Over 10 000 kaniner utnyttes primært til pels i Skandinavia1) – i tillegg til millioner av kaniner som utnyttes til både kjøtt og pels.2) Nesten umerkelig har disse dyrene i stadig større grad blitt sneket inn på markedet. Lavmælte dyrs lidelse er ikke så lett å oppdage.
Pelsfarmernes nye offer?
Kaninen har knapt unsluppet ett eneste av menneskenes hensynsløse påfunn – forsøksdyrindustrien, underholdningsbransjen, dyrebutikkene, kjøttprodusentene, jegerne og pelsdyroppdretterne har alle utnyttet dette lille dyret. Nå står de kanskje i fare for å bli pelsindustriens fremste offer – i takt med at oppdrett av mink og rev med rette blir forbudt eller vanskeliggjort i flere europeiske land. Den offentlige debatten om pelsdyr i bur, har ennå ikke tatt høyde for de millioner2) av kaniner som årlig lever i bur i Norge og andre skandinaviske land for å bli til en kappekant, en nøkkelringpynt eller et kjøttstykke.
Pelsproduksjon er både en del av kjøttproduksjonen, angoraullproduksjonen, samt en egen nisje, når det gjelder kanin. En kaninrase ved navn Rex utnyttes primært i pelsproduksjon, og deres pels selges på skinnauksjonene i Danmark for 150-200 kroner.3) Ifølge Danske Skinnauksjoner produseres ca. 10 000 kaniner årlig primært for pelsens skyld i Danmark.1) I underkant av 500 skinn fra Sverige og Norge mottas også til auksjonene.1) Danske Skinnauksjoner kan imidlertid fortelle om “god interesse” fra norske kaninoppdrettere som vil kjøpe danske avlsdyr, og de forventer å kunne selge flere pelsskinn fra norske kaniner i årene fremover.
Det er liten tvil om at kaninoppdrett er en del av pelsdyroppdretten, slik Dansk Kaninavlerforening her beskriver situasjonen: “Mange minkavlere har innredet sine gamle bur til kaniner. Og de nyter å ha et dyr i hallene, som ikke biter.”4)
Kaninforbruk i Norge
Utnyttingen av kaniner til slakting og pelsproduksjon ble i Norge først organisert i 2001 med opprettelsen av næringsorganisasjonen “Norsk Kanin”. Deres mål er å “fremme og styrke bruken av kaninprodukter basert på norske råstoffer”.3) I følge organisasjonen ble 260 tonn kaninkjøtt fra norske kaniner konsumert i 2001,3) – omregnet i individer blir dette ca. 22 750 000 kaniner med en antatt gjennomsnittsvekt på 4 kg… Ennå føres det ikke noen norsk statistikk på antall kaniner som oppdrettes fremst for pelsens skyld, men man vet at skinn blir solgt til pelsauksjonene, i tillegg til at pels av kanin brukes lokalt til produksjon av klespynt, leketøy, pyntegjenstander.
Kommersiell produksjon
Hvordan kaninene lever på farmen er overlatt til oppdretteren å bestemme. De fleste velger å ha kaninene i netting- eller trebur som ofte ikke tillater dyret annen bevegelse enn å snu seg. Anbefalte mål fra Danmarks Kaninavlserforening, som også Norsk Kanin har tett samarbeid med, er ca. 60 cm høyde og ca 1 m2 gulvflate for en kaninhunn med ungeflokk.4) Bur for enkeltkaniner har ofte et areal på mindre enn en halv kvadratmeter, dvs en verden på størrelse med en sofa-pute.5)
«Kaninenes liv og død alene i trange bur burde vekke like mye motstand som pelsfarmer hvor mink og rev lider samme skjebne.»
Utover vann, mat og høy – som er nødvendig for at ikke kaninene skal bli syke — inneholder burene vanligvis ikke noe som er naturlig eller interessant for en kanin.5) Kaninene har med andre ord ingen utfoldelsesmuligheter utover å spise og ligge stille. Det er også vanlig at kaniner som ikke har unger, lever alene i buret.6) Dette er en høyst unaturlig situasjon for kaninen som er et meget sosialt dyr og lever i par og grupper i det fri.7)
Det finnes kaninslakterier, også i Norge, men mange kaniner slaktes dessuten på gården.3) De blir slått i hodet med et metallrør eller en trekubbe, deretter stikkes de i halsen med kniv. Danmarks Kaninavlerforening sier føgende om slakt av kaniner: “I så og si alle kaninhold hører slaktingen av kaniner til dagens orden. I det lille kaninholdet bak i hagen kan du med to avlshunner og en hann lett produsere et ungdyr hver 14. dag til slakt. Avles det for å få utstillingsdyr, vil det utvilsomt bli produsert flere kaniner enn det som skal brukes til eget bruk eller selges som avls- eller kjæledyr.”4)
Heller ikke skapt for bur
Kaninenes liv og død alene i trange bur burde vekke like mye motstand som pelsfarmer hvor mink og rev lider samme skjebne. Men kaniner er uheldige dyr – flere mennesker har vennet seg til å se passive, gledesløse kaniner i små bur uten å reagere på behandlingen av dem: Kaniner i dyrebutikker og i flere private hjem holdes dessverre i bur som tilsvarer pelsfamens trange virkelighet.
«Det finnes kaninslakterier, også i Norge, men mange kaniner slaktes dessuten på gården.3) De blir slått i hodet med et metallrør eller en trekubbe, deretter stikkes de i halsen med kniv.»
Kaniner i bur kan imidlertid ikke utvise noe av sin naturlige adferd: Kaniner lever normalt i områder med skog og eng.7) De har et stort aktivitetsbehov, løper fort og hopper høyt.7) Og selv om disse egenskapene er en del av tilpasningen til livet som jaget dyr med mange naturlige fiender, viser kaniner tydelig glede over å være i aktivitet også når de føler seg trygge.8) Høye gledeshopp og løperunder i lek er noe en fornøyd kanin kan koste på seg. Kaniner er gjerne i aktivitet sammen. Det naturlige levesettet er par eller små grupper med flere par innad i gruppen.7) De har sine private familiehuler som er tilknyttet andre kaniners huler i omfattende underjordiske systemer. Men de graver ikke bare for å lage bolig, de graver også groper for å ligge og hvile i, graver etter røtter å gnage på – eller rett og slett bare graver.8) Kaniner som får utfolde seg fritt vil også gnage på trær og kvister, samle gress til hulen, lete etter røtter, blomster, frukter og annet spiselig eller bare ligge og hvile under buskene.
Kaninenes sosiale liv er komplisert, med det er tydelig at kaniner som kjenner hverandre har sterke vennskapsbånd.8) De kan ligge lenge tett inntil hverandre eller snute mot snute, og de vasker og steller hverandre. Når kaniner i fangenskap ofte sloss, skyldes dette i stor grad mangel på nok plass til å utfolde seg: Kaniner som under trange forhold har vært fiender, kan bli de beste venner bare miljøet er rommelig og rikt på natur.8)
Men kaniner er også byttedyr. Det betyr at deres måte å vise misnøye på ikke er tydelig og høylytt. De tiltrekker seg ikke oppmerksomhet, de verken skriker eller viser uro. De sitter stille i burene, og for den som kun har sett kaniner i bur er det lett å tro at det er slik de alltid oppfører seg. Men for den som har sett kaniner i fri utfoldelse, er den passive kaninen i buret et tydelig bevis på mistrivsel.
Dobbeltmoralens høyborg?
Kaninoppdrett er kanskje det tydeligste eksempel på menneskers splittede forhold til dyr. På den ene siden har kaninavlerforeningene egen informasjon henvendt til barn – beregnet på å appellere til barns behov for å vise godhet overfor dyr. Samtidig presenterer man slaktemetoder, kjøttoppskrifter og pelsprodukter. “Den er søt, den er bløt. Den finnes i forskjellige raser og størrelser. Den koster ikke en formue i anskaffelse og den er lett å passe. Den skal nemlig ikke luftes om morgenen før man skal på skole eller jobb. Og de minste kaninene, dverg-rasene, er lette å nusse og kjæle med og bære rundt på”,4) skriver Danmarks Kaninavlerforening, og i samme åndedrag beskrives det hvordan kaninen kan holdes alene i nettingbur og slås ihjel. Men kanskje er ikke dette egentlig dobbeltmoral – men konsekvent manglende moral i forhold til kaninen som dyr med egenverdi. For også kjæledyrholdet beskrives med fokus på menneskets ønsker og bekvemmelighet – og med totalt manglende respekt for kaninens integritet som et dyr med egne behov og interesser. Den levende kaninen presenteres som et leketøy – slik den døde kaninen presenteres som en matoppskrift, en pelskrage eller kanskje nettopp en leketøy-kanin laget av ekte kaninpels… Levende eller død – uansett kun til for menneskenes “behov”.
«På den ene siden har kaninavlerforeningene egen informasjon henvendt til barn – beregnet på å appellere til barns behov for å vise godhet overfor dyr. Samtidig presenterer man slaktemetoder, kjøttoppskrifter og pelsprodukter.»
Det blir av noen sett på som mer tilforlatelig å bruke pels fra kanin enn pels fra rev og mink i klesproduksjon, fordi kaninen “også brukes til kjøtt”. Men kaninens uheldige rolle som offer for mange typer utnytting, kan neppe være noen unnskyldning for å lukke øynene for deres lidelse. Kaniner holdes i trange bur – men har behov for å springe, hoppe og grave i det fri. De lever i ensomhet – men har behov for et sosialt samliv med andre kaniner. De drepes for en pelskrage – men ønsker å leve. De utnyttes av mennesker på alle tenkelige måter – men har egne interesser og behov for å leve et liv som kanin og ikke som “produksjonsdyr”.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2002.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
Kilder
- 1) Danske Skinnauksjoner, personlig meddelelse per telefon nov. 2002
- 2) “Norsk Kanin”s hjemmeside, home.no.net/norkanin – estimert antall individer utifra kilo kjøtt produsert, (Hentet 2002)
- 3) “Norsk Kanin”s hjemmeside, hhome.no.net, (Hentet 2002)
- 4) Danmarks Kaninavlerforenings brosjyrer om pels, slagt og bur, tilgjengelig på deres hjemmeside, kaniner.dk (Hentet 2002)
- 5) Observasjon av burmål på Landbruksutstilling Norge (2001)
- 6) Svensk Kaninforenings hjemmeside, hem.passagen.se, kaninforbund (Hentet 2002)
- 7) “Dyrenes Liv”, dyreleksikon fra Gyldendal Norsk Forlag, (1978)
- 8) Personlig observasjon av kaniner i naturlige omgivelser, (2002)
