Vis respekt for dyr – ikke bruk pels
Pelsdyroppdrett er nå forbudt i Norge, fordi vi har innsett at dette er dyreplageri. Men noen insisterer likevel på å fremme pelsbruk.
Debatten om pelsbruk har blusset opp, fordi noen nå promoterer å kle seg i såkalt «brukt» pels. Det hevdes at man kan være imot produksjon av pels og likevel gå i pels. Det er en rekke problemer med denne dobbeltkommunikasjonen. NOAH oppfordrer sterkt til å la eventuelle pelser man måtte ha i skapet, forbli utenfor offentligheten.
Pelsbransjen ser etter et «smutthull»
Dersom man er «mot pels» og samtidig bruker pels, bør man være klar over at det man gjør er å promotere et produkt man mener det er uetisk å produsere. Ved denne promoteringen løper man den internasjonale pelsbransjens ærende; man fremmer pels som et «moteriktig» plagg. Man signaliserer at det er helt i orden å kle seg i døde dyr. Også dyr som har lidd for det. Man er med på å styrke assosiasjonen om at dyr er til for å brukes – til for vår forfengelighet. Debatten om «vintage-pels» er akkurat det pelsbransjen ønsker seg. For å kunne finne et smutthull for igjen å venne folk til tanken om at det er helt greit å drepe dyr for motens skyld.
De som ser en influenser i pels på gaten kan selvsagt ikke vite om pelsen er «gammel» eller ny. Ingen som bruker «gammel» pels ifører seg et skilt rundt halsen hvor det står «OBS! Pelsen er gammel!». Tvert imot er pelsen i seg selv en reklameplakat for en næring som både driver med dyreplageri og har et stort miljøfotavtrykk. Det tilskuerne ser er at et kjent menneske synes det er «greit» å kle seg i pels fra dyr. Risikoen er da stor for at noen lar seg påvirke til å kjøpe ny pels.
Hvor gammel er en «gammel» pels?
Hvor gammel er for øvrig en «gammel» pels? En såkalt «brukt» pels kan være relativt ny – bare noen annen har kjøpt den før deg. Har du plutselig en «brukt» pels som «bare henger der», hvis du kjøpte en ny pels for tre år siden? Lidelsene dyrene har vært igjennom blir ikke borte selv om de skjedde for ett, tre eller ti år siden. Enten de satt i bur på en pelsfarm eller ble fanget i en smertefull fotsaks. Og signaleffekten om at dyr er til for å brukes til pels, er like sterk hver gang man ikler seg pels.
Hvis noen tror at det er mindre risiko for å bidra til økt popularitet av pels dersom man bruker pels i Norge – fordi Norge ikke lenger har pelsfarmer, er dette selvsagt feil. Norge importerer hvert år plagg med pels fra dyr som kanskje har sittet i bur i Kina, USA og Polen. Eller blitt fanget i fotsakser i Russland eller Canada. Disse plaggene selges i norske butikker. Men det er ingen statistikk over hvor mange plagg med pels som importeres til Norge. NOAH jobber for et forbud mot import av pels. Vi ønsker at norske forbrukere ikke skal bidra til lidelse for pelsdyr i andre deler av verden.
Når man vet risikoen for en signaleffekt som fører til mer lidelse og død for dyr, er det betenkelig at noen insisterer på pelsbruk – gjerne etterfulgt av argumenter som ikke holder vann.
Pels er miljøfiendtlig
Noen forsvarer sin «brukte pels» med at fuskepels er «mindre miljøvennlig». Men om fuskepelsen er brukt, er det vanskelig å se hvordan dette argumentet henger på greip. Faktum er også at både CO2-avtrykket og ressursbruken til fuskepels er lavere enn pels fra dyr.
Ønsker man ikke at dyr skal fortsette å lide og dø for pels, må man ikke bidra til at pels ses på som akseptabelt.
En influenser hevdet at alternativet til å bruke en «gammel» pels var at vedkommende kjøpte en ny dunjakke. Så det var altså ikke et alternativ å kjøpe en brukt boblejakke? Det er ikke slik at det eneste varme plaggene man får tak i norske bruktbutikker, er pels. På samme måte som det finnes et vell av gode, varme og også bærekraftige alternativer til ny pels, finnes de samme plaggene selvsagt i brukt versjon.
En annen influenser uttalte at vedkommende «heller vil spise mindre kjøtt» og gå i pels. Hvordan disse to handlingene skulle «nulle hverandre ut» er vanskelig å forstå. Det er flott at influensere vil påvirke folk til å være mer dyre- og miljøvennlige ved å velge mat uten kjøtt. Men dersom en influenser går i pels sender vedkommende signalet om at det er greit å kle seg i dyrs lidelse. Uansett hvilke andre gode valg vedkommende måtte ta i andre sammenhenger.
Når man bruker pels signaliserer man at det å utnytte dyr til pels er greit, og man hjelper pelsindustrien å overleve. Denne problemstillingen har man erfaring fra i andre sammenhenger. Eksempelvis finnes det «gammelt» elfenben beslaglagt etter krypskytting av elefanter.
Bruk gir marked for uetiske produkter
Mange land som ønsker å beskytte sine ville elefanter er sterkt imot å «gjenbruke» dette elfenbenet. Fordi dette åpner et smutthull for økt handel og dermed økt krypskytting. Studier har vist en slik sammenheng, [1] og også vist at gjenåpning av markeder for elfenben reverserer det man har oppnådd med bevaring. [2] På den annen side er det vist at markeder for elfenben, og dermed også presset på elefanter, forsvinner dersom elfenbensprodukter blir mindre synlige i offentligheten. Hvis det ikke knyttes status, men tvert imot en sosial misbilligelse, til bruken . [3]
De som bruker pels og hevder at de ikke medvirker til økt marked for pelsbransjen, har ikke faktaene på sin side. Ønsker man ikke at dyr skal fortsette å lide og dø for pels, må man ikke bidra til at pels ses på som akseptabelt. Da viser man seg ikke i pels verken på gaten eller på Instagram. Det er faktisk så enkelt.
En versjon av denne artikkelen stod på trykk i Nettavisen 13. januar 2024. Innlegget kan leses her.
Støtt NOAHs arbeid for en pelsfri verden! Bli medlem i NOAH!
