En flom av protestkort og brev fra engasjerte publikummere nådde tydeligvis frem til politikerne.
Det første tegn til politisk engasjement så ut til å bli vekket høsten 2000, etter en TV2-dokumentar om pelsdyr. Så forskjellige partier som Frp og SV syntes å enes om at dette var utenfor dyrevernlovens intensjon. Selv landbruksministeren virket sjokkert, og merkverdig nok overrasket, over dyrenes forhold:
”Vi kan nekte pelsdyrholderne å ha dyra i slike uverdige bur.”
– SVs Hallgeir Langeland etter «Rikets Tilstand», TV2, om pelsdyr, nov. 2000
«Det er helt uetisk, uforsvarlig, den behandling vi ser at disse revene har fått …Nå må revene få større areal … At saken blir løftet opp som en politisk sak i Frp, er en selvfølge.»
– Kleppe, Frps talsmann etter «Rikets Tilstand», TV2, om pelsdyr, nov. 2000
«Jeg må si at jeg ikke likte det jeg så … Vi har ikke hatt en ordentlig politisk debatt om pelsdyroppdrett i Norge … Jeg føler et ansvar, som den som har ansvar for dyrevernet i Norge.»
– Landbruksminister Bjarne H. Hanssen, etter «Rikets Tilstand», TV2, om pelsdyr, nov. 2000
Hva skulle nå skje? Ville disse politikerne holde sine løfter, og ta dyrenes lidelse på alvor? Noen av dem gjorde det, men på ulike måter – og resultatet for dyrene er ennå uvisst. Kleppe fikk fort andre ting å tenke på, og har ikke løftet dyrenes forhold opp som en politisk sak i Frp – men hadde kanskje heller ingen reell anledning til dette. Hittil har heller ingen andre i Frp tatt opp tråden etter Kleppes utspill. SV arbeidet imidlertid mer intenst med saken. Partiet har tidligere år kommet med endel dyrevernrelaterte forslag, f.eks. forbud mot høner i bur, som imidlertid ikke har vakt gehør blant de andre partiene. Vinteren 2000 prøvde de igjen, med et nokså moderat men dog hederlig, forslag:
«Oppfatningen at pelsdyrdrift er dyremishandling synes lite kontroversiell … Sverige har tatt konsekvensen av dette …en forskrift bestemmer at rever skal holdes på en slik måte at de får utløp for sine behov om å røre seg, grave og være sammen med andre rever. Det er et åpenbart behov for at det samme gjøres i Norge.»
SV om sitt dokument 8 forslag mot dagens pelsdyrfarming, 16/11/00
Heller ikke denne gangen fikk de medhold av de andre partiene, paradoksalt nok p.g.a. landbruksministerens forslag om å gjennomgå alle typer dyrehold, ikke bare pelsfarmer, i en dyrevernmelding. De andre partiene virket foreløpig avventende, og ingen spontane uttalelser kom. En massiv protestkampanje mot pelsdyrhold, i form av brev, mail og protestkort fra publikum gjorde imidlertid sitt til at så godt som alle ungdomspartiene, og noen moderpartier, utover vinteren begynte å tale dyrenes sak. En Opinion-undersøkelse som viste at 73% av de som mener noe om pelsdyroppdrett, er imot denne driften, var nok også i stor grad medvirkende:
«Pelsdyroppdrett er grusomt og moralsk forkastelig … Sosialistisk Ungdom mener at et minstemål for pelsdyrbur bør være 7m2. Dette er allerede blitt lovfestet i andre land og er slett ikke noe urimelig krav. Det er en lov som i teorien ikke nekter noen å drive pelsdyroppdrett, men setter en reell stopper for en næring som for lengst er avlegs … Spørsmålet er om man prinsipielt kan godta pelsdyroppdrett som en anerkjent yrkesmulighet.»
SUs landsmøteuttalelse november 2000
«Pelsdyrhold i sin nåværende form må forbys … Man kan ikke akseptere dyreplageri bare fordi det finnes et marked for slike luksusprodukter. Hvert år støttes pelsdyrnæringen med 70 millioner kroner over statsbudsjettet. Det gir pelsdyrholdet en ufortjent legitimitet. Det kan isteden settes av midler til omskolering og omstilling i pelsnæringen.»
– KrfU, november 2000
«… vi mener pelsdyrnæringen i Norge i dag driver med dyremishandling.»
– Unge Venstre, november 2000
”Oslo Unge Høyre går nå lenger enn Sosialistisk Ungdom i kampen for dyrs rettigheter. I en resolusjon vedtatt på Oslo Unge Høyres representantskapsmøte 4.april 2001, tas det til orde for å stanse all offentlig støtte til norsk pelsdyrnæring. Dette vil i realiteten medføre spikeren i kista for næringen … Vi utfordrer nå alle ungdomspartier til å ta klar stilling i saken! En bred politisk samling vil ganske sikkert kunne påvirke Stortingspolitikerne til å si klart og tydelig nei til offentlige overføringer til pelsnæringen. Dette vil være en stor seier for alle som bryr seg om dyr!”
pressemelding fra Oslo Unge Høyre, 4.april 2001
”Norge må ikke ha lavere krav til dyrevelferd enn andre land som driver pelsdyroppdrett. Statsstøtten til næringen bør avvikles.”
Høyres hovedorganisasjon, november 2000
”Miljøpartiet de grønne ønsker derfor å avvikle pelsdyrfarmene slik de drives i Norge idag. Vi vil arbeide for lovendringer som gjør det ulovlig å mishandle dyr på denne måten, og vil stanse offentlig støtte til husdyrhold som ikke respekterer dyrenes rett til å leve i samsvar med sin natur.”
Miljøpartiet De Grønne, november 2000
”Vi må få ei drøfting på om det er etisk akseptabelt å halda produksjonsdyr for pels, eller om produksjonsdyr bare skal vera akseptabelt dersom ein fokuserer på å produsere mat. Om ein konkluderer med at pelsdyrhald er akseptabelt må ein ha strenge reglar for pelsdyrhald. Reglane må tilfredsstille dyra sine behov for bevegelse, sosiale behov, næringsbehov og må respektera dyra sine smertetersklar når det gjeld behandling og avliving.”
Hordaland Arbeiderparti mars 2001
Selv om disse uttalelsene tyder på et begynnende engasjement, er det enda et stykke til erkjenneslen av at innesperring og drap av medskapninger for en unødvendig luksusproduksjon som pels, ikke er dyrevernloven verdig. Den engelske ”Fur Farming Prohibition Bill” er et godt eksempel til etterfølgelse. I følge denne vil oppdrett av dyr utelukkende eller først og fremst for pelsens skyld, være forbudt etter 2003. Det avhenger av oss alle, om de norske lovgiverne kommer så langt.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2001.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
