Saga Furs: Pelsmyter til høystbydende

I løpet av NOAHs 26 år i Norge, har stadig flere mennesker, politiske partier, moteaktører, fagmiljøer og andre meningsbærende grupper reist sin stemme mot pelsdyroppdrett. Men mens det i Norge nå er allmennkunnskap at rev og mink står i trange bur uten å få tilfredsstilt essensielle behov, er norsk pelsbransje fortsatt med på å male et falsk glansbilde av produksjonen overfor et utenlandsk publikum. Med auksjonsfirmaet Saga Furs i spissen skal internasjonale forbrukere lures til å kjøpe pels fra norske bur-dyr i den tro at dyrene har hatt et godt liv.

Norge del av problemet

NOAH ble for alvor oppmerksom på den negative påvirkningen på internasjonalt dyrevernarbeid som norsk og nordisk pels- næring fortsatt har, gjennom vårt samarbeid i Fur Free Alliance (FFA). FFA er en allianse av ca. 40 organisasjoner verden over som deler det felles mål å få slutt på pelsdyroppdrett og pelssalg. Våre kinesiske og taiwanske kollegaer fortalte om hvordan forbruket av pels hadde vokst i deres land, og om fleretasjers varehus som kun solgte pels. I de første etasjene ble det solgt pels fra Asia – greit nok til hverdagsbruk, men ikke nødvendigvis så populært. I toppetasjene, derimot, fikk man den dyrere pelsen – pelsen fra Saga Furs; fra Norge og Finland der fjellluften fikk dyrenes pels til å vokse ekstra godt. I Norge er det knapt noen som vet hva Saga Furs er, selv om alle norske rever og 1/4 av norske minker selges under varemerket.

De nordiske landende – og Norge og Finland i særdeleshet – er mytemaskiner på det internasjonale pels-markedet.

I Kina derimot, er dette nordiske firmaet et kjent navn som har bidratt til å øke pelsbruken. Amerikanske og europeiske kollegaer på sin side fortalte om motemerker som syntes de tok dyrevern-ansvar når de ”bare brukte pels fra Saga Furs”. Det fantes en rekke  aktører der ute som ikke trodde at denne pelsen kom fra dyr som led i trange bur. Vi innså at Norge definitivt er del av problemet. En stor del av problemet. De nordiske landende – og Norge og Finland i særdeleshet – er mytemaskiner på det internasjonale pels-markedet. For å imøtegå markedsføringsmytene som utenlandske motehus, forbrukere og politikere blir presentert for, satte NOAH sammen med den finske organisasjonen Animalia, i gang med en rapport om nettopp Saga Furs.

Pels med ”fred i sinnet”

“Saga Furs-merket gir sann fred i sinnet”, sier Saga-reklamen – og leder tanken inn på at pelsdyroppdrett i seg selv ikke nødvendigvis gir fred i sinnet. Men Saga Furs er annerledes, antydes det. Saga Furs er fra “nøye overvåkede farmer i EU og Norge”, og merket er “kjent som en pionér innen etisk pelsavl”. Slik brukes Norge og Finland som skohorn for å få pelsnæringens stygge fot til å passe i den skoen alle vil inn i – den med merkelappen “etikk”. Problemet er at det rett og slett er løgn. Norsk – og nordisk – pelsdyroppdrett er bygget etter samme prinsipp som for pelsfarmer over hele verden; dyr i trange bur. Eller for å være mer nøyaktig – Kina og andre nyere produsenter bygger sine farmer over samme lest som de nordiske.

´Saga Furs-merket gir sann fred i sinnet´, sier Saga-reklamen (…) Saga lever opp til navnet: Det handler om historiefortelling snarere enn realiteter.

Saga Furs fremste innsalg er myten om dyrevelferd. I Norge vet de fleste at forholdene for pelsdyrene på nordiske pelsfarmer slett ikke er egnet for dyrevelferdsmarkedsføring. Tvert imot kjenner de fleste nordmenn norsk pelsdyrnæring som en kontroversiell bransje som er sterkt kritisert. For mange nordmenn er også pelsnæringen blitt assosiert med avsløringer av lovbrudd, slik tilfellet igjen har vært denne høsten: Over 500 minker ble hasteavlivet av Mattilsynet, og fem nye pelsfarmer i Rogaland er blitt politianmeldt av tilsynet.

Den politiske debatten i Norge og Norden reflekterer ikke markedsførings-påstandene om “fred i sinnet”. Mens norsk pels utenlands markedsføres som ”etisk”, går tusenvis av nordmenn i tog for nedleggelse i Europas største arrangement for dyr, NOAHs Fakkeltog mot pels, og faginstanser krever nedleggelse på dyrevernfaglig grunn. Den Norske Veterinærforeningen uttalte i 2015, som svar på Pelsdyrrapporten NOU 2014:15, at “dagens pelsdyrhold åpenbart er uforenelig med dyrevelferdslovens krav i §§ 22-24”. Videre understreket de at “dyrevelferden i pelsdyrholdet har vist liten fremgang de siste 15 årene selv om det brukes uforholdsmessig store offentlige ressurser både når det gjelder forskning og tilsyn”. Veterinærinstituttet påpekte samtidig at “de krav regelverket stiller til hold av pelsdyr ikke i rimelig grad sikrer akseptabel dyrevelferd”.

Mattilsynet vurderte i sitt høringssvar “dagens driftsformer for hold av pelsdyr som dyrevel-ferdsmessig utfordrende” og er “usikre på om tiltakene (fra Pelsdyrutvalget) kan gjennomføres på en måte som vesentlig forbedrer dyrevelferden samtidig som næringen sikres økonomisk bærekraft”. Det er sterke ord fra et tilsynsorgan underlagt politisk ledelse i Landbruksdepartementet. Veterinærforeningen med landets 3000 veterinærer som medlemmer skriver også at ”de er gjort kjent med at flere veterinærer i Mattilsynet opplever store faglige og etiske problemstillinger og belastninger med å føre tilsyn i pelsdyrfarmer på grunn av måten dyrene holdes på, og at enkelte veterinærer av den grunn har ønsket å reservere seg mot å føre slike tilsyn.”

«Veterinærforeningen er gjort kjent med at flere veterinærer i Mattilsynet opplever store faglige og etiske problemstillinger og belastninger med å føre tilsyn i pelsdyrfarmer.»
– Den norske Veterinærforening

Finske veterinærer har også kommet på banen med kritikk, og tidligere president i Den finske Veterinærforeningen, Sanna Hellström, som nå er direktør for Korkeasaari Zoo, har uttalt følgende: “Etter min mening har ikke dyr i pelsfarmer velferd (…) I zoo må en rev ha en innhegning på 600 m2 med mulighet for å grave, og minker må ha mulighet for å svømme. På pelsfarmene er arealkravene for de samme dyrene noen få kvadratmeter.” Den finske Veterinærforeningen har også som organisasjon uttalt seg kritisk overfor pelsnæringens sertifiseringssystem, og slår fast at “etterlevelse av loven kan ikke likestilles med god dyrevelferd” på pelsfarmene.

”Miljøansvar”

“Ansvarlighet er det ledende prinsipp for Saga Furs”, hevder firmaet – og ikke overraskende er også “miljøansvar” med i imaget: “Pels er et økologisk bærekraftig materiale”. Også denne myten kunne med letthet slås hull på. NOU 2014:15 (Pelsdyrrapporten) slår fast at pelsbransjen “per i dag ikke har oversikt over kjemikaliebruk”. I 2011 undersøkte et uavhengig laboratorium pelsdetaljer fra syv Europeiske land og testet dem for en rekke giftige stoffer. Studien ble fulgt av lignende studier i Danmark og Italia årene etter. Resultatene viste at klærne inneholdt bl.a. endokrinskadelige og kreftfremkallende stoffer over grenseverdiene – særlig i barneklær.

NOU 2014:15 slo også fast at det ikke er noen oversikt over omfanget av rømte pelsdyr, men at rømming anses som en fare for norsk natur. Flere norske miljøorganisasjoner ga høringssvar med kritikk til pelsnæringen: Framtiden i våre hender ”er av den prinsipielle oppfatning at norsk jordbrukspolitikk bør prioritere miljømessig bærekraftig planteproduksjon som går til menneskemat (ikke til dyrefôr) framfor produksjon av animalsk mat (kjøtt, egg, melk) og luksusprodukter som pels.” Naturvernforbundet ønsker avvikling, og reagerer på at pelsbransjen påstår at de ”fyller en miljørolle”, og at ”pelsprodukter er lite miljøbelastende”. Også Foreningen våre rovdyr, Bygdefolk for rovdyr, Norsk Ornitologisk forening og Sabima ønsker avvikling av pelsdyrholdet bl.a. ut i fra miljøhensyn.

Flere vitenskapelige studier er tydelige på at pels slett ikke er et godt miljøvalg. En livsløpsanalyse fra Delft i Nederland har studert 18 ulike miljøindikatorer fra fôrproduksjon, hold av dyrene, pelsing, auksjon, behandling av pelsene og transport, og sammenlignet miljøpåvirkningen med produksjon av bl.a. polyester fra jomfruelig olje og fra resirkulert materiale, polyakrylmateriell og bomull. Studien viser at minkpels har større negativ miljømessig påvirkning for 17 av de 18 miljøindikatorene, herunder bl.a. klimagassutslipp og utslipp av giftige stoffer. En senere studie fra Delft som sammenligner dyrepels med ulike typer fuskpels viser at CO2-avtrykket er ca syv ganger så høyt for dyrepels som for fuskepels, og selv den mest forurensende fuskpelsen kommer 3-10 ganger bedre ut for de ulike indikatorene enn pels.

CO2-avtrykket er ca syv ganger så høyt for dyrepels som for fuskpels.

Selv miljøstudier finansiert av pelsbransjen har ikke grønnvasket pelsen: ”The life-cycle assessment of Finnish fur” fra MTT Agrifood Research (2010-2011) i Finland fant at “karbon-fotavtrykket til et minkskinn er nesten likt som det daglige fotavtrykket til en gjennomsnittlig finsk forbruker, og fotavtrykket til et reveskinn er like stort som tre dagers forbruk”. Også her fant man at “fotavtrykkene til alternativer til pels er mye mindre”.

FurFreeEU

Mytene om dyrevelferd og miljøansvar er bare to av svært mange myter NOAHs og Animalias rapport måtte undersøke og slå hull på. Fra myten om pelsindustriens viktighet for samfunnsøkonomien i nordiske land, til myten om at Saga Furs er pådrivere for dyrevelferd i politiske prosesser i Europa – Saga lever opp til navnet: Det handler om historiefortelling snarere enn realiteter. Etter langvarig arbeid ble rapporten ”Case Saga Furs. Nordic fur trade – marketed as responsible business” lansert for politikere i EU-parlamentet i oktober i år. Fra NOAH dro veterinær og leder Siri Martinsen, som også skulle presentere rapporten, og kommunikasjonsrådgiver Shabana Rehman til lanseringen.

Dyrevernorganisasjoner fra hele verden var tilstede, sammen med flere medlemmer fra Europaparlamentet. Parlamentsmedlemmene Janusz Wojciechowski fra Polen, som også er president for ”European Parliament’s Intergroup on the Welfare and Conservation of Animals”, Sirpa Pietikäinen fra Finland og Jeppe Kofod fra Danmark hold innlegg med støtte til rapporten og til Fur Free Alliance-kampanjen FurFreeEU. Det svenske parlamentsmedlemmet Stefan Bernhard Eck var også tilstede.

Oppmøtet av representanter fra alle de nordiske EU-medlemslandene viser hvilken retning vinden blåser i Saga Furs hjemtrakter.

Oppmøtet av representanter fra alle de nordiske EU-medlemslandene viser hvilken retning vinden blåser i Saga Furs hjemtrakter; politikerne i disse landene er ikke nødvendigvis fornøyde med mytene lenger, men vil være ekte pionérer innen etikk.

I etterkant av lanseringen sendte den Europeiske pelsbransjen ut skriv til EU-politikere hvor de prøvde å imøtegå rapporten. Samme argumenter ble brukt til å besvare en kronikk av NOAH og Animalia i EU-avisen Euractiv.com. Rapporten ”bringer intet nytt”, skriver Fur Europe som svarer på vegne av pelsbransjen. Og selv om de da overser en rekke nye faguttalelser fra veterinærer i nordiske land, og nye fakta om næringens ulike aspekter fra både myndighetsrapporter og andre solide kilder, har de i prinsippet rett i at hovedankepunktene mot pelsnæringen har vært kjent i flere tiår. Men det er naturligvis ingen god grunn til å fortsette å se bort i fra dem.

Fur Europe bestrider imidlertid det alle vet – at dyrene ikke får utløp for naturlige behov. Minken bruker tid i redekassen, parer seg og dier unger – og det ”reflekterer presist adferden til dens ville slektninger”, skriver de. ”Dyrevelferd er ikke det sanne motivet bak” innvendingene mot pelsbransjens dyrehold, skriver de videre – det er ”ideologi i fåreklær”. Setning for setning bekrefter pelsbransjen igjen hvordan ord som ”naturlig” og ”velferd” mister sin betydning i deres munn. Bransjen frykter kunnskap om dyrenes reelle behov – derfor må disse bortforklares. Den frykter etisk refleksjon over vår behandling av dyr – derfor må denne stemples som ”ideologi”. Deres egen ”ideologi” har væt tydelig nok – fortell den historien du må for å få solgt dine produkter. Historien om Saga Furs og ”etisk” pels fra Norden er fortalt for lenge. Nå er det dyrenes tur til å bli hørt.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2015.