Tvetydig som Lucie-dagen selv, 13. desember er Dyrevernmeldingen som ble lansert denne dagen i fjor. Luciefeiringen blir i noen tradisjoner oppfattet som feiring av den hellige Lucia mens andre mener det er Lucifer, den onde selv, som har fått dagen oppkalt etter seg. Og riktignok begynner Dyrevernmeldingen med fagre løfter og tilsynelatende positive intensjoner. Men når man kommer til konkrete tiltak, viser de mørkere sidene seg – for her er det dessverre rom for å fortsette med den ene djevelskapen etter den andre i form av menneskers utnytting av dyr.
Generelt
I begynnelsen av Dyrevernmeldingen brukes mange varkre ord om menneskets forhold til dyr, og man kan ane håp om at disse ordene får praktiske konsekvenser. Dyrevernmeldingen sier ”Dyr har egenverdi», og hevder videre at «Håndtering av dyr skal skje med omsorg og respekt for dyrs egenart. Dette innebærer å ta utstrakt hensyn til dyrs naturlige behov (…)”. Meldingen sier videre at ”Dyr skal holdes i miljø som gir god livskvalitet.” Når det sies nettopp ”utstrakt hensyn” til naturlige behov, og legges vekt på positiv livskvalitet, er det vanskelig å skjønne at samme personer har skrevet de innledende kapitler og de senere kapitler hvor det stort sett ikke er snakk om hensyn lenger, men de sedvanlige bur og binger.
«Dyrevernmeldingen sier dyr har egenverdi, og hevder videre at håndtering av dyr skal skje med omsorg og respekt for dyrs egenart. Dette innebærer å ta utstrakt hensyn til dyrs naturlige behov (…).»
Før meldingen beskriver tiltak for de enkelte dyrearter, nevnes noen generelle tiltak som påbud om installering av brannvarslingsanlegg, gjennomgang av ulike avlsprogrammer og gjennomgang av regelverk for transport til slakteri. Det første tiltaket er blant de mer konkrete og positive i meldingen, mens de to andre er foreløpig er diffuse og ikke bærer i seg føringer om mer radikale tiltak.
Fisk
Dyrevernmeldingen sier det må ”utvikles velferdsindikatorer” for fisk i oppdrett, samt forskes på fiskevelferd. Meldingen mener videre at næringen bør utarbeide en handlingsplan. Meldingen mener man bør prøve å finne ”bedre avlivingsmetoder”, samt gjennomgå praksisen med sulting som middel for produksjonsregulering. Det sies også at man må prøve å redusere produksjonslidelser for fisken. Til tross for at meldingen peker på en lang rekke negative faktorer ved fiskeoppdrett og behandling av fisk, munner meldingen ut i at man må forske seg frem til andre løsninger, og det foreslås ingen tidsfrister for avvikling av metoder som endog går på akkord med dyrevernlovens minstekrav.
«Meldingen mener man bør prøve å finne bedre avlivingsmetoder, samt gjennomgå praksisen med sulting som middel for produksjonsregulering.»
Utvikling av ”velferdsindikatorer” kan høres fint ut på papiret, men kan i praksis bety at man ennå ikke har til hensikt å gjøre noe med alle de åpenbare lidelser fisken blir utsatt for, fordi man må ha andre metoder for å måle disse lidelsene først. Imidlertid sies det i meldingen at man legger til grunn at fisk har smertefølelse, og at dyrevern er ”viktig for fiskens egen skyld”.
Ku og kalv
Dyrevernmeldingen foreslår forbud mot båsdrift for ku innen 20 år og forbud mot båsfjøsbygging fra 2004. Meldingen krever videre utemuligheter i sommerhalvåret for alle storfe (ikke bare de som står på bås, slik reglene er idag) innen 10 år. Men ukastrerte okser over 6 mnd er ikke inbefattet. Liggeunderlag, f.eks. gummimatte, i alle bås– og løsdriftfjøs vil bli påkrevd i løpet av 2005, mens kutrener (elektrisk bøyle som gir kua støt hvis hun gjør fra seg innenfor båsen) fortsatt skal brukes, dog under en angivelig skjerpet kontroll. Departementet vil lage ny forskrift for å iverksette disse tiltakene. Ku er det dyret som dyrevernmeldingen faktisk gjør noe vesentlig positivt for – vel å merke om 20 år. Å slippe å stå bundet til veggen er et betydelig skritt fremover. Allikevel må man huske på at ikke alle løsdriftsfjøs gir så stor bevegelsesfrihet heller; i mange tilfeller blir fjøset omgjort slik at kuene kan gå i gangene mellom båsene, i tillegg til i båsene, mens arealet totalt ikke blir større. Det sier seg selv at det ikke er ”god livskvalitet” å leve i en låve uten mulighet til å bevege seg friere utendørs, selv om dyrene slipper lenken rundt halsen. Dessverre legges det heller ikke opp til at ku og kalv ikke skal skilles, eller at kalvene skal slippe trange kalvebokser og binger.
Gris
Purker holdes i dag i fellesbinger, i motsetning til for noen år siden, da de sto såkalt fiksert, dvs på bås. I dag kan purkene fikseres slik i perioden når de skal føde. Dyrevernemeldingen ønsker at grisene heller ikke skal fikseres i denne perioden. Dette skal skje innen ti år. Videre foreslår meldingen uspesifiserte miljøberikelser for grisebinger, samt at fôret skal gi metthetsfølelse. Det foreslås også ny forskrift for miljøberikelse. Selv om miljøberikelse har mulighet for å bli positivt, ligger det også en risiko i at man innfører minimale tiltak, som man så hevder at tilfredsstiller dyrenes viktigste adferd. Det er vanskelig å tro at en griseflokks aktivitetsbehov og utforskningstrang kan tilfredsstilles med ”god livskvalitet” uten at de kommer tilbake til sitt rette element – naturlige skogsområder. Av mer konkrete positive tiltak vil Departementet opprettholde forbudet mot nesering på gris.
Sau og geit
Dyrevernmeldingen fremhever separeringen av beitedyr og rovdyr som velferdstiltak, og bebuder dessuten ny forskrift om hold og eiers ansvar. Dyrevernloven hjemler krav om tilsyn, sier meldingen, men kravet kan ikke hindre tradisjonell beitebruk og er ikke like sterkt på beitet som under oppstalling. Meldingen mener videre at det må aksepteres noen tapstall, og at beitedyr må vike i kjerneområdet for rovdyr. Tiltak for å hindre rovdyr i beitedyr-sonene bør være buffersoner med omfattende tilsynstiltak som gjerder, og beitesoner der det ikke aksepteres yngling av rovvilt, hevder meldingen videre. Streifdyr i disse områdene skal felles. Departementet vil ha forskrifte for geitehold, og ser ellers at det er viktig å bedre helsen på dyrene.
«Beitedyrenes lidelser på beitet blir av Landbruksdepartementet dessverre sterkt satt i sammenheng med rovdyr – og tiltakene fryktes også å bli sentrert rundt rovdyr og angrep på disse.»
Både forskriftene for sau og geit er positive tiltak, da disse dyrene ofte er blitt holdt på kummerlige arealer når de er innendørs. Hvordan forskriftene blir; hvorvidt de foreslår nettopp en ”god livskvalitet” eller tillater dagens sedvane, blir et spørsmål for fremtiden. Beitedyrenes lidelser på beitet blir av Landbruksdepartementet dessverre sterkt satt i sammenheng med rovdyr – og tiltakene fryktes også å bli sentrert rundt rovdyr og angrep på disse. Da tilsyn er økonomisk krevende , kan man frykte at dette tiltaket blir mindre til tross for at det er mer effektivt for å hindre også andre skader dyrene lider av på beite.
Rein
Dyrevernmeldingen vil ”sikre reindriften tilstrekkelig areal”, og ønsker å ”styrke regelverket” for behandlingen av dyrene. Meldingen ønsker videre å ”senke transporttiden fram til slakt”. Krisefôring, gjeting i kalvingsområder og å hindre ulv i å etablere seg i beiteområder for tamrein er andre satsingsområder. Igjen er det vanskelig å forutse hvilke konkrete positive følger disse ordene vil ha for dyrene, og ikke minst blir også andre dyrs skjebne – f.eks. ulvens – bestemt utifra Dyrevernmeldingens føringer.
Høne, kylling og andre fugler
Dyrevernmeldingen ser på løsdrift av høner som ideelt, men vil samtidig gå inn for fortsatt burdrift (såkalt ”modifiserte” bur) i påvente av ”forskning”. Ingen konkrete tiltak foreslås for kyllingproduksjonen eller kalkunoppdrett — men det foreslås gjennomgang av regelverk med hensyn til antall dyr per arealenhet. Meldingen sier: ”Det vil ikke bli innført krav om overgang til løsdrift før hensiktsmessige systemer er utviklet”, bl.a. av praktiske hensyn. Næringen oppfordres til å påvirke internasjonale avlsorganisasjoner til å avle for høner med ”lavere aggresjon”. Dyrevernmeldingen vil også forskriftsregulere hold av and og gås.
«Ingen konkrete tiltak foreslås for kyllingproduksjonen eller kalkunoppdrett — men det foreslås gjennomgang av regelverk med hensyn til antall dyr per arealenhet.»
Dette området er en av de mest skuffende i meldingen; de ”modifiserte” burene betyr i realiteten en fortsettelse av burhønshold på ubestemt tid. Likeledes forbigås kyllingproduksjonens brudd med flere av dyrevernlovens intensjoner.
Pelsdyr
Dyrevenmeldingen ønsker ”miljøforbedring” av burene og tammere dyr innen en ti-års periode. ”Dyrenes nærmiljø må berikes vesentlig slik at dyrene stimuleres til utforsking og aktivitet, og gir mulighet for skjul hele året, oversikt over omgivelsene og ønsket sosial kontakt med andre dyr.” Meldingen sier også at håndtering av dyrene må forbedres, at ”livdyrutstillinger må forbys”, samt at alternative avlivingsmetoder må utredes for mink. Dette er nok et område hvor Dyrevernmeldingens forslag ikke holder mål: Hvis det skal tas ”utstrakt hensyn” til adferdsbehov, kan ikke disse dyrene holdes i bur eller lignende begrensende miljø.
«Meldingen sier også at håndtering av dyrene må forbedres, at ”livdyrutstillinger må forbys”, samt at alternative avlivingsmetoder må utredes for mink.»
Avl på dyr som ikke viser mistrivsel, kan i verste fall resultere i at man avler bort dyrenes evne til å uttrykke mangler ved miljøet. Og avl for tamhet vil skape nye problemer med hundelignende dyr som føler sosial frustrasjon i tillegg til undertrykte adferdsbehov. Man kan regne det som en liten seier å få bort livdyrutstillingene, som NOAH har demonstrert mot i en årrekke. Allikevel blir det et av satsingsområdene å få Stortinget, som har siste ord, til å forstå at pelsdyrhold verken er i samsvar med ”god livskvalitet” eller ”omsorg og respekt” for dyrene.
Hest
Dyrevernmeldingen skisserer mer kontroll med bruk av tvangsmidler og økt doping-kontroll. Dessverre bebudes det ingen konkret forandring med hensyn til hvordan hester kan behandles, f.eks. forbud mot hest på spilt eller påbud om utemuligheter, men Departementet vil vurdere behovet for forskrifter.
Familiedyr og selskapsdyr
Dyrevernmeldingen antyder en rekke positive tiltak for katt og hund: ID-merking av katt, forbud mot elektrisk dressurhalsbånd til hund (med unntak av ”sauerenhetstrening”), vurdere forbud mot avl av enkelte raser som gir sykdomsfremkallende eksteriør, regulering av sledehundhold o.l. Det gjenstår selvsagt å se hvilke regler for f.eks. sledehundhold som lages, og et positivt tiltak som påbud om ID-merking av katt kan slå negativt ut i forvaltningen ved at man igangsetter masseavliving av umerkede katter. Imidlertid vil forhåpentligvis negative effekter kunne stoppes ved videre innsats fra dyrenes interessegrupper.
«Dyrevernmeldingen antyder en rekke positive tiltak for katt og hund: ID-merking av katt, forbud mot elektrisk dressurhalsbånd til hund (…), vurdere forbud mot avl (…)»
Av negative tiltak for ”selskapsdyr” er innføringen av en ”positivliste” for hold av eksotiske dyr. Stikk i strid med å skjerme eksotiske dyr fra å bli transportert eller avlet, solgt og holdt i fangenskap, vil Departementet liberalisere reglene slik at flere arter kan holdes – også amfibier og reptiler. Departementet veier heller ikke opp dette feiltrinnet ved å bebude regler om hvordan de ulike dyrene bør holdes, slik at de hadde sluppet trange bur og glassbeholdere. Bransjeorganisasjonene oppfordres til å utarbeid retningslinjer, men med tanke på hva slags dyrehold dyrebutikker allerede i dag bidrar til å fremme, blir dette neppe et positivt tiltak.
Dyrehager og sirkus
Det foreslås et svært negativt tiltak, som vil gjøre det langt vanskeligere å arbeide for rettighetene til dyr som brukes i underholdning: Departementet vil oppheve det generelle forbud mot fremvisning av dyr. Dette forbudet har av de som taler dyrenes sak, hittil kunnet brukes for å anmelde eller forhindre de aller verste utslagene av bruk av dyr til underholdningsformål – eksempelvis rodeo, delfinarier, bruk av dyr og drap av dyr til teater og film etc. Selv om departementet har vært meget slepphendt med dispensasjoner til både dyrehager og sirkuser – samt sjelden har fulgt opp ulovlig bruk av dyr i regi av underholdningsbransjen på TV, har man kunnet bruke denne paragrafen til å direkte å forhindre dyrs lidelse. Nå svekkes imidlertid dette verktøyet, og tatt i betrakning den underholdningskultur som idag rår, hvor underholdningsindustrien ikke bare er omfattende, men også blir mer og mer ekstrem, kan en slik liberalisering få meget uheldige følger.
«Det foreslås et svært negativt tiltak, som vil gjøre det langt vanskeligere å arbeide for rettighetene til dyr som brukes i underholdning: Departementet vil oppheve det generelle forbud mot fremvisning av dyr. »
Dyrevernmeldingen foreslår noen små positive tiltak, som f.eks. å redusere problemet med ”overskuddsdyr” i dyrehager – selv om dette er etisk viktig, tar man ikke ondet ved roten, når man samtidig frislipper all bruk av dyr til underholdning.
Dyrevernmeldingen foreslår også en ”positivliste” for hvilke dyr som kan brukes i sirkus. Til tross for Landbruksministerens antydninger om forbud mot eksotiske dyr i sirkus, legges ikke direkte forslag frem i den endelige meldingen – man sier kun at man tar sikte på å innskrenke antall arter.
Dyreforsøk i forskning og undervisning
Dyrevernmeldingen går inn for en nasjonal plattform for alternativer, noe som er et viktig tiltak. Imidlertid sier meldingen nei til en avgift på bruk av forsøksdyr – et forslag som kom fra offentlig hold for noen år siden, for å redusere antall forsøksdyr. Dyrevernmeldingen er også skuffende knapp med hensyn til bruk av dyr i undervisning. På tross av at det finnes et stort internasjonalt miljø som sitter på god og lett tilgjengelig kompetanse om hvordan bruken av dyr til undervisningsformål raskt kan avvikles, foreslår ikke meldingen et slikt forbud. Det foreslås heller ikke tiltak for avvikling av smertepåførende forsøk eller mot de stimulifattige miljøer dyr i forsøkslaboratorier ofte blir utsatt for.
Ville dyr og nye domestiserte arter
Dyrevernmeldingen nevner gjennomgang av bl.a. fellefangst av landdyr og reduksjon av fang/slipp av fisk – men ikke direkte forbud slik Rådet for dyreetikk og Dyrehelsetilsynet tidligere har gått inn for. Ellers foreslås et totalforbud mot piggtråd som gjerdemateriale i utmark. Dyrevernmeldingen går inn for en restriktiv holdning til domestisering av nye arter, slik praksis har vært hittil.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2003.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
