Leder: Neste steg for dyrs rettsvern

Mens man for ti år siden knapt fikk straff for å torturere en katt, idømmes dyremishandling og vanskjøtsel nå fengselsstraffer. NOAHs Ark undersøker i dette nummeret status for dyrepolitiet i Norge ett år etter at det ble landsdekkende.

Tross bedring, finner vi at det fortsatt er problemer i systemet. Vi ser at domstolene av og til faller tilbake på å ikke ta vold mot dyr på alvor. Vi ser at straffenivåene varierer sterkt, og at grove brudd på dyrevelferdsloven fortsatt straffes mildt eller ikke i det hele tatt. Først og fremst ser vi at Mattilsynet har latt seg kue av næringer og landbrukspolitikere, og fremstår i mange saker mer beskyttende overfor dyremishandlere enn ofrene deres. De anmelder knapt lovbruddene de avdekker. De går på markant færre tilsyn. Og fagfolk innen etaten kritiserer egne arbeidsvilkår i mediene.

Da NOAH intensiverte kampanjen for dyrepoliti fra 2011, hadde vi allerede jobbet i mange år for et eget dyreverntilsyn og for strengere straffer for dyremishandling. For oss henger disse tre tiltakene sammen, og er alle nødvendige for å gi dyr bedre rettsvern mot vold og mishandling.

Det er ikke takket være den regjeringen vi har nå, at dyrs rettsvern har fått det løftet det tross alt har fått. Tvert imot er dette regjeringen som regelrett straffer arbeid for dyr – slik de fjernet statsstøtten til NOAH fordi vi jobber for dyrene i landbruket og de ville dyrene, noe vi belyser nærmere i dette nummeret. Det er tvilsomt om vi ville hatt dyrepoliti om dagens regjering hadde vært ved makten i 2015. Og vi vet at to andre av NOAHs viktige seire – forbud mot pelsdyroppdrett og mot eksotiske dyr i sirkus – ble trenert forrige gang Senterpartiet var i regjering. Videre bidro regjeringspartiene i 2022 til å stemme ned et forslag fra Venstre, Høyre og FrP om strengere straffer for brudd på dyrevelferdsloven.

Det er tvilsomt om vi ville hatt dyrepoliti om dagens regjering hadde vært ved makten i 2015.

Nå har de samme partiene igjen løftet dette forslaget, og det skal stemmes over før sommeren. Sist stemte MDG og Rødt for – men SV støttet regjeringspartiene i å beholde de lave straffene for dyrekriminalitet. Denne gangen blir det viktig for NOAH å sørge for at SV bidrar til å skape et flertall for å ta dyrs rettsvern et nødvendig skritt videre. Da vil regjeringen bli tvunget til å heve strafferammen.

Ulovlig mishandling av dyr, og nedprioritering av slik vold fra rettsapparatets side, opprører mange. Men den lovlige volden, som er en del av våre produksjonssystemer og er institusjonalisert, er ikke mindre smertefull for dyrene. Der den kriminelle volden mot dyr fremstår som mer skremmende, uforståelig og med ofre som ikke var ment å utsettes for lidelse, blir den lovlige, institusjonaliserte volden mot dyr en del av det «normale». Men også overgrep som aksepteres av et samfunn, fører til lidelse for den som er offer for den. Derfor jobber NOAH utrettelig for å bedre dyrs rettsstatus gjennom lovendringer om hva det er tillatt å gjøre mot dyr.

Dyrene i matindustrien er de dyrene det kanskje er vanskeligst å jobbe for. Ethvert mulig fremskritt blir hindret av næringen og deres politiske støttespillere – som per i dag har all makt i regjeringen. En av mange lovendringer som det er utrolig at vi fortsatt må kjempe for, er forbud mot burhøner. NOAHs Ark tar for seg de nye forskriftene for høner, som legger opp til at Norge skal fortsette å tillate burhøner, i motsetning til resten av Europa.

Neste steg for dyrenes rettsvern blir forhåpentligvis en seier for strengere straffer i dyrevelferdsloven. Som Økokrim sier; dette vil «underbygge lovens respekt for dyr og deres egenverdi». Men NOAHs arbeid for å se dyrene for det de virkelig er, og endre lovverket deretter, er på lang sikt det viktigste for reell endring. Den mest dyrefiendtlige regjeringen i moderne tid har vist oss at det er dette de frykter mest.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2023.