Ett år med dyrepoliti- Et bedre samfunn for dyr?


av Madeleine Nor

En av NOAHs store seire ifjor var etablering av dyrepoliti. Nå har de arbeidet i ett år. Kan man allerede merke en endring?

For to år siden sto flere tusen mennesker samlet foran Stortinget i NOAHs markering for dyrs rettsvern, med et klart budskap: Norge trenger et dyrepoliti – nå! Stortinget hadde også fått 40 000 underskrifter for dyrepoliti av NOAH. Det var et engasjement forårsaket av de mange henlagte sakene der dyr var blitt utsatt for grov kriminalitet.

”(Dyrepoliti) kom ikke fra etterspørsel internt i politiet, men fra pressgrupper utenfra som ga uttrykk for at kriminalitet mot dyr ikke ble godt ivaretatt.”

– Alf Rune Nilsen, etterforsker dyrekrim

Dyrepolitiet blir til

Samme år anmeldte NOAH nærmere100 brudd på dyrevelferdsloven, med en (foreløpig) henleggelsesprosent på 82 %. Nærmere en femtedel av alle henleggelser NOAH mottok i 2014, var begrunnet med ”ikke prioritert” eller ”mangel på kapasitet” hos politiet, eller at politiet mente det ”ikke var rimelig grunn til å etterforske”. Avmagrede, vanskjøttede og mishandlede kyr og sauer er eksempler på saker NOAH anmeldte som ikke var ”rimelig grunn til å etterforske”. Et annet eksempel var en sak der en person slo i hjel flere kull med kattunger ved å slenge dem mot låveveggen. En sak der en katt ble funnet med avklippede ører, ble ikke undersøkt grunnet ”manglende kapasitet”. Sauer som var funnet sultet i hjel i en besetning med 100 vanskjøttede dyr, var heller ikke ”rimelig grunn” til å etterforske.  Dette viste oss at selv grov kriminalitet mot dyr i noen tilfeller ikke engang ble undersøkt.  Noen måneder etter den store markeringen, kom meldingen om at våre stemmer var blitt hørt.

I Sør-Trøndelag skulle det startes et pilot-prosjekt for dyrepoliti, med øremerkede midler og tre ansettelser. Selv om målet er et landsdekkende dyrepoliti, var et slikt prosjekt en viktig del-seier for dyrs rettsvern og NOAHs kampanje – og ikke minst NOAHs modell om at dyrepoliti må være en avdeling innenfor politiet selv. For alle som på ulike måter engasjerte seg for dyrepoliti, er det også inspirerende at prosjektet er et direkte resultat av vårt felles engasjement og press på politikere. Alf Rune Nilsen, etterforsker i dyrekrim-gruppa i Sør-Trøndelag, uttalte til NOAH i oktober i år: ”Dette (dyrepoliti-avdeling) kom ikke fra etterspørsel internt i politiet, men fra pressgrupper utenfra som ga uttrykk for at kriminalitet mot dyr ikke ble godt ivaretatt.”

Nordisk perspektiv på dyrekriminalitet

Mange har sett ”Animal Police” fra USA – politienheter som fokuserer på rettsforfølgelse av dyremishandling. Men ”dyrepoliti” er en forholdsvis ny idé i Norden, og det er også svært forskjellig fra land til land hvordan kriminalitet mot dyr bekjempes. På den ene siden har man Sverige, som har hatt et godt fungerende dyrepoliti i flere politidistrikter i flere år allerede – etter initiativ fra lokale politimestre som så behovet. På den andre siden er Island, der politiet ikke engang har lov til å etterforske dyrekriminalitet med mindre tilsynsmyndigheten anmelder det først. Denne situasjonen har resultert i at store dyretragedier som berører hundrevis av dyr, verken har blitt anmeldt eller stilt for retten.

Dansk politi har egne ansatte avsatt til dyrekriminalitet, men likevel skjer det ofte i praksis at disse også jobber med andre saker i tillegg på grunn av prioriteringspress. I praksis blir dyrene nedprioritert. I Finland kan politiet etterforske kriminalitet mot dyr – men det bortprioriteres ofte. ”Jeg merker at dyrepolitiet i Stockholm har hatt en forebyggende effekt, at vi har fått en bedre rettsforfølgelse. Det har blitt en forandring og en høyere status å jobbe med kriminalitet mot dyr”, sier Pernilla Markstrøm, etterforsker ved dyrevernenheten i Stockholms politi.

På Island opplever imidlertid politibetjenter med interesse for dyrekriminalitet en frustrerende situasjon: ”Hvis ikke Mat- og Veterinærtilsynet anmelder, kan ikke politiet gjøre noenting. Jeg synes det er veldig mangelfullt. En form for dyrepoliti ville vært nyttig”, sier jurist Alexandra Johannesdottir fra Island. Spesialforsker Birgitta Wahlberg i finsk politi beskriver en situasjon hvor heller ikke den offentlige debatten har fått øynene opp for kriminalitet mot dyr: ”Generelt har vi en sterk dyrevelferdslov i Finland, men den prioriteres ikke hos politiet. Og vi har ikke en diskusjon slik som dere har i Norge og Danmark. Jeg tror det er behov for et dyrepoliti.” I Norge hadde man inntil nylig en situasjon i politiet som var omtrent på finsk nivå, men på få år er vi nå i ferd med å etablere flere dyrekrim-grupper. NOAHs politiske kampanje har ikke minst ført til at dette – i motsetning til i Sverige – er et nasjonalt, snarere enn lokalt, initiativ. Dette betyr at politiet har politiske føringer fra Justisdepartementet i ryggen når de tar kriminalitet mot dyr alvorlig. På kort tid kan dermed Norge bli førende i Norden på dette området.

Merker politiet forskjell?

Prosjektet for dyrepoliti har nå hatt ett av sine tre prøveår. Kan vi allerede se en forskjell i hvordan dyrekriminalitet behandles?  I oktober var NOAH tilstede på et oppsummeringsseminar i regi av politi og Mattilsyn i Sør-Trøndelag. Dyrepolitiets mandat er, ifølge etterforsker Alf Rune Nilsen, å ”utvikle godt samarbeid i bekjempelse av dyre- velferdskriminalitet.” Som lokale mål har de å ”øke straffenivået og redusere saksbehandlingstid”. Nilsen mener også det er mye politiet må lære om hva som faktisk er ulovlig når det gjelder dyr: ”Skjønnsmessig er det ting vi ikke forstår, eksempelvis på gårder med sau som ikke har det bra, er det ikke dermed sagt at politiet vet hva som er ulovlig. Da trengs veterinærkompetanse. Samspill er nøkkelen til å få det til.” Det er ingen tvil om viktigheten av at politiet innhenter den kunnskapen som er nødvendig for å forstå hva som er straffbar dyremishandling. Dette kan være vanskelig i et samfunn der en ganske brutal inngripen i dyrs liv er fullt lovlig, og hvor det å håndtere dyr eller ta dyrs liv på brutale måter kan være del av rutiner innenfor industri.

”Vi har fått en betydelig større bevissthet når det gjelder kriminalitet mot dyr, både internt i politiet og blant publikum, selv om vi også har en lang vei igjen å gå”.

– Alf Rune Nilsen, etterforsker dyrekrim

Behandling som er straffbart ovenfor ett dyr, kan være lovlig ovenfor et annet – eller for samme type dyr i en annen situasjon. Og med alt som tillates – hva står dyrene igjen med når ikke engang det som er straffbart gir noen reaksjon? Da er det viktig at politiet kan og vil avdekke dette. Nilsen sier han er optimistisk og merker tydelig forskjell i holdninger innenfor etaten: ”Vi har fått en betydelig større bevissthet når det gjelder kriminalitet mot dyr, både internt og blant publikum, selv om vi også har en lang vei igjen å gå”. Han understreker videre at de allerede har fått forståelse av hvor viktig det kan være å gripe fatt i kriminalitet mot dyr for å avdekke tendenser til vold og sadisme som bør tas tak i tidlig: ”Det har vært noen svært alvorlige saker, nærmere sadistiske, der unge gutter på 10-11 år har tent på kaniner. I slike saker trengs det et godt samarbeid med barnevern, for å forebygge kriminalitet mot dyr, og mennesker, i fremtiden”, uttaler Nilsen.

Oppsummeringsseminar: NOAH var til stede da dyrekrimgruppa i Sør-Trøndelag og lokalt Mattilsyn la frem sine foreløpige resultater i 2016. Foto: Eirik Anzjøn/ NOAH

Merker dyrene forskjell?

”Mattilsynet og NOAH anmeldte ”Jøa-saken” der en bonde sultet i hjel 92 kyr. Den endte i høyesterett med 1 år og 8 mnd fengsel, som er strengeste straff gitt i Norge.”

Etter etableringen av dyrekrimavdelingen i 2015 har NOAH anmeldt seks brudd på dyrevelferdsloven til Sør-Trøndelag – bl.a. dumping og mishandling av katter, mishandling av geit og måke, samt å sette dyr i hjelpeløs tilstand ved felling av trær med fuglereir i. Av disse er tre henlagt fordi de ikke har funnet gjerningsperson, en henlagt av ”bevisets stilling”, en henlagt grunnet tvil om det er straffbart, og en sak er ikke ferdig etterforsket.  En viktig sak som ble anmeldt av både Mattilsynet og NOAH er ”Jøa-saken” der en bonde i Nord-Trøndelag sultet i hjel 92 kyr. Saken startet få måneder før etableringen av dyrepolitiet, men pågikk over tid og endte i høyesterett med 1 år og 8 måneders fengsel i år, som er strengeste straff gitt i Norge. Tingretten hadde gitt 4 måneder og lagmannsretten ga 1 år og to måneder. Aktors påstand i høyesterett var 2,5 år.

”Dyrepolitiet i Sør-Trøndelag har til nå mottatt 79 saker som berører dyrevelferd – også privatpersoner anmelder mer. De fleste anmeldelsene handler om hundehold.”

Mattilsynet har etter oppstart av dyrekrimavdelingen anmeldt en sak om ulovlig hold av dyr, hvor det ble gitt forelegg. De har også anmeldt en sak som dreide seg om vanskjøtsel av gårdskatter, og resulterte i 60 dager fengsel. De har anmeldt ytterligere fem saker til Sør-Trøndelag, og to saker til Nord-Trøndelag – hvorav ingen er ferdigbehandlet. Dyrepolitiet i Sør-Trøndelag har til nå mottatt 79 saker som berører dyrevelferd, hvilket betyr at også privatpersoner anmelder mer. De fleste anmeldelsene handler om hundehold eller annet familiedyrhold. En av dyrepolitiets første saker, omhandlet sadistisk vold mot katt utført av en 19 år gammel gutt med generelle voldsfantasier. Denne saken fikk politiet vite om via helsevesenet, og etterforsket på eget initiativ. Saken endte med 6 måneders fengsel, hvorav 2 betingede, og 5 års psykiatrisk behandling. Da en del saker ikke er ferdigbehandlet er det for tidlig å konkludere om dyrepolitiet har nådd sine lokale mål, men i enkelte av sakene er straffenivået klart øket. Imidlertid ser vi at flere saker fortsatt blir henlagt. Det ser ut til at politiet i prøveprosjektet har større fokus på saker anmeldt av Mattilsynet, og at arbeid for å finne ukjente gjerningspersoner ikke har vært vellykket. Vi merker oss for øvrig at Sør-Trøndelag ikke har henlagt anmeldte saker verken fra NOAH eller Mattilsynet med begrunnelsen ”manglende kapasitet” eller ”ikke rimelig grunn til etterforskning”, slik vi ser flere av ellers i landet.

Situasjonen i resten av landet

NOAH merker at flere politidistrikter tar dyrevernsakene på større alvor – men også at det fortsatt gjenstår mye kompetansebygging, og at noen distrikter er på samme nivå som før. Politiet har ikke samlet tall for antall anmeldte dyrevernsaker over hele landet.  Det kan virke som om Mattilsynet lettere anmelder dyremishandling. Det er fra deres side anmeldt 29 saker på landsbasis hittil i 2016, og 24 saker totalt over hele landet i 2015. Statistikk fra tidligere år viser at Mattilsynet sjelden brukte anmeldelse som virkemiddel.

Av anmeldte saker i 2014 hadde mange lang behandlingstid: 8 av sakene NOAH anmeldte førte til bot, og kun to av nærmere 100 saker førte til fengselsstraff. I begge tilfeller var det drukning av hund som førte til fengselsstraff. Den ene saken som mange kjenner gjennom media, gjaldt hunden Lucas. Denne saken nådde til slutt høyesterett med dom på 3 måneder (og tap av retten til å ha dyr i fem år). Sammen med Jøa-saken er den en av to saker som høyesterett har behandlet siden ny dyrevelferdslov kom i 2010. Lucas-saken ble først dømt i tingretten til 6 måneders fengsel, hvorpå lagmannsretten halverte dommen og høyesterett lot denne stå. Dette viste at domstolene ikke nødvendigvis hadde fått med seg at både politi og politikere mener straffenivået bør heves for kriminalitet mot dyr.

”NOAH merker at flere politidistrikter tar dyrevernsakene på større alvor – men også at det fortsatt gjenstår mye og at noen distrikter er på samme nivå som før. ”

På landsbasis anmeldte NOAH i 2015 109 saker og hittil i 2016 er nærmere 70 saker anmeldt eller under anmeldelse. Når kun et titalls av disse er til Sør-Trøndelag, forteller det at behovet for kompetent dyrepoliti er stort over hele landet. Det er vanskelig å si hvordan statistikken for domfellelse vil se ut sammenlignet med 2014, for flere saker er fortsatt under etterforskning. Imidlertid ser vi at henleggelse endel steder i landet gjøres raskt – også med alvorlige saker. To saker som NOAH anmeldte i 2015 har endt med straff hittil: Høyesterettsdommen i Jøa-saken, og en bot på 4000 kroner for ulovlig oppsatt felle som skadet hund.  Imidlertid ble to henlagte saker tatt opp igjen etter klage fra NOAH: Det ene tilfellet gjelder pigghalsbånd gjentatte ganger brukt på hund. Det andre tilfellet gjaldt også mishandling av hund, og handlet om tilregnelighet. Spørsmål om tilregnelighet har vært grunnlag for flere av henleggelsene NOAH har mottatt. Gjerningspersonen kan ikke straffes, og dermed står dyrene igjen i fare for å være totalt rettsløse.

Kriminalitet mot hunder: De fleste saker anmeldt av privatpersoner later til å dreie seg om hundehold. Hundesaker er også blant de sakene som i største grad oppklares med straff.

NOAH anmeldte et forhold der 11 hunder var vanskjøttet og mishandlet, og ble avlivet av Mattilsynet etter tilsyn. Syv måneder senere kommer henleggelse med begrunnelse i ”tvil om tilregnelighet”. Dermed kunne personen når som helst kjøpe seg nye hunder, og gjenta mishandlingen uten å være tilregnelig for straff. NOAH fikk til slutt medhold av riksadvokaten, som omgjorde henleggelsen og saken er i dag oppe til ny vurdering – særlig med fokus på fradømmelse av rett til å ha dyr. I den siste saken kan man også undre på hvorfor ikke Mattilsynet har gitt aktivitetsnekt. Der Mattilsynet gir aktivitetsnekt (forbud mot å drive med dyr), er dette ikke å regne som straff, og kan derfor gis der personer ikke er tilregnelige. En slik aktivitetsnekt gis allikevel sjeldent. I 2016 er det på landsbasis gitt aktivitetsnekt i 12 dyrehold (17 dyr), til tross for at det er 46 tilfeller/dyr i dyrehold Mattilsynet anser som ”alvorlig vanskjøtsel” der dyr enten er døde eller må avlives på grunn av manglende for, vann og stell. 24 dyrehold (med totalt 28 dyr) er anmeldt til politiet. Dette viser at mange alvorlige brudd på dyrevelferden fortsatt ikke anmeldes, og i mange slike alvorlige saker får dyreeier fortsette å ha ansvar for dyr.

Veien videre

Det er positivt at flere saker som omhandler familiedyr nå blir etterforsket, og målet må være å øke straffene i disse sakene, og også overføre kompetansen man bygger i disse sakene til alle typer dyr.  NOAHs egne statistikker viser at vanskjøtsel av såkalte produksjonsdyr er saker der politiet tidligere oftest har henlagt uten etterforskning, med begrunnelse i ”mangel på kapasitet”. Det er verdt å merke seg at der anmeldelsene av dyrehold i næringsøyemed er blitt prioritert, har dette ført til rekordhøy straff.

I Jøa-saken mente forsvarer at det burde gis mildere straff fordi dyrene var i kjøttproduksjon. Men dommen er klar om at loven gjelder for alle dyr: ”Det er ikke grunnlag for å hevde, slik som anført av forsvareren, at storfe i en besetning hvor det drives ”industriell kjøttproduksjon” har mindre strafferettslig vern enn kjæledyr – i den forstand at dette kan være et argument for mildere straff. Argumentasjonen er helt uten støtte i lov og forarbeider”.

En sak som nylig er anmeldt av Mattilsynet og NOAH er alvorlige skader på fisker i oppdrett. Politiet uttalte i saken at næringen er ”mektig” og at en rettssak derfor vil bli vanskelig – men også at de naturligvis ville behandle også en pengesterk næring likt som andre. Tiden vil vise om det skjer.  Samtidig er utvidelsen av dyrepolitiprosjektet allerede igang: I oktober kom en ny dyrekrimgruppe, denne gang i Rogaland politi. NOAH ser at det haster med å få kompetente dyrepoliti-avdelinger i hele landet – både for at sakene skal etterforskes, men også for at etterforskningen skal sikre dommer og rettspraksis som er noe å bygge på for fremtiden.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2016.