Mannen fikk kun 45 dagers fengsel, og kan eie dyr igjen i fremtiden. Retten kom til at lovbruddet ikke var «grovt» og mente at tiltaltes motiv – å hevne seg på ekskona – ikke var relevant ved vurdering av handlingens grovhet. Høyesteretten reduserte straffen som ble idømt av tingretten og opprettholdt av lagmannsretten. I tillegg mente Høyesterett at siden det ikke dreide seg om en grov overtredelse, var det heller ikke grunnlag for å fradømme retten til å holde dyr i en periode på 10 år.

NOAH mener denne dommen har en svært negativ effekt på holdninger til dyr. Det er uforståelig at Høyesterett ikke brukte muligheten til å ta stilling til den forkastelige hensikten bak kattedrapene – bruk av dyr som objekter for hevn. Straffen gjenspeiler ikke samfunnets oppfatning av hvordan dyr bør behandles. Når man bevisst går inn for å knekke nakken på to katter med noen dagers mellomrom, og bruker dyr som gjenstand for å hevne seg, burde dette anses som særlig skjerpende omstendighet. Handlingen lyser av total mangel på empati og respekt for dyrs egenverdi, og bør derfor anses grov.

Vold mot dyr som et middel for å skremme og skade andre familiemedlemmer, har blitt gjenstand for økende oppmerksomhet. Voldsforsker og kvinnojour-medarbeider Carin Holmberg i Sverige har gjort flere studier på dette og uttaler: «Det fremstår som helt nødvendig å analysere den teoretiske forståelsen av forholdet mellom vold mot dyr og vold mot kvinner.»^[1] I 2013 hadde en bacheloroppgave ved Politihøgskolen i Oslo dette som tema for første gang, og studentene beskriver sitt arbeid ved krisesenter: «(…) flere av kvinnene kunne fortelle at mannen de nå hadde gått fra hadde brukt vold mot kjæledyret deres som en del av den psykiske mishandlingen. De sa at dette opplevdes som verre enn å bli slått selv.»^[2] Den svenske Djurpolisen rapporterer at i 70% av tilfellene hvor kvinner mishandles, skjer det samme med dyrene. Det er helt tydelig at vold mot dyr må tas på større alvor av norsk rettsvesen.^[3]

I saken om kattene ble det lagt til grunn at dyrevelferdsloven ikke stiller noen krav til bakgrunnen, eller motivet for å avlive et dyr. Høyesterett hevdet at det kun var lidelsen som avlivningsmetoden medførte som var sentral i en sak, altså at det kun var hvor mye lidelse dyret var påført som hadde noe å si – og at lidelsen mannen hadde påført de to kattene ikke var «vesentlig».

NOAH reagerer

Siri Martinsen, leder og veterinær i NOAH, sier: «Som veterinær tar jeg sterk avstand fra rettens utsagn om at det ikke dreier seg om «vesentlig» lidelse. Lidelsen en katt opplever når noen prøver å knekke nakken på dyret er i aller høyeste grad vesentlig – det involverer frykt, panikk og smerte. Det er en grunn til at det er ulovlig å behandle dyr på denne måten. Dyrevelferdsloven legger opp til ett års fengsel for forsettlige brudd på loven og tre års fengsel for brudd som anses som grove. Selv i de groveste tilfellene har aldri lovens øverste strafferamme blitt brukt. Vi ser også i dette tilfellet at straffen er langt fra det loven åpner for og det samfunnet vil finne rimelig».

NOAH mener at rettens tolkning har gått i feil retning og sender et farlig signal om at dyrs status ikke er høy, og at denne type kriminalitet ikke tas på alvor. Høyesterettsdommen har helt unnlatt å ta hensyn til verdier som står bak dyrevelferdsloven – dyrenes egenverdi og respekt for dyr. Når man ser på utviklingen i andre land, så skjerper man straffene, og ikke det motsatte. NOAH mener denne saken viser at vi også i Norge trenger straffeskjerpelse i dyrevernsaker.

NOAH ser det svært bekymringsverdig at vi har en Høyesterett som ikke anser det som grovt brudd på dyrevelferdsloven å knekke nakken på to katter. NOAH vil nå sende et brev til Riksadvokaten, Justis- og beredskapsdepartementet og Høyesterett for å uttrykke vår bekymring over straffeutmålingen, som ikke tok hensyn til lovens formål om å fremme respekt for dyr, og at straffen var for lav for en slik grov mishandling av kattene.

Støtt NOAHs arbeid for dyrenes rettsvern:

Bli medlem!