigheten i Sverige for å forhøre seg om arbeidet med dyrevernlovgivning var blitt skadelidende også der pga fugleinfluensaen. Svaret var nei. Det var Jordbruksverket som tok hånd om smittevernet – den felles informasjonstelefonen for publikum ble bemannet fra deres side. Djurskyddsmyndigheten bidro med 10 av sine 60 ansatte i 50 % stilling for å samarbeide med andre etater når det gjaldt fugleinfluensa, men da som rådgivere for at ikke man skulle iverksette tiltak som gikk ut over dyrevelferden.
Flere av artiklene i dette NOAHs Ark bærer preg av at Mattilsynet lokalt og sentralt ikke er et egnet organ for å få ivareta og bedre dyrenes situasjon i Norge: NOAHs anmeldelser av pelsfarmer, politiske arbeid for dyr i sirkus og for hjemløse dyr gir et bilde av et Mattilsyn hvor dyr ikke har en sentral plass. Og artikkelen om fugleinfluensaen viser med all tydelighet at næringsinteressene har et godt tak i den politiske ledelsen, kanskje til og med et sterkere grep enn forbruksinteressene.
«Hver gang vi som ser på dyr som medskapningen bruker ordet “Mattilsyn”, som så klart og tydelig signaliserer i hvilken skuff myndighetene ønsker å putte dyrene, må det være en stadig påminnelse om at vi fører en kamp mot nettopp denne tingliggjøringen.»
Dyrene er statister som først får hovedrollen etter sin død. Slik sett er Bakkens politiske prosjekt i utakt med en voksende opinion for dyrs rettigheter. Kanskje var det delvis også en protest mot en slik utvikling fra den trauste stordyrveterinæren, som motsatte seg menneskeliggjøring av dyr med “stadig større tyngde”?
Hver gang vi som ser på dyr som medskapningen bruker ordet “Mattilsyn”, som så klart og tydelig signaliserer i hvilken skuff myndighetene ønsker å putte dyrene, må det være en stadig påminnelse om at vi fører en kamp mot nettopp denne tingliggjøringen. For dyr er ikke ting eller mat, dyr er dyr med krav på respekt. Enten vi går på to eller fire …
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2006.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
