Hunder skal ikke dø på grunn av kunnskapsløse politifolk

Da loven kom i starten av 2004 var NOAH raskt ute med å påpeke at rettsvernet til hund og eier var for svakt, og at loven var blottet for kunnskap om hunders adferd.

Siden den gang har NOAH kjempet for mange hunders liv – dessverre ofte forgjeves.

Vanlige familiehunder har fått avlivingsvedtak på seg for normal hundeadferd – som for eksempel å hoppe mot noen for å hilse.

Vanlige familiehunder har fått avlivingsvedtak på seg for normal hundeadferd – som for eksempel å hoppe mot noen for å hilse.

Når slike avlivingssaker har blitt tatt til retten, har hundene likevel blitt dømt til avliving rett og slett fordi retten har ment at det skal være «lav terskel» for å avlive en hund.

Og grunnen til at det har vært lav terskel for å ta livet av levende, følende skapninger som også er noens beste venn, er fordi vi har hatt en lov hvor etikk så vel som kunnskap om dyr, har blitt fullstendig tilsidesatt.

Denne urimelige loven, som NOAH har samlet over 80 000 signaturer mot, og som har vært svært dårlig likt blant faginstanser med hundekunnskap, skal nå endres.

Helhetlig hundelov

Stortinget bestemte i 2017 at regjeringen skulle gjøre en «helhetlig gjennomgang av hundeloven av 2003 for å sikre at reglene om hundehold bygger på et godt og velfundert grunnlag».

En slik gjennomgang har de nå gjort, og tirsdag 24. mai skal Stortinget stemme over ny hundelov.

Men dagen før må NOAH en siste gang aksjonere for å få slutt på meningsløs avliving av familiehunder.

For selv om loven åpenbart har tatt innover seg kunnskap om hunder, og er et faglig grundig arbeid, er det én viktig endring som departementet først foreslo, men som nå er tatt ut av forslaget og som flertallet i Stortingets næringskomité ikke ser ut til å ha sett viktigheten av; krav om sakkyndig vurdering før politiet gjør avlivingsvedtak.

Loven bør ikke overlate til politi uten hundekunnskap, å vurdere om en hund skal leve eller dø.

Dette er imidlertid ett av de viktigste punktene som bør endres fra dagens praksis. Loven bør ikke overlate til politi uten hundekunnskap, å vurdere om en hund skal leve eller dø.

Hunders adferd

NOAH har kjempet i 18 år for en bedre hundelov, og loven som er foreslått vil bli bedre enn den tragiske loven vi har i dag.

Men vi er redde for at effekten av de gode intensjonene og det faglige grunnlaget i lovforslaget vil forsvinne i praksis dersom politiet fortsatt skal ha rett til å ta avgjørelser om hunders liv og død – helt uten å ha kompetanse på hunders adferd.

Per nå har flertallet – ved AP, SP, Høyre og FrP – dessverre presentert en innstilling der de ikke inkluderer krav om sakkyndig vurdering av hunder før avlivingsvedtak.

Mindretallet – ved Venstre, SV, MDG og Rødt – har fremmet forslag om at eier har rett til å kreve en slik sakkyndig vurdering.

NOAH håper at i alle fall FrP og Høyre likevel vil innse at det er uforsvarlig at politifolk uten kunnskap om hunders adferd, alene skal kunne vurdere nettopp hunders adferd, og ut ifra det skal bestemme over hundens liv.

Hvis FrPs fortsatt vil være på dyrenes side, bør de ikke nå gå inn for å hindre kunnskapsløs avliving av familiedyr?

I 2018 da NOAH holdt markering foran Stortinget for ny hundelov, holdt en av FrPs daværende stortingsrepresentanter en flott appell om at vi ikke lenger kan godta at hunder blir dømt til døden på vaklende grunnlag, og hun uttrykte at hun var «stolt av at FrP er på dyrenes side og går i front for en ny hundelov».

Hvis FrPs fortsatt vil være på dyrenes side, bør de ikke nå gå inn for å hindre kunnskapsløs avliving av familiedyr?

Hjerteløs praksis

Høyre legger i andre sammenhenger stor vekt på faglig kunnskap og kompetanse – så hvorfor er det ikke nærliggende å kreve dette også når politiet gjør svært inngripende vedtak mot privatpersoner og familiedyrene deres?

Stortingsflertallet har en sjanse til å sørge for at lovens gode intensjoner ikke faller sammen i praksis – de bør gripe den.

Stortingsflertallet har en sjanse til å sørge for at lovens gode intensjoner ikke faller sammen i praksis – de bør gripe den.

NOAH har også spilt inn at loven må inneholde et krav om at eier skal ha tillatelse til å være tilstede dersom saken ender med at hunden faktisk avlives.

Vår erfaring etter å ha jobbet med mange hundesaker er at flere føler seg presset av politiet til å godta avlivingsvedtak de mener er feil, fordi de trues med at de risikerer å aldri får se hunden igjen, og ikke får være med under avliving dersom de klager på vedtaket.

Dette er en hjerteløs praksis både overfor hund og eier, og bør opphøre.

Dette er en hjerteløs praksis både overfor hund og eier, og bør opphøre.

Videre foreslo NOAH at staten må betale kennelkostnader til forvaring av hund inntil saken er avgjort, slik at ikke eiere fratas reell klagemulighet av økonomiske hensyn.

Dessverre har ingen partier forslått NOAHs anbefaling om at kennelkostnader skal dekkes av staten inntil saken er ferdigbehandlet.

Men mindretallet – Venstre, Rødt, SV og MDG – støttet NOAH i innspillet om at eier må kunne få være til stede hvis hunden avlives.

SP og AP har derimot spesifikt uttalt i innstillingen at de ikke mener eier skal kunne ta farvel med hunden.

SP og AP har spesifikt uttalt i innstillingen at de ikke mener eier skal kunne ta farvel med hunden.

Hvis FrP og Høyre bestemmer seg for å støtte dette forslaget, vil man imidlertid kunne ende denne unødige og uforståelige praksisen som fører til lidelse både for hund og eier.

Den nye hundeloven som vedtas i neste uke, vil bli en forbedring fra loven vi har nå. Med noen få, men svært viktige, grep kan vi få en lov som sikrer de gode intensjonene også ute i praksis.

Kronikk av NOAHs leder Siri Martinsen, på trykk i TV2 23.05.2022.

Støtt NOAHs arbeid for hundenes rettsvern! Bli medlem i NOAH!