Dessverre ble loven en stor skuffelse i arbeidet for pelsdyrene. Allerede i 1989, når Lantbruksstyrelsen, som da var den sentrale dyrevernsmyndigheten, la frem forskriftene for hvordan pelsdyrene skulle holdes, viste det seg at loven ikke var verd mer enn papiret den var skrevet på. Forbedringene utble, og i enkelte henseende innebar de nye forskriftene til og med forverringer.
Stor-satsing mot pels
Rundt 1989 startet Djurens Rätt en av sine største kampanjer mot pels. Via store reklameplakater på t-banen i Stockholm, deltakelse i TV-programmer og mange debattartikler lykkes vi med å skape en økt diskusjon om pelsdyrenes situasjon. Samtidig ble Lantbruksstyrelsen anmeldt av en privatperson til Justitieombudsmannen (JO), ettersom hun mente styrelsen ikke hadde tatt hensyn til dyrevernlovens paragrafer da man vedtok detaljreglene for hvordan rever skulle holdes. Hun mente at det ikke behøvdes noen større ekspertkunnskaper for å innse at styrelsens regler, som innebar at en rev skulle kunne holdes i et ståltrådbur med en gulvflate på en kvadratmeter, ikke oppfylte kravene i dyrevernloven om naturlig atferd.
JO la frem sin besluttning i 1990. Det innebar en stor seier! JO slo slo fast at Lantbruksstyrelsen totalt hadde misforstått sitt oppdrag og at enten regjeringen eller styrelsen burde utføre det på nytt.
Slutten for revefarmene
Regjeringen la i 1995 frem forslag til nye regler for revehold. Reglene, som var en del av Djurskyddsförordningen, innebar at rever i fangenskap skulle gis mulighet til å grave, leve i sosiale grupper og kunne utføre naturlig adferd. Kravet skulle oppfylles 1 Januar 2001. Når den datoen kom kunne ingen pelsfarmere oppvise hvordan en slik form for revehold skulle se ut. Reveholdet ble derfor historie!
«Allerede i 1989, når Lantbruksstyrelsen, som da var den sentrale dyrevernsmyndigheten, la frem forskriftene for hvordan pelsdyrene skulle holdes, viste det seg at loven ikke var verd mer enn papiret den var skrevet på.»
I midten av 1990-tallet flyttet Djurens Rätt fokuset over på minkenes og chinchillaenes situasjon. Allerede i 1990 hadde en rapport fra Sveriges veterinærmedisinske selskap vist at minkene ikke får utløp for naturlig atferd, at graden av atferdsforstyrrelser er for høy. Samme resultat viste det veterinærmedisinske selskapet i en oppfølgende rapport i 1996. Man skrev at stort sett hadde ingen forbedringer skjedd.
Jordbruksminister med holdninger
I slutten av 1990-tallet tok den daværende jordbruksministeren Margareta Winberg fra Socialdemokraterna et realt tak i arbeidet med å tilpasse pelsindustrien til dyrevernlovens krav. Winberg hadde et brennende engasjement for dyrevernssaker, og gav Jordbruksverket, som da var den sentrale dyrevernmyndighet, i oppdrag å se over både hold av minker og hold av chinchillaer. Verket fant ut at minkholdet ikke lever opp til dyrevernslovens krav. Man foreslo at de daværende burannlegg skulle avvikles og erstattes med nye som inneholdt svømme- og badevann. Når det gjelder holdet av chinchillaer konstaterte verket at den ikke i det hele tatt lever opp til internasjonale regler. Verket la frem forslag på forskrifter for hvordan chinchillaer skulle holdes, men uten dato for ikrafttredelse.
I begynnelsen av 2000-tallet var debatten om pelsindustriens væren eller ikkeværen høy. Stadig flere riksdags-politikere anså at hele næringen burde forbys. På sosialdemokraternas kongress 2001 ble det stemt over emnet. En av de toneangivende under kongressdebatten var igjen jordbruksminister Margareta Winberg, som veldig aktivt argumenterte for at næringen skulle forbys.
Lysere tider for mink og chinchilla
Etter kongressbeslutningen igangsatte regjeringen en utredning, med oppdrag å vurdere to handlingsveier; om næringen kan forbys og om virksomheten kan tilpasses dyrevernlovens krav. Utredningen, som offentliggjorde sine beslutninger i 2003, landet på at næringen ikke burde forbys. Man kunne ikke se noe større etisk skille mellom å drepe dyr for pelsformål enn å drepe dyr for andre formål. Utredningen anså at det bærende etiske spørsmål bør være hvordan dyrene behandles. Derimot anså man at minknæringen ikke lever opp til dyrevernslovens krav. Man ville gi næringen frist til 2010 å utvikle nye systemer. Om det i 2010 skulle vise seg at næringen fortsatt ikke levde opp til lovens krav anså utredningen at holdet helt eller delvis kunne forbys.
Den sosialdemokratiske regjeringen valgte et annet handlingsalternativ. I løpet av 2006 gikk man til riksdagen med et forslag om skjerpede regler for minkfarming. Forslaget innebar blant annet at minker skulle gis mulighet til å svømme.
Uventet motstand
Det støtte dog på uventet motstand,, ettersom Frankrike leverte en innvending til EU-kommisjonen. Ifølge Frankrikes klage, innebar forslaget uakseptable innskrenkinger i muligheten til å handle svenske minkskinn. Klagen vant ikke bifall, men innebar att den svenske riksdagen ikke kunne fatte noen beslutning før riksdagen tok sommerferie.
«Opinionen mot pels har stadig blitt sterkere i Sverige. Ifølge en undersøkelse som Demoskop (oponionsinstitutt) utførte i mai i år så er 66% av den svenske befolkningen for at pelsdyrindustrien skal forbys.»
Og etter årets riksdagsvalg har vi en ny majoritet i riksdagen, en borgerlig som gikk til valg på å ikke gjennomføre noen tiltak som innebærer at minknæringen ikke skulle overleve. Riksdagen skal fatte beslutningen om den forrige regjeringens forslag 7. desember. Forslaget kommer med all sannsynlighet til å bli nedstemt. Hva som så skjer er uvisst.
Hva har hendt med chinchillaene da? Jo, Djurskyddsmyndigheten som siden 2004 fungerer som sentral dyrevernsmyndighet, og som for øvrig den nye regjeringen har sagt skal legges ned 1 juli 2007, har valgt å ikke innføre noen forskrifter for hvordan chinchillaer skal holdes. Man har ventet på at den politiske behandlingen av minkspørsmålet skal bli ferdig, slik at man kan legge frem et sammenhengende regelverk for all pelsdyravl. Det er også uvisst hvordan myndighetene kommer til å håntere chinchillaspørsmålet.
Borgelig regjering på tvers av opinionen
Opinionen mot pels har stadig blitt sterkere i Sverige. Ifølge en undersøkelse som Demoskop (oponionsinstitutt) utførte i mai i år så er 66% av den svenske befolkningen for at pelsdyrindustrien skal forbys. Undersøkelsen viser også at det finnes en majoritet blant samtlige riksdagspartiers velgere for et forbud. Den nye borgerlige regjeringen går altså ikke i takt med sine velgere. Spørsmålet er om de går før eller etter. Etter, skulle jeg ville si…
Djurens Rätt kommer ikke til å endre kurs i sitt arbeid mot pelsindustrien. Fokuset kommer fortsatt å være på å få til et forbud mot næringen. Dyr er ikke klær! Vi kommer også til å arbeide videre med forbrukerinformasjon – vårt mål er et Sverige som er fritt for pelsbutikker. Parallelt kommer vi også å følge opp forskermiljøet og drive på for at dyrevernloven i det minste skal håndheves. Det vi har svart på hvitt er at verken minknæringen eller chinchillanæringen lever opp til lovens krav. Hvert år fødes og drepes altså 1 500 000 minker og 2 000 chinchillaer under forhold som loven skulle ha beskyttet dem fra.
«Djurens Rätt kommer ikke til å endre kurs i sitt arbeid mot pelsindustrien. Fokuset kommer fortsatt å være på å få til et forbud mot næringen. Dyr er ikke klær!»
Utfordringen frem mot å få gjennomført et forbud ligger i å styrke opinionen ytterligere. Det handler om å sørge for at en større andel av den svenske befolkningen stiller seg bak at næringen skal forbys, og samtidig bidra til at politikerne tar enda sterkere avstand fra bransjen. Det er først når disse holdningene får tilstrekkelig fotfeste hos flere enkeltpolitikere at de for fullt kommer til å få gjennomslag i partipolitikken. Der ligger utfordringen!
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2006.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
