Kronikk: Pelsnæringen - En bransje som straks bør avvikles

Det består av innesperring av ville rovdyr i svært små bur, livet ut, med ett formål: at rike mennesker skal kunne pynte seg med pels. Det er vanskelig å tenke seg noe mer destruktivt for dyrene enn innesperringen, og vanskelig å tenke seg noe mer forkastelig enn det endelige formålet. Dyrene det er tale om er varianter av fjellrev, rev og mink, og det er rovdyr som på ingen måte kan få dekket sine behov i det livet de tilbys i bur. De har alle sine instinkter fra livet i naturen intakt, og mange av disse instinktene er meget sterke.

«Fraværet av muligheten for utløp for løpeinstinktene gjør dem bare frustrerte. Innesperrede rever er derfor frustrert hver eneste dag, livet ut.»

For alle arter gjelder også at normal foreldre-avkom-adferd er ødelagt; ofte går dette hardt ut over avkommet. Fritt i naturen forsvarer begge reveartene store revirer; fjellrev f.eks. omkring 40 km² pr familie. Dette er områder som patruljeres kontinuerlig, og dyrene er ikke bare i stand til å utføre all denne løpingen, men de har sterkt behov for stadig å være på farten. Pelsnæringen har hevdet at så lenge dyrene får mat, trenger de ikke vandre eller jakte – man fremstiller bevegelses- og adferdsbehov som utelukkende drevet av sultfølelse. Noen tror kanskje på dette, og tenker seg at det må være greit for dyrene å slippe patruljeringen, men det er motsatt: Fraværet av muligheten for utløp for løpeinstinktene gjør dem bare frustrerte. Innesperrede rever er derfor frustrert hver eneste dag, livet ut. Det samme gjelder graveinstinkt for rever; de elsker å grave, og har behov for å grave. De graver hi med lange tunneler og flere innganger.

For både fjellreven og rødreven kan slike hisystemer strekke seg over flere hundre kvadratmeter. Da er livet stusslig i et nettingbur. For mink gjelder en sterk tilpasning til liv i og ved vann: svømming og dykking. Det blir ikke noe av dette heller i et nettingbur. Hele minkens anatomi vitner om at den hører hjemme i miljø ved vann: De har svømmehud mellom tærne og kuldetilpassede blodårer i føttene. Pelsstrukturen er bygget for å hindre varmetap fra våt pels. Den strømlinjeformede kroppen hindrer motstand i vann, og gjør den til en smidig svømmer. Minken kan svømme under vann, og hjertefysiologien er tilpasset oksygenbesparelse ved lengre undervannsopphold. Den eneste faste kriteriet for et minkhi er at det bør ligge nær vann.

«Man kan ikke kombinere dyrenes krav til anstendig liv med denne innesperringen.»

Jeg har selv et forhold til fjellrevene på Finse og har sett dem i fri utfoldelse mange ganger. Alle som har hatt gleden av å se rev og mink i sine rette element forstår at det bryter med alle dyrevelferdsregler å sperre dem inne, på livstid, i små bur. Det er bare ikke mulig å lage bur som er store nok til at dyrene skal kunne leve selv et noenlunde normalt liv. Og nettopp det er pelsdyrnæringens iboende og grunnleggende svikt: Man kan ikke kombinere dyrenes krav til anstendig liv med denne innesperringen. Forunderlig nok velger noen bare å se bort fra dette. Selv innenfor dagens meget oppdrettervennlige reglement, viser det seg derfor gang på gang at næringen ikke klarer å tilfredsstille selv elementære krav til dyrevelferd. Stadig nye inspeksjoner viser at det i stor stil begås grove brudd på lover og regler.

Sammenhengen sett fra dyrenes side er at de er innesperret under så destruktive rammer at de reagerer atypisk, bl. a. med selvdestruksjon og blind aggressivitet. De som svikter dyrene er ikke bare farmerne. Det gjelder også lokale tilsynsmyndigheter og veterinærtjeneste, Mattilsynet, Pelsdyravlslaget, departementet, stortingsrepresentantene – og landbruksministeren. Det utvises en utrolig ignorant holdning til dyrene. Selve begrunnelsen for å drive pelsdyravl i det hele tatt gjør bare saken enda verre. Produktene fra næringen er stort sett brukt til dekorasjon, statussymbol og ren pynt. Det kan umulig oppveie disse dyrenes lidelser.

«Pelsdyrhold er etter mitt syn et eksempel på total mangel på fornuft og ansvarlighet: Det er ekstrem menneske sentrert egoisme og intoleranse.»

Det er viktig å legge merke til at både Veterinærforeningen, Veterinærinstituttet og Rådet for dyreetikk anbefaler avvikling av denne næringen. Også Mattilsynet har i uttalelser gitt uttrykk for reservasjon og skepsis til om dagens driftsformer er i samsvar med bestemmelsene i loven om dyrevelferd. Det er slik at vi mennesker har svært stor makt over naturen. Det innebærer også et stort forvalteransvar: Vi bør utøve det med fornuft, og toleranse overfor alle andre arter omkring oss, særlig de vi tar direkte ansvar for. Pelsdyrhold er etter mitt syn et eksempel på total mangel på fornuft og ansvarlighet: Det er ekstrem menneskesentrert egoisme og intoleranse. Formålet er i tillegg grunnleggende forkastelig. Næringen bør derfor tvert avvikles.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2016.