Bare en skjære?
Høsten 2016 anmeldte NOAH- for dyrs rettigheter mannen som tok livet av en skjære ved bruk av rottefelle. Saken endte opp i retten, hvor mannen ble dømt for forholdet, og NOAH ser dette som en viktig prinsipiell seier som tydeliggjør at man ikke kan gjøre hva man vil med ville dyr.
Det var i 2016 en mann fra Elverum valgte å legge ut en rottefelle i jordbærbeddet sitt, med det formål å drepe en skjære. Han mente han var plaget av en flokk på 20-30 skjærer som spiste eller skadet jordbærene hans. Da han mente han ikke opplevde ønsket effekt ved å jage og skremme skjærene, besluttet han å ta livet av én skjære og anvende denne som «fugleskremsel» for å holde andre fugler borte fra jordbærplantene.
En jurist som jobbet frivillig hos NOAH observerte ved en tilfeldighet skjæren, og tok bilde av den, og NOAH besluttet å anmelde forholdet. Politiet behandlet saken og ga mannen et forelegg på 15.000 for brudd på Dyrevelferdsloven og Naturmangfoldloven, men han aksepterte ikke forelegget og ønsket selv å ta saken til retten. Mannen forsvarte seg med at han så skjæra som et «skadedyr». NOAH mener saken tydelig illustrerer hvor liten respekt noen har for ville dyr: mannens støttespillere mener man skal kunne drepe ville dyr som man vil, selv om det er med ulovlige metoder og i fredningstiden til dyrene – bare de er litt i veien for en. Det beskrives som «sunn fornuft» å bryte lover for å ta livet av ville dyr, istedenfor å gjøre noen små justeringer som å beskytte bærbusker med nett.
«Tingretten slår fast at det ikke er «fritt frem» å drepe dyr som folk mener er til ulempe for diverse hobbyer eller fritidssysler.»
I 2017 ble saken tatt til tingretten, og mannen ble dømt til å betale en bot på 10.000 kroner for å ha tatt livet av skjæren på ulovlig måte. Mannen anket, og hans advokat utrykte til NRK i et intervju (13.10.17) at «Han mener han har gjort noe som har blitt gjort «i alle år», nemlig å ta livet av ei skjære for å virke avskrekkende på resten av skjæreflokken. Og han syns det er meningsløst at han skal ha en dom som innebærer en bot så høy i forhold til noe som egentlig «alle gjør» og som jeg føler at han har folkeopinionen helt åpenbart med seg på.»
Men, dommen ble stående da saken ble tatt opp i 2018. Det var ikke jakttid på skjære, og avlivingen ble ikke gjort etter regelverket. Selv om boten ble redusert til 10.000 kroner mener NOAH det viktigste i denne saken er at tingretten slår fast at det ikke er «fritt frem» å drepe dyr som folk mener er til ulempe for diverse hobbyer eller fritidssysler.
«(…)hvor skal grensa gå for hvilke dyr som er verdt noe? Skjære, katt, hund, storfe, loven har ingen slike begrensninger.»
– Politiadvokat Henning Klauseie
I dommen beskrives det at loven ikke skiller mellom størrelsen på dyret, eller om det er snakk om tamme eller ville dyr, og at alle dyr har samme vern. NOAH var svært fornøyd med det faktum at retten understreker at «hvilken grad av sympati dyret måtte ha hos mennesker» ikke er avgjørende med tanke på dyrets rettslige vern. NOAH mener dette er en svært viktig dom, også med tanke på allmennpreventive hensyn, nettopp fordi noen synes å tro at de kan gjøre hva de vil mot dyr, så lenge de definerer det som «skadedyr». Man må huske at alle dyr har egenverdi og likhet for loven – enten det er en hund, katt, gris eller skjære.
