Rødt kom senere på banen når det gjelder dyreverndiskusjoner enn flere av de andre små partiene. Men har de evne til å sette opp farten når de først har fattet interesse for saken?
– Hvor viktig er dyrs rettigheter og dyrevelferd for deg?
– Jeg har vokst opp med husdyr, vi har vel nesten alltid hatt hund, boxere. Jeg har alltid vært veldig glad i bikkjer. Og jeg blir, som de aller fleste andre, opprørt når jeg ser eksempler på dårlig behandling av dyr.
– Er det noe du også har blitt mer opptatt av politisk de siste årene?
– Kampen mot pelsdyrindustrien har økt i styrke og omfang de siste årene, heldigvis. Så i takt med dèt, har jeg også blitt mer oppmerksom på det spørsmålet, og begynt å sette meg mer inn i saken. At det dreier seg om helt vitale arbeidsplasser i distriktene, er jo bare tull. Stortinget vedtok i 2002 at man skulle gi bransjen ti år på seg på å få vesentlige forbedringer i dyrevelferden, og det er ikke kommet. Det er gått 11 år. De kan gjøre burene litt større og litt hyggeligere og denslags, men det forandrer ikke på at disse dyrene ikke bør være i bur. Det er derfor Rødt har vedtatt i vårt gjeldende program at vi ønsker å avvikle pelsindustrien, og heller finne støtteordninger så man kan få sluset dem over i annen virksomhet som ikke er basert på dyremishandling. Per definisjon blir det i realiteten det, når du har pelsdyr i bur. Det er skuffende at ikke AP og SV har kjørt over Senterpartiet i denne saken. For det burde de gjort, med bakgrunn i Stortingets vedtak fra 2002. Her handler det bare om å prioritere saken, og få kjørt det igjennom. Vi kan ikke la Senterpartiet ha vetomakt i et sånt spørsmål.
– Har pelsdyrsaken fått deg til å tenke over andre politiske områder som har med dyr å gjøre også?
– Saken viser at i et system hvor det som betyr noe er lønnsomhet – og det er det overordnete målet ikke bare for pelsindustri, men for all mulig næring – så ser vi dessverre at dyrenes velferd er blant de aller siste hensynene som ivaretas. Når økonomi blir overordnet, er det dyrene som betaler prisen. Jeg er jo sosialist og radikal. Og jeg mener at vi trenger et samfunn der andre hensyn enn profitt, blir mye viktigere. Og blant de hensynene, er også hensynet til dyras velferd. Men det er veldig vanskelig å få gjennomslag for så lenge vi er en del av EUs frie flyt av varer, kapital, tjenester og arbeidskraft, hvor dyra er en del av den frie flyten. Når markedskreftene får stadig mer å si, vil sårbare grupper få mindre å si. Så sånn sett ser jeg på kampen for dyrevelferd også som en del av kampen mot markedssamfunnet. Jeg vet ikke om f.eks. Trine Skei Grande i Venstre er enig i det, men jeg mener det er et viktig perspektiv i en større sammenheng. De fleste dyreholdere behandler ikke dyr dårlig fordi de er sadister. De fleste behandler dyr dårlig fordi det er en beinhard økonomisk konkurranse. Og hvis ikke de er lønnsomme nok, så vil konkurrenten konkurrere dem ut. Det er den økonomiske tvangen som ligger i kapitalismen og i markedssamfunnet som presser fram både dårlig behandling av arbeidstakere og dårlig behandling av dyr. Forskjellen er at en ku kan ikke stå fram og fortelle sin historie til avisene, som heldigvis et menneske kan gjøre, som blir elendig behandlet. Vi kan stå fram, vi kan få fokus på problemene våre, mens dyrene er avhengige av grupperinger som NOAH og partier som har tatt dette på alvor.
«Det er skuffende at ikke AP og SV har kjørt over Senterpartiet i pelssaken. For det burde de gjort, med bakgrunn i Stortingets vedtak fra 2002.»
– Perspektivet med at pengeinteresser går på bekostning av dyrene er viktig. På den annen side kan det også være en konflikt i å ta hensyn dyrs rettigheter i sosialistisk sammenheng, fordi at man er redd for arbeidsplasser og arbeidernes rettigheter?
– Jeg synes ikke det har vært en tydelig motsetning i Norge. Tvert imot, arbeiderbevegelsen har klart å lage et samfunn hvor det er små forskjeller, klart å sette noen grenser for markedskreftene. Det har vært en utilsiktet, men bra konsekvens for dyrevelferden. Det ble jo ikke bygd en arbeiderbevegelse for dyras skyld, det var jo for menneskenes skyld. Men et menneskevennligere samfunn, der mar-kedskreftene har mindre spillerom, vil også være et mer dyrevennlig samfunn. Vi klarer å sette grenser for pengemakta. Det er jo de grensene som rives ned av EU, og som i Norge rives ned gjennom EØS-avtalen.
«Vi kan stå fram, vi kan få fokus på problemene våre, mens dyrene er avhengige av grupperinger som NOAH og partier som har tatt dette på alvor.»
– Men samtidig har flere nye regler som bedrer dyrevelferd kommet fra EU de siste årene, enn innad i Norge – som f.eks. forbud mot salg av dyretestet kosmetikk?
– Vi er for de fornuftige vedtakene som gjøres i EU. Men det vi er i mot er at Norge automatisk skal måtte importere alt det som lages av politikk i Brussel. Baksiden av den medaljen er jo at man i samme slengen får veldig mye annet inn som ikke er bra for dyre-velferden. Det å ha ett felles europeisk marked, uten indre grenser, som ikke har noen kontroll på import/eksport, også av levende dyr, er ikke nødvendigvis bra for dyrevelferd.
– Er det mye diskusjon rundt dyrerettigheter i Rødt?
– Nei, det er ikke det mest framtredende. De spørsmålene som medlemmene diskuterer mest er kvinners rettigheter, diskriminering, arbeidsplasser, utenriks- og flyktningepolitikk, og klima- og næringspolitikk. Til en viss grad miljøvern og. Dyrs rettigheter har ikke helt kommet opp på agendaen. Men har det det i noen av de andre partiene?
– Noen har i alle fall fått egne dyrevern-kapitler i programmene sine. Er dette noe dere burde ha mer på agendaen?
– I programmet legger vi god dyrevelferd til grunn for norsk matproduksjon, og vi har jo programfestet standpunktet vårt om at vi ønsker en avvikling av pelsindustrien, men vi skriver vel ikke så mye mer i programmet om dyrevelferd. Det burde vi nok gjøre ved neste revisjon. Du må ha noen i partiet som er advokater for den saken, for å få det inn.
«Dyrenes velferd er blant de aller siste hensynene som ivaretas. Når økonomi blir overordnet, er det dyrene som betaler prisen.»
– Hva legger du i begrepet «dyrs egenverdi»?
– Vi må tillegge dyrs egenverdi vekt i vurderinger av politikk som kommer til å angå dyr. For eksempel i rovdyrspørsmålet – det har en egenverdi at de artene finnes. Det er helt på det eksistensielle. Men når det gjelder dyr som brukes i produksjon, om det er kyllinger som fôres opp og slaktes, eller om det er kuer som brukes til melkeproduksjon, så er vi forbi det eksistensielle. Da er vi mer på retten hvert enkelt dyr skal ha til å kunne bli anstendig behandlet, og ikke utelukkende bli brukt som en innsatsfaktor i produksjonen av tjenester eller varer.
– Er det ikke nettopp innsatsfaktorer de er? Det er vel ikke så mye rom for egenverdi f.eks. i kyllingindustrien?
– Det er jeg helt enig i. Men som politiker blir jo spørsmålet for meg hvilke politiske grep som kan gjøres for å gi mer rom for dyrenes velferd. Jeg har ikke tro på at det alltid er det beste argumentet som vinner fram. Det er det mest lønnsomme argumentet som vinner fram. Da må vi gjøre det mindre lønnsomt å behandle dyr på en dårlig måte. Og da må vi heller sette begrensninger for den hemnings-løse markedskonkurransen der alt handler om at det skal være mest lønnsomt. Det vi ønsker er jo å komme oss ut av EØS-avtalen. Ikke ha den massive industrielle produksjon av kjøtt og de lange transportene for å få slaktet dem for billigst mulig pris på de verste slakteriene og at det blir en ren industriell produksjon. Det handler om å sette grenser for markedet, på den ene siden, rent fysisk i form av at vi ikke er del av EØS-området. Og så kan vi også jobbe for strengere regulering av bransjen. Det er litt sånn at hvis du først slipper reven løs i hønsegården, så kan du jo sette opp stopp-skilt for reven, «Ikke spis høns», men da vil gjerne reven gjøre det som reven er lagd for å gjøre, nemlig spise høns.
– Men det er markedskrefter og industrialisert husdyrhold innenfor Norge også?
– Ja, vi er ikke fornøyd med Norge i dag. Men poenget er at EØS-avtalen er en drivkraft for markedskreftene i Norge. Det er et system hvor den frie flyt av varer og kapital og tjenester er overordnet alt annet.
– Hva tenker du om at FN utpeker kjøttforbruk til et av de største miljøproblemene, og at man også i et solidaritetsperspektiv bør øke andelen vegetarisk mat fordi det er mindre ressurskrevende å produsere?
– Slik at man burde legge om hva man bruker arealene til? Ja, det er ikke belyst i vårt program. Men det er helt åpenbart at det er ganske mye mer miljøvennlig om flere folk spiser mer frukt og grønt og mindre kjøtt. Men som parti så har vi ikke programfestet noe standpunkt til det. Det bør vi kanskje gjøre. Det bør i hvertfall være med i diskusjonen fram til neste revidering av programmet, vi har jo støttet og stemt for disse forslagene som har kommet om Meatless Monday for eksempel. Det handler jo også om rammebetingelsene, og at man gjør det enklere, lettere og mer attraktivt, å velge den typen mat, framfor den vanlige biffen. For Rødt er det viktig at dette ikke blir redusert til et spørsmål om folks moral, men et spørsmål om hvordan man skal endre samfunnet slik at det blir enkelt å ta de gode valgene i en hektisk og stresset hverdag.
– Er rovdyrspørsmålet viktig for Rødt?
– Ulven hører hjemme i Norge også, vi skal ikke utrydde en art. Det virker som om veldig mye av frustrasjonen over avfolkingen av distrikts-Norge og at arbeidsplasser forsvinner og at alle flytter til Oslo – altså mange helt rettmessige frustrasjoner av den typen – henges på ulven. At man bruker den som en symbolsak for å sloss mot de større tendensene, som vi også er imot. Vi ønsker jo at vi skal kunne ha aktive distrikter, hvor det er arbeidsplasser, hvor det er framtid. Men det er ikke ulven som truer det. Brussel er mye farligere enn ulven for norske distrikter. Det har også blitt sagt «ja bare vent til dere får ulv i Oslo, da skal vi nok få en annen tone». Men nå har vi fått ulven til Oslo, og hittil tror jeg folk er veldig nysgjerrige på den. Men man får jo ikke sett den, for den er ganske sky. Det har ikke hatt den effekten som ulvemotstanderne trodde det ville ha. Det var bare Senterpartiet som kom med et vaneutspill om å skyte den, men heldigvis er det ikke Sandra Borch som bestemmer norsk rovdyrforvaltning alene.
– Sirkusdyr er ikke noe dere har omtalt i programmet. Hva synes du om det?
– Jeg ser ingen grunn til at vi skal være for det. Det er fullt mulig å gå på sirkus uten dyr. Og det er på tide å få gjort noe med det. Det er ikke noen vanskelig moralsk-etisk avveining, synes jeg. Det er ikke noen hovedsak for oss, men det burde vi ganske enkelt få tatt inn i neste programrevidering.
– Hva med sel- og hvalfangst – som det også er mye dyrevernkritikk av?
– Det er ikke noe vi har diskutert på en stund. Per idag er vi for – men det må skje på en måte som ikke fører til unødvendig lidelse.
«Jeg tror at dyrs rettigheter er modent for å få bredere tilslutning. Og da er det fordelaktig å ha et parti som ikke selger prinsippene sine ved første og beste Stortingslunsj.»
– Dersom Rødt ble valgt inn på Stortinget, ville dere prioritert å være pådrivere for dyrevernsaker?
– Det handler nok om hvilke saker som det er press på fra medlemmene og velgerne våre. Det man kan si, er jo at Rødt er et av de partiene som lytter mest til organisasjoner som har lite penger, men viktige meninger. Og i den gruppa, så kommer også de som sloss for dyrenes rettigheter. Så lytter vi veldig lite til de pengesterke næringsinteresser, for de har nok makt på Stortinget fra før av. Man kan si mye om Rødt, men det jeg tror de fleste er enige i når det gjelder oss, er at vi står stort sett ved det vi sier også etter at valgkampen er av-sluttet. Også når vi kommer inn på Stortinget eller i Bystyret. Kanskje er vi ikke like kompromissvillige som alle andre, men jeg tror vi også trenger et parti på Stortinget som har litt ryggrad. Som kan si at «her går det en grense for oss». Vi selger ikke ut alt vi har av politikk for å få en plass i det gode selskap. Jeg tror det er viktig for å løfte en del saker som nå blir neglisjert, hvor konsensusen er at det ikke er så viktig. Historien er full av eksempler på at det faktisk lar seg gjøre. Opprinnelig var kvinnesak helt håpløst, men så blir det en sak. Miljøvern var i utgangspunktet helt perifert. Men så får man presset det fram. Og jeg tror at dyrs rettigheter er et sånt spørsmål, som er modent for å få bredere tilslutning. Og da er det fordelaktig å ha et parti som ikke selger prinsippene sine ved første og beste Stortingslunsj, men faktisk står fast ved dem.
– Hva vil du si til velgere som har dyrevern som viktigste sak, er dere det rette partiet for dem?
– Jeg tror vi kan bli det. Jeg må jo svare ærlig på det i forhold til at vi ikke har hatt mange diskusjoner om dyrevern enda. Men det handler også om at vi må presses utenfra. Det er egentlig oppfordringen min, at de som synes dette er en viktig sak pusher og dytter på oss. Jeg tror vi er lettere å få dyttet i riktig retning, enn de mer satte partiene som Arbeiderpartiet eller Høyre. Og jeg kan garantere at vi alltid vil la naturens tålegrenser og dyrevel-ferd telle mer enn hensynet til profitt.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2013.
Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
