Debatt om strengere straffer for dyremishandling på Stortinget

Nedenfor kan du lese mer om de ulike partienes innspill til debatten på Stortinget 24.5.

Partiene som støttet forslaget

Partiene som sto bak forslaget, la frem ulike grunner til at forslaget må stemmes igjennom.

– I dag ligger strafferammen for grov dyrevelferdskriminalitet på bare 3 år. Dette er en strafferamme som har ikke blitt økt på over 20 år. (…) De fleste miljølover har nå en betydelig strengere strafferamme enn kriminalitet mot dyr. Det er ingen hensyn som tilsier at den øvre strafferammen etter dyrevelferdsloven, skal være lavere enn øvrig miljølovgivning. Det er altså en skjevhet i straffenivået på lovgivningen på samme område. (…) Vi har en mulighet til å gjøre noe med det i dag, sier Ingvild Wetrhus Thorsvik fra Venstre.

Høyre omtalte de 51 000 signaturene som NOAH hadde levert til Stortinget: – Kriminell atferd skal ikke bare korrigeres med straff alene, men samtidig så er straff også samfunnets reaksjon mot handlinger vi ikke ønsker. Alvorlig dyreplageri er noe de aller fleste reagerer med vemmelse mot. Derfor er det viktig at vi fra tid til annen diskuterer hvordan vi ønsker at samfunnet skal reagere på dette og får straffenivået i overensstemmelse med den allmenne rettsoppfatningen. Når vi snakker om allmenn rettsoppfatning, så mottok flere av oss 51. 000 underskrifter forrige uke der folk ba oss vedta forslagene vi behandler i dag, sa Anna Molberg fra Høyre.

Fremskrittspartiet argumentere for hvor viktig økte straffer for dyremishandling vil være for samfunnet: – Ved å øke strafferammen på dyremishandling håper vi både på å avskrekke potensiell mishandling, men også å øke dyrenes rettslige beskyttelse. Vi vil sende et klart signal til samfunnet at sadistisk tortur av dyr og gjentatte og alvorlige brudd på dyrevelferdsloven er totalt uakseptabelt, sa Tor André Johnsen fra Fremskrittspartiet.

Miljøpartiet de Grønne, som støtter forslaget Venstre, Høyre og FrP har fremmet, snakket om at alle dyr skal ha lik rettslig verdi: – Det prinsipielle i denne saken er at dyremishandling må straffes likt. Men kriminalitet mot ville dyr har strengere rammer i viltloven og naturmangfoldsloven enn tamme dyr i dyrevelferdsloven. Strafferammene må bli like, sa Rasmus Hansson fra Miljøpartiet de Grønne.

Rødt støtter også forslaget, men hadde ikke bedt om ordet i debatten.

Partiene som ikke støttet forslaget

Senterpartiet på sin side mener et økt straffenivå for dyremishandling ikke vil virke avskrekkende: – Hvis vi skal øke straffenivået må det være grunn til å tro at det kan virke avskrekkende.  Økokrim slår fast at straffene har blitt vesentlig strengere, men samtidig avdekkes det flere brudd. Høyere straff er altså ikke en enkel og effektiv løsning, sa Jenny Klinge fra Senterpartiet.

NOAH finner denne argumentasjonen noe merkelig. I sitt skriftlige innspill til forslaget skriver Økokrim selv at de mener straffene for dyremishandling er for lave. De skriver at dyrevelferdskriminalitet faller inn under miljøkriminalitet, og at øvrig miljøkriminalitet har blitt skjerpet unntatt når det gjelder dyr. Økokrim skriver også at den øvre strafferammen i dyrevelferdsloven ikke burde være lavere enn øvrig miljølovgivning. Videre sier Økokrim at økte strafferammer på minst fem års fengsel vil ha betydning for etterforskning av dyrekriminalitet. Blant annet åpner dette opp for innhenting av historisk teledata, noe som er viktig i etterforskning av dyremishandling.

Per Vidar Kjølmoen fra Arbeiderpartiet: «Straff for rett lovbrudd må balanseres mot andre lovbrudd og den generelle rettsfølelsen i et samfunn. Vi kan ikke bare øke straffene. Til slutt får man et samfunn der store deler av befolkningen til enhver tid sitter i fengsel.»

Slik NOAHs underskriftskampanje for strengere straffer for mishandling av dyr viser, er ikke den generelle rettsfølelsen i landet slik at dyr er mindre verdt enn ting – tvert imot. Mange i samfunnet engasjerer seg sterkt i å få bedret dyrs rettsvern. Dette forslaget handler om å balansere – nå er vold mot dyr understilt skadeverk på ting. Dette er ikke balansert.

Sosialistisk Venstreparti (SV) snakket om at de som parti ikke vil delta i et «straffekappløp»: – Vold mot dyr skal ikke skje, og det er noe vi er nødt til å bekjempe. Vi har en utvikling hvor man ser enkelte deler av straffesystemet isolert og ikke i sammenheng. Jeg tror ikke de som begår kriminalitet mot dyr sitter over lovsamlingen og vurderer om de skal skade et dyr eller ikke. Det er viktig å prioritere disse sakene høyere. Vi skal alltid ta vare på dyr, men vi skal ikke delta i et straffekappløp, sa Andreas Sjalg Unneland fra SV (Sosialistisk Venstreparti).

NOAH mener det ikke er et «kappløp» å justere opp strafferammen for dyremishandling når dyr har lavere rettslig verdi enn ting. Poenget med dette forslaget er at man tidligere har økt strafferammen for andre typer kriminalitet uten å inkludere dyrekriminalitet, slik Økokrim skriver i sitt innspill. De som begår kriminalitet mot dyr kalkulerer faktisk med at dyr er lite verdt og at det er lav risiko for straff. Et annet viktig poeng er at politiet prioriterer etter straffenivået. Saker som omhandler dyrekriminalitet blir dermed ofte nedprioritert.