Rekordengasjement for pelsdyrene

”Minutter og tid, det er ikke noe mennesker eier, minutter tilhører alle individer, også dyr”, har hun nettopp sagt i sin appell, tydelig berørt og oppgitt over at vi fortsatt må kjempe mot en pelsindustri på overtid. Hvert minutt lider de, kun for menneskers luksus-behov, en smertefull viten for alle med evnen til å sette seg inn i pelsdyrenes virkelighet. Ett minutt i stillhet føles lenge, men ett minutt i lidelse er en uendelighet. ”Dyr er levende vesener, den fysiske smerten er et håndfast begrep for alle individer. Smerte inntar hjerne, nervesystemer og kropper”, fortsetter Lindell sin appell.

I 30 byer over hele Norge har 8900 – nesten 9000 – mennesker samlet seg, og nok en gang skapt ny rekord i kampen for pelsdyrene. Fra en bitteliten demonstrasjon på Svalbard til rekorddemonstrasjoner i byer som Bergen, Trondheim og Drammen; folkets stemme var klar. De andre byene som var med var; Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Fredrikstad, Bodø, Alta, Harstad, Mo i Rana, Bø i Telemark, Kristiansund, Ålesund, Hamar, Steinkjer, Leknes, Ulsteinvik, Tønsberg, Molde, Haugesund, Arendal, Hønefoss, Larvik, Førde, Lillehammer, Skien og Sogndal.

Ingen ro

Pelsdyrene får ett minutts stillhet foran Stortinget, men den ”roen rundt pelsdyrnæringa” som landbruksminister Jon Georg Dale ba om i januar, etter at Stortinget nok en gang hadde sveket pelsdyrene, den fikk de ikke da, og den vil de aldri få. Som veterinær og leder i NOAH, Siri Martinsen, sa i sin appell: ”Når din motstander ber om ro, ber deg om å holde opp å kjempe, da vet du faktisk at du nærmer deg målet”. Martinsen ga publikum flere eksempler på hvordan landbruksministeren har gjort forsøk på å få ”ro” i år: ”Han tar vekk statsstøtten til frivillig arbeid for dyr, blant annet NOAH. Har tar vekk midlene til Rådet for dyreetikk. Han gir pelsnæringen to millioner til å pusse fasaden. Og han provoserer ved å hevde at de pengene nyter dyrene godt av.

«Dette er Cruella De Ville-politikk.»
– Helen Vikstvedt, skuespiller

Det finnes knapt noe land i verden hvor motstand blant folket er så stor mot pelsdyroppdrett, samtidig som næringen får så urimelig mye godvilje fra politikere. Og slikt blir det ingen ro av.” Også skuespiller Helen Vikstvedt lovet ”alt annet enn ro” i sin appell: ”Dette er Cruella De Ville-politikk. Land etter land avvikler pelsdyrnæringa. Her i Norge foreslår altså regjeringen å kutte støtten til dyrevernsorganisasjonene. Og som om det ikke var nok så velger de å øke støtten til pelsdyrnæringen. Vi skal love dem alt annet enn ro. For vi har et valg, og vi er mange som har tatt det valget. Politikerne har et valg. Få slutt på pelsdyrnæringen, først da blir det ro.”

Selvsagt kunnskap

På 1980-tallet var det mange som rett og slett trengte grunnleggende kunnskap om ville dyr og pelsindustri; mote-Norge, kjendis-Norge, opinionen, faglige instanser, politikere – ja til og med noen dyrevernorganisasjoner, erkjente ikke hva pelsindustri innebar på 80-tallet. Men da kunnskap om dyrenes behov og lidelser ble kjent, har en etter en tatt et klart standpunkt mot pels. I dag har pelsdyrmotstand blitt en folkebevegelse. Biolog Dag O. Hessen sa i sin appell: ”Vår behandling av dyr må skje i lys av nyere erkjennelser om at ”de” faktisk er ganske like ”oss” på mange områder. Mennesket er kanskje unike på den måten at vi har en etisk moral, vi vet forskjell på rett og galt. Og en logisk konsekvens både av denne forskjellen og likheten er at vi må betrakte dyr med helt nye, etiske og mer bevisste øyne.”

En annen kunnskapsrik appellant var SVs ferske stortingsrepresenant og naturfilmlegende, Arne Nævra – som hadde avsatt hele kvelden til pelsdyrappeller, først utenfor Stortinget og deretter i sitt lokale område, på NOAHs fakkeltog i Drammen: ”Jeg har i en mannsalder fulgt ville dyr i skogen, på fjellet, og har filmet originalene til de som nå sitter i bur. Jeg har sett hva de trenger av plass for å jakte, for å leke, for å rett og slett utfolde livet sitt. Og så ser jeg motsatsen. Jeg ser de burene på 1,2 kvadratmeter for reven, som har fått noe så ”eksklusivt” som en nettinghylle de senere år. Det er grusomt å se. Jeg skal gjøre det jeg kan på Stortinget. Det er snart bare 200 igjen av pelsfarmene. Det er som å bære havre til en død hest, dette må vi ikke fortsette med.”

Men man trenger ikke være biolog eller naturfilmskaper for å forstå at pelsdyrhold er galt. Da forfatter og appellant, Tone Almhjell, skulle fortelle datteren sin hva hun skulle denne lørdagen, sa hun: ”Jo, jeg skal fortelle om hvorfor jeg ikke synes vi skal sperre rever, minker og kaniner inn i bur for at de skal bli pelsjakker for mennesker”. Svaret hun fikk var ”Mamma da, det trenger du vel ikke fortelle til noen, det er jo ondskap, det kan ikke være lov her i Norge”. Hun er 5 år og hun forstår mer enn mange voksne. Almhjell er heldigvis blant de voksne som forstår: ”Selv er jeg fantasy-forfatter og kunne knapt dikta opp noe mer forferdelig om jeg hadde prøvd.”

Ikke ”om”, men ”når”

Hvem er det som henger igjen og opprettholder pelsnæringen i dag? Hvem har ikke helt fått med seg den kunnskapen vi har om rev og  mink, eller fortsatt tror at endringer i burstørrelse skal kunne utgjøre noen reell forskjell? Motebransjen har sagt tydelig nei til pels. Som designer Kjell Nordstrøm uttalte i sin appell: ”Jeg er veldig glad for at det ikke er motebransjen som er problemet lengre. Vi har endret holdningene blant folk, konsumentene, blant designere og motehus. De ser at pels er ikke mote, pels er ikke trend, pels er dyreplageri.”

«Et stort flertall av Norges befolkning er imot pels.»

Også modell Lea Meyer deler denne oppfatningen: ”Vi forbrukere har tvunget de til å ta mer ansvar for dyrene. Og store motehus som Armani, Hugo boss, Stella McCartney og nå også Gucci er pelsfrie”. Et stort flertall av Norges befolkning er imot pels. Faglige instanser, til og med de som regjeringen selv har innsatt, slik som Rådet for dyreetikk og Mattilsynet, anbefaler avvikling – i tillegg til Veterinærforeningen og Veterinærinstituttet. Fem politiske partier har programfestet en avvikling.

Nemi-skaper Lise Myhre har vært med i kampen mot pels i årevis og beskrev det slik: ”Spørsmålet er ikke lenger om vi klarer å velte pelsnæringen, men når”. Hun har erfart at det nytter, det nytter å gå i fakkeltog og det nytter å spre kunnskap: ”Den utrettelige innsatsen til organisasjoner som NOAH og engasjementet fra hver enkelt av dere, fører oss sakte, men stødig fremover. Mange politiske partier tar nå klar avstand fra pelsbransjen, media gir saken større plass, en samlet motebransje sier klart nei til bruk av pels, veterinærforeningen mener bestemt at næringen ikke kan forsvares, og fagfolk fra hele verden sidestiller pelsdyroppdrett med grovt dyreplageri.” De eneste som er igjen og tviholder på pelsnæringen, sett bort ifra pelsnæringen selv, sitter på Stortinget og lar egne meninger gå foran faglige råd og opinion. De som burde ha sett først at dyremishandling ikke hører hjemme i Norge, er senest ute med å forstå. Men selv innad i partiene som ikke ønsker en avvikling ennå, er det stor uenighet.

Rett før fakkeltoget la MDG inn nytt forslag om avvikling av pelsindustrien, og Une Bastholm, stortingsrepresentant for MDG presenterte det fra scenen: ”Denne uka har MDG igjen fremmet forslag på Stortinget om å avvikle norsk pelsdyroppdrett. Det er et forslag som kommer til å være til behandling de neste månedene. Det er Stortingets ansvar nå å trekke den moralske linja mellom dyrevelferd og vår egen integritet og etikk på den ene siden, og næringsinteresser på den andre.” Forslaget vil diskuteres i næringskomiteen før jul, og NOAH vil gjøre det vi kan for å påvirke de partiene som hittil ikke har hatt et flertall mot pels, forhåpentligvis med hjelp fra pelsmotstandere innad i partiene.

Politisk inspirasjon

Leder for ”dyrenes parti” i Nederland, Marianne Thieme, hadde kommet fra Nederland for å holde seminar og være med på Fakkeltoget, og ga dyrevennlige nordmenn kjærkommen motivasjon i sin appell: ”Det er slutt for pels i Europa! I Sverige, Italia, Tyskland, England og Nederland er det til og med forbud mot pelsdyroppdrett. Vi kommer til å seire! Aldri tvil, kjære venner, hvilken makt vi har til å forandre verden i en bærekraftig og mer medfølende retning. Det ser alltid umulig ut – før det er virkelighet! Og jeg er helt sikker på at Norge vil få forbud mot pelsdyroppdrett, takket være dere!”

Det er denne veien det går. Men i ventetiden dør millioner av dyr, og vi må fortsette å vise våre politikere at det haster for dyrene. Derfor jobber NOAH også hardt for å få alle partier på banen. Ungdomspartiene var også i år godt representert på appellantlisten med Mani Hussaini (leder AUF), Tord Hustveit (leder Unge Venstre), Andrea Sjøvold (leder i SU), Linn Elise Mehlen (leder Rød Ungdom), Ola Eian (talsperson Grønn Ungdom) og Andreas Brännström (FpU).

«Vi har sett en endeløs rekke av avsløringer av dyreplageri, tålmodigheten er brukt opp, det begynner å bli ordentlig flaut at vi er nødt å samles her i år igjen, nå er det på tide at det politiske Norge følger på.»
– Benedicte Johansen, partisekretær Rødt

Arbeiderpartiet har stemt mot pelsdyroppdrett flere ganger i Stortinget allerede. Stortingsrepresentant Åsmund Aukrust formidlet håp: ”Vi ser jo heldigvis at argumentene når fram. Flere og flere slutter opp om vår sak. Argumentene våre blir stadig bedre, men vi er fortsatt ikke i mål. La derfor dette bli startskuddet på vår seier. Vi møtes her i dag og så møtes vi igjen neste år, ikke til demonstrasjon men til feiring: pelsindustrien skal legges ned.” Det nyeste Stortingspartiet, Rødt, var til stede ved partisekretær Benedicte Johansen, og forsikret at også de vil stemme riktig for dyrene når saken igjen kommer opp: ”Levende dyr som er nødt til å lide for vår forfengelighet, skulle vært et lukket kapittel. Vi har sett en endeløs rekke av avsløringer av dyreplageri, tålmodigheten er brukt opp, det begynner å bli ordentlig flaut at vi er nødt å samles her i år igjen, nå er det på tide at det politiske Norge følger på.”

I år sto også for første gang en stortingsrepresentant fra FrP på scenen for pelsdyrenes skyld. Partlamentarisk nestleder i FrP, Ulf Leirstein, holdt et tydelig innlegg med blant annet disse ordene: ”Jeg klarer ikke å forstå hvorfor det å sperre inne en hund er straffbar dyremishandling, mens tilsvarende behandling av en rev er helt lovlig. Jeg mener pelsdyroppdrett må forbys så raskt som mulig, og det er mange i mitt parti som arbeider for å få til dette. Problemet er ikke at pelsdyrnæringen har ”enkelttilfeller” av dårlig dyrevelferd som kan ryddes opp i. Problemet er at pelsindustrien i seg selv medfører unødvendig lidelse for dyr. NOAH har gjort en kjempejobb for å gi fakta og informasjon til politikere i regjeringspartiene. Som dyrevenn er jeg utrolig glad for den viktige jobben NOAH gjør.”

En knapp måned etter fakkeltoget, gjorde Tromsø FrP et historisk vedtak om avvikling av pelsdyroppdrett, som ble applaudert av partikollegaer fra flere deler av landet. Slike lokale initiativer er svært viktig i politikken. Kanskje regjeringspartiene får ekstra fart på seg dersom Venstre utover vinteren velger å gå inn i regjering og lar pelsdyrenes frihet bli et viktig krav? Gjentatte ganger har Venstre-folk understreket av pelsdyroppdrett er et av forhandlingstemaene for dem med regjeringen. Stortingsrepresentant Ola Elvestuen gjentok dette løftet i appellen: ”Dette er ikke verre enn at man skal lytte til Veterinærforeningen, Veterinærinstituttet, Rådet for dyreetikk og til og med Mattilsynet, som er kritiske til pelsdyroppdrett. Jeg skal love en ting på vegne av meg selv og på vegne av Venstre, og det er at den perioden her skal vi bruke alle de krefter vi har på at dette er de siste fire åra med pelsdyroppdrett i Norge.” Det vises tydelig fra de politiske appellantene at utålmodigheten som vi alle føler hvert eneste år når vi samles i tusenvis over hele landet, også føles av mange på Stortinget. De kan gjøre noe med det – og vi skal fortsette å legge et stort press på dem for at det skal skje.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2017.