Vi politikere kan ikke overse faglige råd

Dette standpunktet er ikke forenelig med å ha rovdyr i bur. Dette standpunktet er uforenelig med å tillate rev og mink i bur. I spørsmålet om pelsdyr i bur har det folkelige engasjementet flyttet debatten og holdningene steg for steg i retning av dyrevelferd: I 2003 vedtok Stortinget at pelsdyrnæringen får en frist på 10 år til å forbedre seg, hvis ikke må avvikling vurderes: ”Dersom det ikke oppnås vesentlige (…) forbedringer (…) i løpet av en tiårsperiode, bør det vurderes å avvikle pelsdyrholdet.” Stortingsmeldingen slo dessuten fast at: ”Oppdrettstilværelsen fratar pelsdyrene muligheten for å utfolde naturlig atferd som jakt og vandringer, og mink gis ikke tilgang til vann for å svømme. Muligheten for å opprette normale sosiale relasjoner er meget begrenset i dagens driftsformer.” Slik er forholdene fortsatt – 12 år etter meldingen. Fortsatt fratar driftsformene dyrene muligheten for naturlig adferd.

Siden det har vi fått en ny utredning, NOU 2014:15. Også denne slår fast at ”det fortsatt er velferdsutfordringer i dagens pelsdyrhold. Disse er for både rev og mink spesielt knyttet til dyrenes muligheter til utforskning og variert aktivitet. Utvalget peker på at det fortsatt er utfordringer knyttet til pelsdyrenes tillitsfullhet overfor mennesker.” Denne utredninga kom i fjor. Og nå sier regjeringa at vi skal utsette beslutningen et år til.

Nok er nok. Næringa har fått nok sjanser og vi politikere kan ikke tillate og overse veterinærfaglige råd som sier at det ikke er mulig å ha en pelsdyrproduksjon som sikrer god velferd for dyra. Når både Veterinærforeningen og Veterinærinstituttet er klare i talen om at avvikling er det riktige, hvordan kan da vi som politikere påta oss ansvaret for å fortsette dette dyreholdet? Når Mattilsynet ut i fra sin bakgrunn i erfaringer fra regelverksutvikling og tilsyn advarer oss om at dyrevelferden ikke kan kombineres med næringens økonomiske interesser, hvordan kan da vi politikere velge nettopp de økonomiske interessene foran dyrevelferden?

Nok er nok. Næringa har fått nok sjanser og vi politikere kan ikke tillate og overse veterinærfaglige råd som sier at det ikke er mulig å ha en pelsdyrproduksjon som sikrer god velferd for dyra.

Land rundt oss har gjennomført strengere regler og vedtatt forbud mot rovdyr i bur. Både Sverige og Danmark har forbud mot reveoppdrett, England og Østerrike er blant de som ikke har noen pelsindustri. I Nederland ble et forbud nylig rettskraftig – etter at pelsnæringa hadde gått til sak mot staten og tapt. Også i Nederland vil det dermed bli forbudt å avle opp pelsdyr i bur. Da Sverige forbød rev i bur, uttalte den daværende svenske landbruksministeren: ”Detta är ett exempel på att djurens interessen och behov får företräde framför näringens interessen – även när detta kan leda till att en hel näringsgren försvinner.“ Det er et slikt valg vi også må ta i Norge. Vi må ta et valg om at næringsinteresser og kapitalkrefter ikke nødvendigvis skal vinne over verdiene våre. Vi må forsvare hensynet til de som ikke har en stemme selv. Den etiske debatten har pågått lenge. Allerede i 1994 uttalte det offentlige Rådet for dyreetikk at ”pelsdyroppdrett dreier seg om rovdyr med en begrenset domestiseringsgrad som plasseres i små, stimulifattige nettingbur, der dyra ikke får utløp for mye av sin naturlige adferd”. Nå må politikerne på Stortinget stå oppreist og fatte den eneste beslutningen som verdimessig må fattes, jeg etterlyser en tydelig handlekraft fra regjeringen og flertallet på Stortinget som sier at pelsdyrnæringa må avvikles.

Som ordfører i Oslo ønsker jeg å appellere til næringslivet i Oslo. Mange bedrifter har alt tatt et tydelig standpunkt mot pelsdyroppdrett, men mange har ennå ikke sett sitt ansvar. Mange norske designere og andre moteaktører er eksempler til etterfølgelse med sitt pelsfrie budskap – flere har signert oppropet Mote mot pels. Dette er et av flere viktige tegn på at ulike aktører ønsker å bry seg om de etiske forhold bak produksjonen til produktene vi ser i hyllene – det handler om både rettferdighet, miljø og dyrevern. Det er en bevegelse mot mer fokus på dyrevelferd flere steder i verden. Et par byer har til og med erklært seg som ”pelsfrie byer” for å ta avstand fra behandlingen disse dyrene utsettes for. Jeg håper at jeg, du, næringslivet og institusjonene i Oslo kan ta et tydelig verdimessig standpunkt sammen som viser at vi kan holde varmen, uten at dyr skal trenge å lide av det.

Jeg blir imponert når jeg ser så mange stiller opp i NOAHs fakkeltog mot pels, og at så mange reiser sin stemme for dyrene. Med et slikt engasjement er jeg sikker på at dere og vi vil bli hørt.

Jeg blir imponert når jeg ser så mange stiller opp i NOAHs fakkeltog mot pels, og at så mange reiser sin stemme for dyrene. Dette engasjementet har nå vært sterkt og tydelig i mange, mange år – og det avtar ikke. Med et slikt engasjement er jeg sikker på at dere og vi vil bli hørt. Jeg skal som ordfører gjøre det jeg kan for at Oslo skal bli en foregangskommune på dyrevelferd.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2015.