Lav straff for mishandling gir nedvurdering av dyr

av Siri Martinsen

Før valget skrev stortingsrepresentant og justispolitisk talsperson Andreas Sjalg Unneland (SV) om dyrekriminalitet i landets aviser. NOAH, SV og stort sett de fleste andre, er enig i at dette må tas på alvor.

Men SV bidrar ikke til dette ved å kalle det et «straffekappløp» å justere strafferammen for brudd på dyrevelferdsloven til et nivå som ikke ligger langt under sammenlignbar kriminalitet. “Skyhøye straffer vil ikke få problemet med dyremishandling til å forsvinne,” påstår Sjalg Unneland. Det er uredelig å kalle en økning av strafferamme for grov dyremishandling fra 3 til 5 eller 6 år for «skyhøy» straff. Det er også uredelig å ikke samtidig opplyse om at straff for miljøkriminalitet nylig ble økt til 5 år, og straff for grovt skadeverk på gjenstander er 6 år. Begge disse straffeøkningene stemte SV for.

Så til påstanden om at straff ikke hjelper mot dyremishandling. NOAH har jobbet med anmeldelse av kriminalitet mot dyr i over 30 år og kan si med sikkerhet at manglende eller marginal straff for dyremishandling bidrar til dårlige holdninger til dyr i samfunnet, og mer mishandling. Slik var situasjonen før vi fikk gjennomslag for dyrepoliti, og politiet selv begynte å ta dyremishandling på alvor. Dyr var i denne situasjonen rettsløse. Fortsatt er imidlertid straffene for lave til at de har en optimal avskrekkende effekt, og til at kriminalitet mot dyr prioriteres høyt nok av politiet.

Økokrim som har det øverste ansvaret for dyrekriminalitet og har erfaring med etterforskning av disse sakene, ber om en økning i strafferamme for å kunne håndtere sakene på best mulig måte. Realiteten er at dagens strafferammer betyr at politiet er begrenset i sin etterforskning og prioritering av dyrekriminalitet.

NOAH vil mene at SV bruker kriminologisk forskning feil når de mener at det å justere opp strafferammen for dyremishandling til for eksempel nivå med miljøkriminalitet, ikke har en effekt. Det forskningen sier er at økte straffer ut i fra et allerede høyt straffenivå ikke har effekt – for eksempel å øke strafferammen for drap fra 20 år til 30 år. Men er et kriminalitetsområde nedprioritert med en uforholdsmessig lav strafferamme, har det selvsagt en holdningsskapende effekt i samfunnet å rette opp i dette. Det er denne situasjonen dyrekriminalitet befinner seg i – og det er derfor uforståelig at SV kjemper så innbitt for å fortsette denne forskjellsbehandlingen.

Straff og straffepotensial som signaliseres gjennom lovgivning er viktig for å korrigere oppførsel og fortelle befolkningen hvilke handlinger som aksepteres og hvilke som er uakseptable. Normene forskyves i retning av mer beskyttelse av dyr, i tråd med kunnskapen vi erverver oss om dyrs evner og behov. En økende bevissthet i forhold til dyremishandling tilsier også̊ en økning i strafferammene for denne typen kriminalitet.

Dette er viktig av allmennpreventive og individualpreventive hensyn: Mennesker som potensielt vil utføre lovbrudd mot dyr, må avskrekkes fra dette av samfunnets normer, som inkluderer strafferammer. Flere typer kriminalitet mot dyr er motivert delvis ut fra en oppfatning av at dyr har lav verdi og en forventning om at lovbrudd mot dem er lite risikabelt. Kommersielle dyrehold som kjøttproduksjon, slakterier og fiskeoppdrett har begått lovbrudd mot dyr som en snarvei for å øke profitten. Personer som «irriterer» seg over eller misliker noen typer dyr, utøver ofte vold mot dem nettopp fordi de ikke forventer at det vil ha konsekvenser. Det finnes dessverre også mennesker som plager dyr fordi ser det som en effektiv og lite risikofylt måte å skade de menneskene som er glad i dyret – for eksempel i familievoldsammenheng.

Personer som er tilbøyelige til å mishandle dyr nettopp fordi dyr antas å ha lav verdi og at kriminalitet mot dem ikke innebærer risiko, må få en straff som merkes, slik at de avskrekkes fra å gjenta denne type handlinger. For at en straffeskjerpelse skal ha normdannende effekt er det svært viktig at skjerpelsen og dommer som forhåpentligvis vil følge av den, kommuniseres til den allmenne befolkningen.

Å lukke øynene for at straff har en preventiv effekt – særlig når det gjelder alvorlig kriminalitet som grov dyremishandling – er en ansvarsfraskrivelse SV burde holde seg for god til. SV vil «ta vare på dyr» – men dyr må ivaretas med håndfast rettsvern, ikke kun med fagre ord.

NOAH krever bedre rettsvern for dyr. Er du enig? Bli medlem i NOAH!