Dyrepoliti fungerer

Dyrepoliti-avdelingen i Trøndelag har avgitt en midtveis-evaluering etter 1,5 års arbeid. Det har forårsaket en kommentar fra redaktør Kjell Werner i ANB, som er trykt i flere av landets aviser. Her betegnes dyrepoliti med sterke ord som ”misfoster” og ”dårlig ide”.

Det er kanskje slik det går når kunnskapsgrunnlaget for å uttale seg er skralt. Werner hevder at dyrepoliti-avdelingen i Trøndelag startet i 2014, men i rapporten står klart og tydelig at den startet september 2015. Det er en ”midtveis-rapport” vi nå har fått – altså en rapport etter 1,5 år, publisert i mars 2017.  

Etterlengtet samarbeidsavtale

Rapporten tilsier at politiet og Mattilsynet har funnet det utfordrende å få til de samarbeidsavtalene som skal til for å få en mer effektiv behandling av kriminalitet mot dyr. Men de har tatt utfordringen, sett behovet og fått på plass en avtale etter 1,5 år. Med andre ord kom avtalen på plass omtrent når midtveisevalueringen ble skrevet. Werner synes å bruke dette som er argument mot dyrepoliti. Men det var jo nettopp den dårlige samhandlingen mellom etatene, og den manglende oppfølgingen og kompetansen fra politets side i dyrevernsaker som var selve årsaken til at dyrepoliti-gruppen ble opprettet. Problemet var der allerede, og nå er man igang med å løse dette – gjennom dyrepoliti-gruppene. 

Det er leit å måtte forklare gang på gang at Mattilsyn og dyrepoliti ikke skal erstatte, men bedre komplementere, hverandre. Werner skriver at ”politifolk kan ikke bli eksperter på dyrs velferd”, men ”skal følge opp konkrete anmeldelser”. Og det er nettopp en riktig og god oppfølging av anmeldelser dyrepolitiet skal sikre. Når Werner på den ene siden mener ”rollefordelingen” er opplagt, men på den andre siden synes å mene at det å bygge kompetanse innen politiet på den jobben de faktisk skal og må gjøre med kriminalitet mot dyr, er feil fordi det kan bli ”en sovepute for Mattilsynet”, så er det en uforståelig holdning. 

Videre hevder Werner at det er et ”blaff” at man fikk 7 forelegg og 7 dommer i 2015 – det året dyrepolitiet så startet. Dette begrunner han med at for 2016 og 2017 er det ikke like mange forelegg og dommer. Men de fleste dyrekrim-saker i rettssystemet tar minst ett år før avklaring. Dermed er tallene for 2015 ferdige, men ikke for 2016 og langt fra for 2017 – tilsammen 23 saker venter fortsatt på avklaring for disse årene. Man kan gjerne kritisere politiets behandlingstid, men man kan ikke forvente mirakler på 1,5 år. Endring tar tid, men gjør man ikke tiltak i riktig retning så skjer de ikke overhodet. Og det er den siste situasjonen vi har befunnet oss i helt frem til 2015 – NOAH har i 30 år vært vitne til at anmeldelser av grove dyremishandlingssaker rutinemessig ble henlagt. Der er vi heldigvis ikke lenger. 

Fordelen med dyrepoliti

Hvis man skal sammenligne tiden før og etter dyrepolitiet i Sør-Trøndelag, kan man f.eks se på årene 2010-2012 opp mot 2015-2017 (og samtidig huske på at dyrepoliti var operativt først fra september 2015, og at evaluering kun innbefatter jan-feb 2017). For treårs-perioden før dyrepoliti ble totalt 28 saker anmeldt, og dette resulterte i 2 forelegg og 2 tiltalebeslutninger. I 1,5-perioden etter dyrepolitiet ble etablert har 106 saker blitt anmeldt, 10 har resultert i forelegg, 8 i dom. Det bør man kunne si er en forbedring. 

NOAH vil selvsagt stille krav til at dyrepolitiavdelingene fungerer effektivt fremover, og ikke minst til at de blir operative i rimelig tid etter at bevilgningene er gitt. Men det ville være direkte useriøst å prøve å slakte ordningen etter 1,5 år og akkurat idet de har fått på beina et forbedret samarbeid med Mattilsynet. Når kompetanse skal bygges for å løse oppgaver bedre, så tar det faktisk litt tid. 

Vi vet hvor vi kommer fra: Politiet har innrømmet at de ikke har prioritert dyrekriminalitet, at de ikke har hatt kompetanse og at disse sakene rett og slett har vært for dårlig behandlet. Det er prisverdig, ikke kritikkverdig, at etaten nå gjør en jobb for å skjerpe seg. Og det er også prisverdig at politisk ledelse oppmuntrer til dette. Werner kunne gjerne kritisert regjeringen for manglende fokus på dyrevelferd på flere andre områder – men satsingen på dyrepoliti er definitivt ikke et av disse.

Kronikk av NOAHs leder Siri Martinsen, på trykk i flere lokalaviser 27.02.2018 som svar til redaktør Kjell Werner i ANB.