Dyrepolitiet er endelig på plass!
21. august ble NOAH invitert til presselanseringen av dyrepoliti-enheten på Trondheim Politistasjon. Og de politiske løftene var klare: Vold mot dyr skal på agendaen for alvor.
Over mange år har NOAH jobbet for at politi og rettsvesen skal ta kriminalitet mot dyr på alvor. Vi har anmeldt vanskjøtsel og vold mot dyr. Vi har jobbet hardt for å spre internasjonal forskning og kunnskap om at vold mot dyr ikke er «guttestreker», som en politimester uttrykte det, men tvert imot alvorlig kriminalitet. Vi har skrevet artikler og kronikker i ulike medier og debattert mot aktører som har ønsket å bagatellisere volden mot dyr, og slått tilbake mot forsøk på å latterliggjøre eller kritisere økt fokus på dyrekriminalitet. Ikke minst har vi jobbet hardt politisk for å skape støtte for å ta vold mot dyr på alvor, og vi har presentert kunnskap og praktiske løsninger for politikerne.
Gjennom møysommelig dialog med Mattilsynet, Juristforbundet, politiet, stortingspolitikere, Justisdepartementet og Landbruksdepartementet, har NOAH skapt støtte for en endring i både holdning og praksis. Og i august i år kunne vi møte Norges første dyrepolitienhet, klare for å ta fatt på arbeidet som skal lede frem til bedre rettsvern for dyr i Norge.
Gjennomslag for NOAHs modell
Selv om NOAH og FrP har vært motpoler i enkelte andre dyreverndebatter, har partiet over lang tid hatt en stor interesse for nettopp den ulovlige volden mot dyr og vært NOAHs fremste politiske allierte i denne saken. De første forslagene fra FrP var derimot ikke at politiet selv skulle opprette en enhet, men at dyrepoliti skulle være en privat funksjon. Jevnt over var det mye forvirring rundt modell og struktur fra ulike aktører, og NOAH så et behov for å rydde opp i debatten.
For NOAH har modellen vært tydelig hele tiden: Formålet med et dyrepoliti må være å sikre at dyr tas på alvor i rettssystemet, og en egen enhet innenfor politiet som bygger ekspertise og sørger for at saker kommer til domstolen er det eneste som kan sikre dyrene reelt rettsvern. Samtidig har NOAH alltid vært tydelige på at vi også ønsker et eget Dyreverntilsyn – men at tilsynsmyndigheten uansett har helt andre oppgaver enn politiet.
Det var et gjennombrudd for saken da NOAH møtte sentrale personer i FrPs stortingsgruppe og statssekretæren i Justisdepartementet.
Denne modellen for dyrepoliti har NOAH fremmet i møter med politikere over flere år. Vi har også lagt frem omfattende dokumentasjon om modellene for dyrepoliti i andre land, om politiutdanning i forhold til vold mot dyr og den viktige forskningen om sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker, som for alvor ble Norges-kjent gjennom NRK Brenn- punkt hvor NOAH også deltok. Det var et gjennombrudd for saken da NOAH møtte sentrale personer i FrPs stortingsgruppe og statssekretæren i Justisdepartementet. Her ble vi møtt med forståelse for viktigheten av å forankre dyrs rettsvern i den etaten som har myndighet til å ta lovbrudd mot dyr til domstolen – politiet.
Herifra gikk utviklingen raskt – godt hjulpet av en massiv mobilisering til NOAHs markering for dyrepoliti i oktober 2014 som samlet tusener av mennesker, og med personer med høy fagkompetanse blant appellantene. Som NOAHs Ark tidligere har skrevet om, ble det avholdt seminar både hos politiet og på Stortinget i år. Og da prøveprosjektet om dyrepoliti ble lansert i april, var det en mannsterk ministerbukett som stilte seg bak initiativet. De samme ministrene var til stede da den første dyrepolitigruppen i Sør-Trøndelag møtte pressen i august. Landbruksminsiter Sylvi Listhaug uttalte: «Dyra er hjelpeløse i klørne til noen som utøver vold, de er avhengig av at noen ser dem og at de som driver med vold får sin straff. Det er også viktig å få opp straffenivået. Til de som måtte mene at dette tiltaket er å prioritere feil, vil jeg understreke at dette er et forebyggende tiltak i kampen også mot vold mot mennesker. Regjeringen har styrket politiet med 700 stillinger – vi skal satse på begge deler.»
NOAH samarbeidet med De Grønne om et skriftlig spørsmål til landbruksministeren, som førte til en åpning for at Mattilsynet kunne foreslå endring av § 32 om avliving av dyr som ikke leveres tilbake til eier.
Justisminister Anders Anundsen forsikret at: «For meg er det viktig at dette ikke skal strande som et pilotprosjekt. Denne gruppen skal være en kompetansegruppe for hele landet.» Finansminister Siv Jensen støttet entusiastisk opp om lanseringen med ordene; «dette er noe av det hyggeligste jeg har gjort på veldig lenge, ikke minst fordi det handler om å forebygge både kriminalitet mot dyr og kriminalitet mot mennesker».
Hva skjer med dyrene?
Ved innføring av dyrepoliti har mange imidlertid lurt på hva som skjer med dyr som blir konfiskert av politi eller tilsynsmyndighet i dyrevernsaker. For selv om mange av sakene NOAH anmelder handler om dyr som allerede har dødd som følge av volden, er det også mange dyr som trenger ivaretakelse. Det har dessverre vært en kjensgjerning at alt for få av disse dyrene har fått et godt liv – mange har blitt avlivet. Samtidig som NOAH arbeidet for å få på plass en dyrepolitienhet, har vi derfor også hatt fokus på andre viktige forhold som har med håndtering av vanskjøttede dyr å gjøre: Dyrevelferdslovens § 32 om avliving av dyr som ikke kan leveres tilbake til eier, er et av disse viktige punktene.
“For meg er det viktig at dette ikke skal strande som et pilotprosjekt. Denne gruppen skal være en kompetansegruppe for hele landet.”
– Anders Anundsen, Justisminister
Dyrevelferdslovens § 32 sier at dyr som ikke kan leveres tilbake til eier må avlives hvis eier ikke godtar omplassering. I mishandlingssaker og ved grov vanskjøtsel er det nettopp et poeng at eier ikke bør få dyret tilbake. Det er imidlertid svært betenkelig at eier skal ha veto-rett overfor dyrets videre skjebne.
NOAH har gjentatte ganger tatt endringsforslag opp med myndighetene, men høsten 2013 iverksatte vi et initiativ med Solplassen og FOD for å få alle politiske partier på banen. NOAH samarbeidet med De Grønne om et skriftlig spørsmål til landbruksministeren, som førte til en åpning for at Mattilsynet kunne foreslå endring av § 32.
NOAHs videre arbeid ledet til at Mattilsynet tok tak i saken, og sendte endringsforslag i begynnelsen av 2014. I september 2015 ble det klart at også dette initiativet hadde blitt hørt – landbruksdepartementet varslet en lovendring. Dette betyr at vanskjøttede og mishandlede dyr nå har en reell sjanse for et bedre liv i de tilfeller de blir tatt fra eier.
Dyrepolitiets første måned
Dyrepolitiet består foreløpig av kun tre personer, og selv om de skal bygge kompetanse for hele landet, er det Sør-Trøndelag de først og fremst skal operere i. Martin Rønningen, som er miljøkoordinator i Sør-Trøndelag politidistrikt og dermed del av dyrepolitienheten, beskrev arbeidet fremover slik: «Det er viktig for oss at dyrepolitiet skal være for alle dyr – familiedyr, produksjonsdyr og ville dyr, alle skal ha lik verdi. I første omgang skal vi sikre gode rutiner innenfor etaten. Der politiet kommer over dyremishandling i situasjoner med annen kriminalitet, skal man reagere i forhold til dyrene også.»
Det skulle ikke gå lenge før den første store saken med pågripelse kom for dyrepolitiet: En 19-åring som hadde torturert og drept katter ble varetektsfengslet i september. Vedkommende hadde i avhør tilstått å ha voldsfantasier om både dyr og mennesker – og føyde seg dermed inn i rekken over saker som bekrefter forskningen på dette området.
NOAH anmelder desidert flest saker, og får stadig flere tips og forespørsler om hjelp i saker hvor folk er vitne til kriminalitet mot dyr.
Men selv om politiet har vist en betydelig holdningsendring i forhold til dyrs rettigheter, ser NOAH i praksis at det stadig er behov for vårt kontinuerlige arbeid. I saken om hunden Lukas – som NOAH anmeldte drukningen av – viste det seg nylig at holdningene i rettsvesenet henger etter: Lagmannsretten halverte den allerede for lave straffen for mannen som hadde druknet Lukas. Dommen ble 90 dagers fengsel og 5 års dyreforbud, med begrunnelse at tidligere straffer for dyremishandling også hadde vært lave. Nå håper NOAH at politiet anker dommen.
NOAH opplever fortsatt også at saker blir henlagt. Vi anmelder desidert flest saker av alle organisasjoner, og får stadig flere tips og forespørsler om hjelp i saker hvor folk er vitne til kriminalitet mot dyr. Ved hjelp av både fagansatte og et stort team av frivillige – flere av dem jurister – prøver NOAH å følge opp så mange som mulig av disse sakene. Politiets egen oppfordring er å anmelde all dyremishandling, og anke saker som blir henlagt med dårlige begrunnelser. For å følge opp denne oppfordringen, og dermed hjelpe å bygge den nødvendige holdningsendringen i politiet som helhet og rettsvesenet, trengs det en stor innsats – en innsats NOAH gjør hver dag i kampen for dyrs rettsvern.
NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.