Høringssvar: Endring i dyrevelferdsloven

NOAH har nå sendt vårt innspill, hvor vi blant annet tar til orde for viktigheten av at det kommer forskrifter for avl av familiedyr, som vil kunne gjøre viktige presiseringer for å unngå dyrelidelser. Vårt innspill kan leses i sin helhet under.

Høringssvar fra NOAH: Endring dyrevelferdsloven, §§ 25, 32, 36,

NOAH vil med dette gi sitt høringssvar til foreslåtte endringer i dyrevelferdsloven §§ 25, 32 og 36. NOAH er i store trekk enige med departementet om endringene.

Endring av § 25

NOAH er enig i forslag om presisering av at paragrafen omfatter avlsvirksomheten som utøves i avlsorganisasjoner og klubber. NOAH er enig i at dette også presiseres i forskrift, og at forskrifter kan omfatte avlsvirksomhet i sin helhet.

« (…) det foregår i dag avl som påvirker dyr sterkt negativt fysisk, reduserer deres mulighet til å utøve naturlig adferd og vekker allmenne etiske reaksjoner.»

NOAH stiller seg spørrende til at fiskeoppdrett anses utenfor «avlsorganisasjoner», men antar at fiskeoppdrett likevel er omfattet av paragrafen, da fiskeoppdrettere er «dyreholdere». Det bør være en selvfølge at alle dyr som omfattes av dyrevelferdsloven har et vern mot skadelig avl i denne paragrafen.

I denne forbindelse vil vi også presisere at vi ser et behov for å harmonere forskrifter for de ulike dyrearter med innholdet i lovparagrafen; det foregår i dag avl som påvirker dyr sterkt negativt fysisk, reduserer deres mulighet til å utøve naturlig adferd og vekker allmenne etiske reaksjoner. Dette er tilfelle for de fleste arter innen produksjon – kylling, kalkun, gris, sau, ku og høner til eggproduksjon. Det er en uholdbar situasjon.

«I forbindelse med arbeidet med ny hundelov, har NOAH gitt innspill til mulighet for forskriftsregulering av avl basert på dyrevernhensyn.»

NOAH vil videre understreke viktigheten av at det kommer forskrifter for avl av familiedyr – slik det er hjemmel for. I forbindelse med arbeidet med ny hundelov, har NOAH gitt innspill til mulighet for forskriftsregulering av avl basert på dyrevernhensyn. Dette har vært aktuelt å kommentere i den prosessen, fordi det allerede eksisterer en forskrift om forbud mot avl av enkelte raser (som NOAH mener er uhensiktsmessig, da den ikke vurderer dyrevelferdshensyn). Imidlertid mener NOAH at det ville være aller mest hensiktsmessig å lage en egen forskrift – hjemlet i dyrevelferdslovens § 25 om avl av familiedyr. Denne forskriften vil kunne gjøre viktige presiseringer for å unngå dyrelidelser, bl.a.:

• Presisere viktige fysiologiske funksjoner for hund og katt, slik som pustefunksjon, som det må bli forbudt å avle i strid med.

• Presisere at avl ikke skal føre til overpopulasjon, som igjen leder til hjemløshet. Særlig for katter er det aktuelt å innføre regler – slik det er gjort i flere andre land (senest Sverige) – for å ansvarliggjøre katteeiere, og gjøre det klart at kastrering av katt anses for den påbudte malen. Det vil gjøre det lettere for tilsynet å pålegge kastrering der man ser risiko for ukontrollert avl.

• Strengere regulering av avl generelt, slik at tilsynsmyndigheten vil ha oversikt over hvem som driver dette. Klare krav til de som driver avl, slik at ikke «hvem som helst» fritt kan sette nye dyr til verden. Per i dag er mulighetene for å regulere avl for dårlige, og man har situasjoner hvor ukontrollert avl på både katter og hunder får foregå uten at det gripes inn før dyrene er i en svært dårlig tilstand, og inngripen skjer på grunnlag av andre paragrafer.

Endring av § 32

NOAH er enig i endring av paragrafen, slik at bestemmelsen omfatter alle personer som er ansvarlige for et pålegg etter dyrevelferdsloven. Det er positivt at departementet tar tak i problemet, og gjør det mulig å kreve penger av grunneier for opprydding av for eksempel piggtråd. Det er på tide at slike pålegg blir gjort, og at all piggtråd fjernes fra naturen.

Endring av § 36

NOAH kan ikke se noe problem med at paragrafen oppdateres til gjeldene personvernregelverk. NOAH presiserer at lagring av personopplysninger ikke må komme i veien for innsynsrett til opplysninger om dyremishandlingssaker. Det må være mulig å separere personopplysninger fra materielle opplysninger om hva som har skjedd med dyrene, slik at innsyn om dyrene kan gis. Dette er svært viktig for organisasjoners adgang til å følge opp anmeldelser, bekymringsmeldinger etc. og derigjennom sikre både bedre dyrevern og informasjonsretten til sivilsamfunnet.

Konklusjon

NOAH støtter de foreslåtte endringer.