Da Venstre-lederen ble portrettert i P2 i sommer, valgte hun – på tross av rådgiverne sine – å snakke om katter:
– Jeg bor sammen med to omplasseringskatter. Jeg har alltid hatt katt, også da jeg var liten. Jeg har tro på forholdet mellom unger og dyr, jeg tror at det gir unger noe de ikke kan få på noen annen måte.
– Er det kattene dine man kan takke for bedre dyrevelferdspolitikk i Venstre?
– Jeg vet ikke om det har påvirket akkurat det, men det påvirker nok meg ganske mye. Å leve sammen med dyr gjør i alle fall meg mer harmonisk.
– Har de ulike dyrevernsakene innenfor politikken blitt viktigere for deg de siste årene?
– Det er nok snarere at jeg har fått mer rom til å løfte dem frem. Nå er vi bare to her på Stortinget, så vi må dekke alle de politiske feltene. Jeg har måttet ta ansvar for dyrevernfeltet, og derfor har jeg også løftet det. Jeg tenker at et samfunn alltid blir målt ut ifra hvordan vi behandler de svakeste. Det gjelder både blant mennesker og dyr. Og derfor mener jeg at hvordan vi behandler dyrene er en av indikatorene vi har på hvor godt samfunnet vårt er.
«Hadde jeg drevet med pelsdyroppdrett, så hadde jeg funnet noe annet å holde på med. De bør skjønne at dette snart er over.»
– Hva legger du i egenverdi for dyr?
– Det handler jo om respekten for liv. Men jeg mener også at mennesker står over dyr. Hjemme hos meg så bestemmer jeg over mine katter.
– Tror du…
– Ja, i hvert fall når jeg er hjemme. Når jeg sier nei så hører de etter, altså. Men det betyr ikke at de ikke har en egenverdi, eller at ikke deres liv skal respekteres.
– Hvor stor del av den politiske debatten føler du at dyrs rettigheter egentlig er?
– Jeg føler at det er en veldig liten del av den offentlige politiske debatten. Men når jeg har løftet det her på Stortinget, så føler alle partiene at de må ha ordet. Jeg har hatt interpellasjoner der jeg har fått mye mindre oppmerksomhet enn i de jeg har hatt om dyrevelferd. Dette er politiske saker som også bryter med de tradisjonelle skillelinjene vi ser i politikken. Venstre kan plutselig finne sammen med FrP og SV. Venstre og Senterpartiet, som sentrumspartier, står derimot ganske lang i fra hverandre. Det bryter høyre/venstre-aksen.
– Vi ser tradisjonelt, både i Norge og andre land, at den sosialistiske siden i politikken totalt sett har vært best på dyrevelferd. Har du noen tanker om det, som leder av et borgerlig parti?
– For meg er det individtilnærminga som er viktig i politikken. Og det er derfor dyrevelferd blir viktig også. For meg handler det om mitt miljøengasjement, om naturens egenverdi og dyrs egenverdi. Jeg har som utgangspunkt mitt grønne engasjement – det handler om en etikk-tilnærming og respekten for liv. Og det er for meg like mye en borgerlig verdi.
– Hvordan tenker du at man bør få dyrerettighetsspørsmål høyere opp på den politiske agendaen?
– Jeg føler at det er et stort engasjement her i huset, og tror at partiene er ganske opptatt av det. Men før vi får flere politikere inn i debatter om dyrevelferd i de større debattprogrammene, er det vanskelig å løfte det mer på dagsordenen her.
«Vi vil ha elefantene tilbake til Afrika og Asia. De er de eneste innvandrerne vi synes det er viktig å få kastet ut…»
Venstres utkast til nytt partiprogram har et eget kapittel om dyrevelferd, og går bl.a. inn for forbud mot eksotiske dyr i sirkus, forbud mot pelsdyroppdrett, støtte til utvikling av alternativer til dyreforsøk og avvikling av ordningen med opplysningskontor for kjøtt.
– I programmet vårt ser man resultatene fra prosesser som bl.a. Lars Sponheim satte i gang, både når det gjaldt sirkus og pelsdyr, som nå blir konkludert. Venstre var opptatt av å gi pelsdyrnæringa en frist og stille krav. Og nå er fristen gått ut. Nå kan vi konkludere.
– Hvordan ser du på situasjonen for pelsdyrene nå?
– Hadde jeg drevet med pelsdyroppdrett, så hadde jeg funnet noe annet å holde på med. De bør skjønne at dette snart er over. Vi bruker en del penger på pelsnæringa, og jeg synes det er veldig rart å subsidiere en næring som er så omstridt. Vi bør bruke disse pengene til å sponse omstilling isteden, sånn at de som driver med dette som næringsvei får andre muligheter. Hadde det vært en veldig lønnsom næring, så skjønner jeg at det hadde vært vanskelig å få til en sånn type omstilling, men dette er en bitteliten næring, som vi subsidierer.
– Og hvor noen få blir millionærer…
– Ja, jeg er for at folk kan bli millionærer, men da må de bli det på etisk virksomhet!
– I pelssaken ser vi at Senterpartiet, som er et lite parti, men med hånd om sakene som omhandler dyrevelferd, sitter med mye makt. De trenerer denne saken på tross av vedtak om avvikling i AP og SV. Hvordan blir det hvis dere skulle være i regjering? Får dere noe bedre utgangspunkt, som et lite parti sammen med Høyre og KrF, som ikke engang har vedtak på avvikling?
– Vi klarte jo å lage fristen som nå legger grunnlaget for en avvikling. Vi klarte å komme med dyrevelferdsmeldinga, som var første skrittet på veien. Så vi fikk satt i gang ganske mange store ting, fordi vi satt med ansvar for landbruksdepartementet. Vi er ganske stolte over det vi fikk satt i gang, og som vi fikk bred enighet om. Jeg tror på at det går an å få til noe på borgerlig side. Dette er jo en av de sakene hvor Venstre og FrP finner hverandre.
«Vi klarte å komme med dyrevelferdsmeldinga, som var første skrittet på veien.»
– Men hvordan skal dere få kjempet igjennom for eksempel avvikling av pelsdyrhold, hvis dere regjerer sammen men partier som ikke har det på programmet – dere trenger i det minste Landbruksdepartementet?
– Ja, vi trenger egentlig å ha en finger borti det meste, men dette handler jo om forhandlingene som vi skal gjennom. Og jeg har jo ikke sett noen stor entusiasme i noen av de borgerlige partiene for pelsdyrnæringa. Høyre har vært sånn “jaja…”, men ikke noe stort engasjement for det. Så jeg tror jo at det er lettere å få til enn om vi hadde sittet med Senterpartiet, som har et stort engasjement for næringa. Vi har ikke bestemt oss for hvilke departementer vi vil ha, det er alt for tidlig. Der er det styrkeforholdet som teller.
– Mange velgere som er opptatt av dyrevelferd lurer på hvor høyt dere vil prioritere dyrevelferdsaker som pelsdyrsaken hvis dere kommer i posisjon?
– Det er vanskelig å si, for det handler også om hvilken kraft vi får inn i forhandlingene, om hvor store vi blir.
– Kort fortalt: Hvorfor skal dyrevernere stemme Venstre hvis dere kommer til å måtte gå i regjering sammen med f.eks. Høyre og Krf?
– Det er fordi vi har det programmet vi har, med de sakene som vi går til valg på. Jeg mener at det utkastet som ligger nå er veldig bra på dyrevelferd. Og at vi viste sist at vi klarte å komme langt i forhold til det utgangspunktet dyrevelferden hadde da. Da hadde vi få representanter på Stortinget, men likevel klarte vi å komme såpass langt. Nå har vi en sjanse til å være et større Venstre, med et enda klarere program. Og da må vi forvente at vi også får gjort noe mer.
– En annen sak dere er tydelige på i programmet er sirkussaken…
– Ja, vi vil ha elefantene tilbake til Afrika og Asia. De er de eneste innvandrerne vi synes det er viktig å få kastet ut… Jeg husker at da Lars Sponheim la fram dyrevelferdsmeldinga, sa han at noen av de verste rapportene han hadde lest handlet om elefanter i sirkus. Jeg mener også at dette absolutt ikke er noe vi trenger lenger. For hundre år siden kunne man kanskje si at det hadde litt folkeopplysning over seg, men nå gir det ikke lenger noen verdi å vise fram eksotiske dyr i sirkus. Jeg ser absolutt ingen grunn til det.
«Du trenger ikke å lage systemer for at folk skal spise mer kjøtt, jamfør Opplysningskontoret som vi vil nedlegge.»
– Dyreforsøk er jo også et tema dere tar opp – hva tenker dere om at Mattilsynet nå legger opp til å ha ansvar for det, og kanskje kutte ut dyrevernrepresentasjonen i forvaltningen?
– Vi vil bruke mer penger på alternativer til dyreforsøk. Jeg mener også det er viktig å ha noen som bare har dyrevelferdsfokus på dette området. Litt av problemet med Mattilsynet er at det er mange ulike hensyn i samme etat, og at de hensynene av og til kommer opp imot hverandre. Jeg er derfor skeptisk til en sånn omorganisering. Du må kunne ha en motvekt som snakker dyrenes sak.
– Har du og Venstre noen mening om sel- og hvalfangst?
– Nå skal jeg være helt ærlig om at dette er et tema som jeg ikke har jobbet med på år og dag. Vi har ikke noen konkret mening om det.
– Dere har det første programutkastet for et Stortingsparti som problematiserer kjøttkonsum i miljøsammenheng – mener du reduksjon av kjøttkonsum er viktig av både dyre – og miljøhensyn?
– Ja, det mener jeg det er. Men jeg synes også at holdningskampanjer inn i folk sitt kjøkken, det skal politikere være litt skeptiske til. For det kan fort virke motsatt. Men du trenger ikke å lage systemer for at folk skal spise mer kjøtt, jamfør Opplysningskontoret som vi vil nedlegge.
– Da må jeg få gi deg litt holdningskampanje fra NOAH – vårt nye Vegetarmagasin.
– Ja, det synes jeg nemlig er mye bedre. Jeg tror at folk tror mye mer på slike tiltak når det kommer fra organisasjoner som dere.
– Synes du Meatless Monday er et bra tiltak?
– Ja, jeg synes alle sånne tiltak er bra. Jeg er litt usikker på hva som skal være myndighetene sine tiltak og hva som skal være private tiltak. For mange tiltak er mye mer virkningsfulle når de kommer som et folkelig engasjement, enn når de kommer som et statlig direktiv. Jeg mener politikere bør gjøre ting som å se på momssystemet isteden. Der har vi foreslått å ha lavere moms på frukt og grønt, for å gjøre det billigere. Og det mener jeg er politikerne sin jobb – å lage et avgiftssystem som stimulerer til både et sunnere og bedre kosthold.
«Jeg mener politikere bør gjøre ting som å se på momssystemet isteden. Der har vi foreslått å ha lavere moms på frukt og grønt, for å gjøre det billigere. Og det mener jeg er politikerne sin jobb – å lage et avgiftssystem som stimulerer til både et sunnere og bedre kosthold.»
– NOAH prøver å få til Meatless Monday i Stortingskantinen – kunne du tenke deg å støtte det?
– Ja, men det kan jeg gjerne gjøre! Det har jeg ingen skrupler med. Alle forbedringer av Stortingskantina er mottatt med stor takk!
– Ulvedebatten blir aktuell igjen nå – tenker du at vi trenger større toleranse for disse dyrene i Norge?
– Jeg tror nok at vi trenger større toleranse for rovdyr generelt. Jeg tror at vi trenger et litt mer normalt forhold til rovdyr som en del av norsk fauna. Jeg kommer jo fra ei bygd med masse rovdyr, og kjenner konflikten, og har vokst opp med den og følt den på kroppen. Og skal alle klare å leve sammen, så må du ha en forståelse hos alle på at disse dyrene er noe vi skal ha. At de er en del av vår fauna, og at dette er en av styrkene med norsk natur, en av de tingene som gjør den fantastisk. Og da kan vi ikke ha det sånn at folk er redd for gaupe og ulv. Katter bør være redd for gaupe, og hunder bør være redd for ulv. Og så bør mennesker passe seg for bjørn. Men vi må ha et mye mer normalt forhold til det. Jeg har slekt i Wyoming, som driver farm midt inne i bondelandet der. En dag legger min tremennings datter ut et bilde av en liten svart bjørnunge på Facebook, som hun har tatt på vei til jobb: “Se, hva jeg så i dag”. Da jeg kikket på stripa med kommentarer nedover, hva bøndene som er naboer hadde skrevet, var det kommentarer som: “Å, så søt den var”; “Å, så du ikke mammaen dens? Den var alt for liten til å være uten mammaen sin” og “Du må kikke etter den i kveld for å se om mammaen er borte”. En helt annen reaksjon enn hvis min nevø i Trøndelag hadde lagt ut “Se hva jeg så i dag”, med bilde av en liten bjørnunge.
«Jeg tror at vi trenger et litt mer normalt forhold til rovdyr som en del av norsk fauna.»
Imidlertid er ikke Venstre-politikk bare trygt for bjørnungene – Trine Skei Grande vil gjerne ha mye rovdyr, men hun vil også jakte på dem:
– Jeg mener at vi kommer til å få en mye lavere konfliktgrad når vi har en normal stamme som vi kan drive jakt på også.
Og fra jakt på rovdyr, beveger samtalen seg over på jakt på andre dyr. Trine Skei Grande er oppvokst med jakt, er selv jeger og har bare godord å si om sine jaktkollegaer – til en forandring et tema hvor motsetningen til NOAHs dyrerettighetsperspektiv er tydelig:
– Jeg har gått på fuglejakt, og vært med på elgjakt. Det er veldig spennende!
– På fuglejakt er det spesielt mye skadeskyting. Tenker du at det er aspekter som er problematiske ved jakt også?
– Ja, jeg er for eksempel veldig imot bly- hagl-forbudet, som jeg mener fører til mer skadeskyting.
– Men er virkelig jakt som rekreasjon positivt med tanke på å øke respekten for dyr? Kan ikke det å ta liv for hobbyens skyld snarere senke respekten for dyr?
– Nei, det mener jeg ikke at det gjør. Jeg mener at jakt er en del av jobben vår som mennesker, at vi er tildelt en rolle som jegere. For meg er det viktig at dyr har en egenverdi. Men likevel mener jeg at mennesker er viktigere enn dyr. Så hvis jeg står i valget mellom å redde et liv, så mener jeg at menneskeliv er viktigere. Og så mener jeg jaktkulturen vår er viktig. Hvis man mener at mennesker aldri skal ta livet av dyr, så er det en helt ærlig ting å mene. Jeg mener ikke det. Jeg mener at vi er over dyr i det hierarkiet som naturen har laget. Vi er et rovdyr, på lik linje med andre rovdyr. Men vi skal ha forventninger om at vi da avliver dyr på en human måte.
«Vi er et rovdyr, på lik linje med andre rovdyr. Men vi skal ha forventninger om at vi da avliver dyr på en human måte.»
– Er vi ikke snarere en alt-eter med mange valg?
– Men det er bjørnen også.
Sirkelen kan synes sluttet når man igjen beveger seg inn på rovdyrene, men mellom linjene ligger en drøy halvtimes jaktdiskusjon hvor de fleste temaer er berørt og få konkludert – bortsett fra enighet om at det beste ville være å møtes til debatt istedenfor til intervju neste gang jakt er temaet…
– Hvis du skal peke ut den dyrevernsaken du er mest opptatt av, hva skulle det være?
«At vi avler på skavanker og rariteter i dyr som fører til lidelse for dem, synes jeg kanskje er en av de glemte dyrevelferdsutfordringene.»
– Det er vanskelig å sette sakene opp mot hverandre – det er mange som er viktige. Men et felt jeg ikke synes har fått nok oppmerksomhet er dette med avl når det gjelder kjæledyr. Der mener jeg det er store utfordringer. Når jeg er hos dyrlegen med kattene mine, og det kommer inn hunder som er høyt merket med stjerner og medaljer, men nesten ikke kan puste etter å ha gått opp fire trinn, da blir jeg like opprørt av det som av pelsdyrhold. At vi avler på skavanker og rariteter i dyr som fører til lidelse for dem, synes jeg kanskje er en av de glemte dyrevelferdsutfordringene, som folk kan så lite om at de ikke ser det selv en gang.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2012.
Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
