Pels-avsløringer i flere land
De siste årene har aktivistgrupper i flere land tatt seg inn i pelsfarmer og publisert foto- og filmmateriale med fokus på fysiske skader og sykdommer hos dyrene. Dette kommer i tillegg til den vitenskapelige kritikken om uakseptable leveforhold, som i årevis har rammet næringen.
Skader på pelsdyr sjokkerer politikere hver gang de vises frem, selv om de kun er en konsekvens av leveforholdene man tilbyr dyrene. Samme type skader går igjen år etter år, og uansett land. Typiske skader på pelsdyr er ubehandlede bittskader, som ofte fører til infeksjoner. Noen medfødte defekter sees også – slik som rever med abnorm tannkjøtt-vekst – men de fleste av skadene er påførte nettopp fordi mange dyr trenges sammen under ekstreme forhold.
Dokumentert lidelse
Det er liten tvil om at bilder av skadde dyr sjokkerer og berører – også for mennesker som ellers ikke ville ha brydd seg nevneverdig om dyrs lidelse. Så også etter årets avsløring fra Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for Dyrs Frihet. Den umiddelbare reaksjonen på blodige, lemlestede dyr er alltid negativ. Selv pels-dyroppdretterne må ta avstand fra det de ser – i mediene, vel å merke.
«Flere politiske partier har allerede tatt opp i seg at det er selve burtilværelsen som er hovedproblemet for dyrene.»
Men etter den første reaksjonen kan debatten gå i ulike retninger. Landbruksminister Lars Peder Brekk representerer den ene retningen – fordømmelse av synlige skader, men neglisjering av årsakene og de lidelsene som ikke har en veterinærmedisinsk diagnose. «Man driver ikke kollektiv avstraffelse», har vært Brekks argument for å ikke legge ned næringen. Ministeren behandler situasjonen som om bilder av skader skulle være det eneste ankepunktet – det er denne vinklingen næringen også selv ønsker: Med fokus på andel skader kan diskusjonen bli et medie-kappløp mellom dyrevernere som skal dokumentere skader fra steder de egentlig ikke har adgang til, og pelsbønder som kan åpne sine gårder for pressen og vise dyr uten sår.
Diskusjonen i Norge er likevel ikke der: Med årelang pelsdyrmotstand i befolkningen, og flere aktører som har fokus på nettopp dyrenes grunnleggende behov, kommer Brekks argumenter til kort. Flere politiske partier har allerede tatt opp i seg at det er selve burtilværelsen som er hovedproblemet for dyrene. Dette har vært grunnstenen i den norske pelsdyrmotstanen, og også årsaken til avvikling i flere land. Bilder av skadde dyr fra samtlige skandinaviske pelsproduserende land, får i denne sammenheng pelsnæringens forsvarere til å fremstå som desto mer absurde.
Norge: I 2008, 2009 og 2010 har Nettverk for dyrs frihet publisert bilder og film fra pelsfarmer, siste år i samarbeid med Dyrebeskyttelsen Norge. Fra venstre sees en rev med alvorlig ørebetennelse (2008), mink med avbitt øre og hud (2009) og rev med alvorlig øyebetennelse (2010). I Norge finnes idag ca. 330 farmer ifølge Mattilsynet, og ca. 250 000 rever og 650 000 minker mister årlig livet for pelsproduksjon, i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå.
Sverige: I 2010 publiserte Djurrättsalliansen bilder fra svenske farmer, i forbindelse med at myndighetenes frist fra 2003 om forbedring av minkfarmene, løp ut. Fra venstre sees mink med kraftig øyebetennelse/gjengrodde øyne og mink med avbitt øre/hud. Sveriges revefarmer ble nedlagt i 2001. Ifølge svenske dyrevernorganisasjoner finnes idag 75 minkfarmer, som produserer 1,2 millioner dyr årlig.
Spania: I 2010 publiserte Igualda Animal bilder som var tatt i 2008, 2009 og 2010 på spanske pelsfarmer. Fra venstre sees mink med ekstremt fremskreden infeksjon i øye, ansikt og hode etter bittskade og mink med halesår etter bitt eller selvskading. I følge organisasjonen finnes ikke offisielle tall på antall farmer, men de oppgir ca. 50 farmer med mink, som årlig oppdretter 400 000 dyr.
Danmark: I både 2009 og 2010 publiserte Anima bilder fra danske minkfarmer. Fra venstre sees mink med blødende sårskade i nesen og rev med infeksjon i øynene. I følge Kopenhager Fur dør 14 millioner minker årlig i Danmark. Det er ca. 1800 pelsfarmer i Danmark. Danmark produserer et lite antall chinchilla, kanin og rev. I 2024 vil revefarming være forbudt, per idag finnes kun noen titalls farmer med rev.
Finnland: I 2009 publiserte Oikeutta eläimille i samarbeid med engelske Animal Defenders International, bilder fra finske farmer – i 2010 publiserte de nye bilder. Fra venstre sees rev med alvorlig øyeinfeksjon og rev med avbitt og betent hale. I følge finsk pelsnæring finnes det 1300 farmer som produserer ca. 4 millioner rever, minker og mårhunder.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2010
NOAH gir ALDRI opp kampen om et pelsfritt Norge,
MEN VI TRENGER DIN HJELP.
