Ola Elvestuen - Miljøminister i den 6. utryddelsens tid

NOAHs Ark møter Elvestuen rett etter at lovforslaget om forbud mot pelsdyroppdrett er lansert, og rett før vi kan forvente et svar på om Norge for første gang vil tillate nedskyting av ulvefamilier innenfor ulvesonen. Venstre har i regjering bidratt til store og viktige fremskritt for noen dyr. Samtidig ser situasjonen for andre dyr ut til å bli verre – riktignok ikke på grunn av Venstre, men på grunn av at partiet ikke er politisk tungt nok til å hindre vektskålen med naturfiendtlig politikk i å knuse de ville dyrene under seg. Dette skjer samtidig som forskere har begynt å betegne tiden vi er inne i som «den 6. utryddelsen» – en drastisk desimering av arter og antall ville dyr, på grunn av menneskers aktiviteter.

– Hvordan er det å ha øverste ansvar for de ville dyrene i ”den 6. utryddelsens” tid?

– Det er ingen andre steder jeg føler det er viktigere å være, enn nettopp i en slik posisjon akkurat nå. Grunnen til at jeg begynte med politikk i utgangspunktet var klimaog naturvern. Det var derfor jeg ble med i Venstre. Og det er ikke noe annet sted jeg vil være nå. Man må ta store beslutninger, gjøre avgjørende valg – det er et stort ansvar og en stor mulighet. Vi må mobilisere for naturen på en måte som vi ikke har sett tidligere. Men istedenfor å love «blod, svette og tårer» – kan vi love ren luft, rent vann og en intakt natur. Om vi handler raskt. Vi har 12 år på oss for å overhode ha en gjenkjennelig klode. Utviklingen må snus nå både i forhold til klima og naturmangfold. Min oppgave er å bidra til at vi klarer det. Vi må mobilisere på alle nivåer – i kommuner, fylker, nasjonalt og internasjonalt, i næringsliv og i organisasjoner. Vi trenger ikke være redde for den endringen som skal til, for det handler ikke bare om hva vi ikke må gjøre lenger, det handler om mulighetene, alt vi kan gjøre for å drive frem en positiv samfunnsutvikling. Det er ikke en byrde, men en mulighet, å være i den situasjonen vi er nå og handle for naturen.

«Vi har 12 år på oss for å overhode ha en gjenkjennelig klode. Utviklingen må snus nå både i forhold til klima og naturmangfold. Min oppgave er å bidra til at vi klarer det.»

– Trenger vi flere områder i Norge hvor de ville dyrene får være helt i fred, også fra jakt?

– Det er verneformålet som må avgjøre graden av vern i et område. Diskusjonen om verneområder kommer opp stadig oftere, og er del av en større diskusjon internasjonalt. Men det er få av de områdene vi har i Norge som har vært ren villmark når de ble etablert som nasjonalparker. Det er verneforskriftene som bestemmer i hvor stor grad vi skal sette begrensinger i et område. Man må ha noen vernede områder, men det vi trenger er en generell økosystembasert forvaltning som gjelder alle områder. Der har vi fortsatt et arbeid å gjøre.

– Men det jaktes på rødlistede arter – det er ikke i tråd med miljøforskeres råd om å motvirke desimeringen av de ville dyrene?

– Det må være en faglig vurdering om det er rom for jakt eller ikke. Men vi skal selvfølgelig ta på alvor rapporter om at vi har mistet 60% av bestandene de siste 40 årene. Antall ville dyr går nedover, og den største årsaken er jo tap av naturområder. Vi må bli mye flinkere til å ivareta natur. For oss er det viktig å løfte flere løsninger som vi må iverksette frem mot 2030 for å ta bedre vare på natur. Vi må stoppe avskoging, se på hvor vi kan reetablere naturområder, stanse plastforurensing og annen forurensing og begrense global oppvarming. Vi arbeider også frem mot den viktigste avtalen for naturen i Beijing i 2020. Vi trenger en ”Parisavtale” for å ta vare på natur. Naturmangfoldsmeldingen er et godt grunnlag. Men vi trenger høye ambisjoner for ivaretakelse av natur. Og det som nå driver endringer er global oppvarming. Klimatiltak hjemme og ute er kjempeviktig.

– Og et hovedproblem når det gjelder klimautslipp er, i følge FN og en rekke store forskningsinstitusjoner, kjøttproduksjon. Industrien går ut over både dyr og miljø, men i den politiske debatten virker den «fredet» fra tiltak?

– Om vi ser på landbruksoppgjøret i år er det faktisk en vridning over mot frukt og grønt vekk fra bare produksjon med dyr. Det mener jeg er en del av bildet. Internasjonalt er det klart at kjøttproduksjonen er med på å drive frem store utslipp. Den trenden med og anbefalingen om at vi alle trenger å spise mindre kjøtt er viktig også for en klima- og miljøminister. Ser man tilbake på den voldsomme økningen i kjøttforbruket er det både helsemessige og andre grunner til at vi bør spise mindre kjøtt enn det vi gjør i dag. Det er også et miljø- og klimatiltak som er ganske enkelt for de fleste. Både dette og det faktum at 1/3 av verdens matproduksjon går til å bli avfall uten å bli spist, er viktig for miljøet. Vi har et tett samarbeid med landbruks- og matdepartementet, og jeg mener at vi i år hadde en god miljøprofil på oppgjøret. Det går i riktig retning, både med fokus på frukt og grønt og økologisk. Fra ett år til det neste ser man aldri de helt store endringene, men klarer man å holde en god trend i flere år vil det ha stor betydning.

«Anbefalingen om at vi alle trenger å spise mindre kjøtt er viktig også for en klima- og miljøminister.»

– Nylig kom lovforslaget om forbud mot pelsdyroppdrett fra Landbruks- og matdepartementet – et direkte resultat av forhandlingene med Venstre. Hvordan gikk det til at Venstre ble det partiet som for alvor tok dyrenes side i denne saken?

– Det er jo fordi vi mener det! Det er en lang historie som går tilbake til da Lars Sponheim var landbruksminister. Dyrevelferdsmeldingen ble lagt frem, og det ble satt en tidsfrist med krav om at næringen måtte oppnå kvalitetsmål for å kunne fortsette. Da vi kom til slutten av den tidslinjen hadde de ikke oppnådd det. Derfor ble steget videre å gå inn for avvikling. Så er det klart at Unge Venstre har vært viktige for å holde trykket oppe i saken – og det trykket har også mange andre bidratt med. Når vi både har gått til valg på avvikling, og skulle inn i regjering i fjor, ble dette et av hovedtemaene både i sonderingen og på Jeløya – med gjennomslag! Det er ikke tvil om at dette er et engasjement som har bygget seg opp over tid. Nå hadde vi mulighet til å komme i en situasjon der vi kunne gjennomføre det. Men det var en hard kamp for å få det til. Så ser vi en positiv effekt nå når beslutningen er tatt, at man får en bredere støtte for det. Da kommer flere partier til og støtter oppunder beslutningen – som man også så i fakkeltoget til NOAH i år hvor representanter fra flere partier var til stede enn tidligere år. Men selve prosessen tar jo litt tid. Når vi vinner frem, må vi også ta hensyn til de som har dette som næring.

– Er prioriteringen av pelsdyrene hos Venstre en refleksjon av større engasjement for dyrs rettigheter i befolkningen også?

– For oss har det ikke vært viktigere bare fordi mange andre også er mot pelsdyroppdrett, det har rett og slett vært en viktig sak for oss lenge. Men når du har en bred oppslutning så gir det muligheter, og vi så at det var nå det er var mulig å få gjennomslag. Og selve vedtaket gjør også at du får en bredere tilslutning om saken. Men det er ikke tvil om at det ikke hadde blitt noe av om vi ikke hadde gått inn i forhandlinger, og at det var en kamp. Så den skal vi ha!

– Venstre har det beste programmet for ville rovdyr. Men utgjør det noen praktisk forskjell for rovdyrene at Venstre nå er i Klima- og miljødepartementet?

– Vi slår fast at vi skal ha de store rovdyrene i norsk natur. Mens det er for meg, som for tidligere ministere, en rekke retningslinjer å følge. Vi skal følge Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven, men også de to rovdyrforlikene og stortingsflertallets beslutning om ulv – et flertall som Venstre jo ikke var en del av. Rovdyrpolitikken er et tema med mye konflikt, så det kreves at man kan håndtere det på en god måte, prøve å redusere konfliktnivået. Vi må ha tiltak som gjør at tapene av beitedyr til rovdyr blir færre, samtidig som at vi skal ha de store rovdyrene i Norge.

« Det er ikke tvil om at forbudet mot pelsdyroppdrett ikke hadde blitt noe av om vi ikke hadde gått inn i forhandlinger, og at det var en kamp. Så den skal vi ha!»

– Men forholdene for rovdyrene blir stadig verre, er det noe du vil trekke frem som Venstre har fått til for rovdyrene ved å ha ansvaret?

– Man kan merke at vi har ansvaret på mange måter, men det er mange ting som må gjøres samtidig. Vi følger jo opp Stortingets vedtak om forskning, og prøver å komme med tiltak som gjør at tapene av beitedyr går ned – for eksempel har vi i budsjettet for 2019 lagt inn 10 millioner kroner ekstra til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Vi har mange diskusjoner med nemndene, diskusjoner som ikke har landet ennå. Men vedtakene i Stortinget er ikke endret, så de må jeg følge. Det er viktig at vi klarer å føre en tydelig soneforvaltning med både beiteprioriterte og rovdyrprioriterte områder.

– Og når det gjelder rovdyrprioriterte områder så vil det være et vesentlig negativt brudd med gjeldende politikk om det blir tillatt at ulvefamilier innenfor sonen skytes. Det vil være et dårlig signal til utlandet at ulven ikke engang går fri i den 5% prioriterte sonen?

– Dette er en klagesak som ligger hos meg nå, så om jeg sier noe som helst om den, vil jeg plutselig bli inhabil, så det kan jeg ikke gjøre. Men jeg vil gjerne nevne en gladnyhet, og det er at vi har hatt et veldig godt år for fjellreven i år! Jeg fikk privilegiet av å være med på å sette ut 27 rever på Varangerhalvøya i vinter. Fjellreven har hatt et godt år i år, og det er en prioritert art så det er vi veldig glade for.

– Og fjellreven har jo akkurat samme bestands-status som ulven i både Norge og internasjonalt – likevel behandler vi dem så ulikt. Nå ser dessverre rovdyrfiendtlige krefter i andre land til Norge for å pushe grensene også andre steder for hva man kan tillate seg overfor truede dyr. Hvordan skal vi snu dette og bli bedre på å verne våre rovdyr?

– Vi skal følge Bernkonvensjonen. Og så må vi heller ikke glemme at det som skjer både i Norge og i resten av Europa er en positiv utvikling – rovdyrene kommer tilbake fordi vi har fredet dem. Sammenligner vi situasjonen vi har nå med den vi hadde for 20 år siden, så er det en mye bedre situasjon – selv om antall dyr i Norge er lavt og bestandsmålene er lave. Så tror jeg nok vi må få på plass en forvaltning som har bredere aksept om hvordan vi skal leve med de store rovdyrene igjen i norsk natur. Dette er det som er vanskelig, og debatten er for polarisert og opphetet. Vi trenger flere i midten av diskusjonen som må komme på banen.

«Vi må se på innsatsen for å verne og beholde våre ville dyr som noe grunnleggende positivt. Naturen og dyrelivet har en verdi i seg selv.»

– Og mer fokus på forebyggende tiltak som ikke innebærer skyting, slik flere forskere anbefaler?

– Ja, og vi må se på hele bredden av forebyggende tiltak. Men det kommer også fortsatt til å være del av politikken at man tar ut dyr. Det er en realitet i de stortingsvedtakene som vi har. Og det er ikke bare antallet ulver som er viktig, det er også viktig at det er mulighet for nye individer av finsk-russisk avstamning å vandre inn i den norske populasjonen for å få større genetisk bredde.

– Nå har departementet nettopp lansert at de skal ha jevnlige møter med Utmarkskommunenes Sammenslutning – som altså har en negativ innstilling til ulv. Lytter dere for mye til den ene siden i debatten?

– Vi har mange møter om rovdyr med begge sider, så jeg mener vi lytter til alle sider – og vi ønsker å lytte til alle sider. Jeg mener ingen skal være bekymret for at vi ikke får nok innspill om forvaltningen – og innspillene kommer fra alle sider. Vi får også mange innspill om å se de positive sidene ved rovdyr i norsk natur. Og for min egen del må jeg si at den største opplevelsen jeg har hatt i jobben dette året er å få være med og ta DNA-prøver av ulveunger oppe i Hedmark. Fjellrevene vi satt ut måtte jeg jo passe meg for, så de ikke bet. Men disse 3 uker gamle ulvene kunne man holde i hendene – det var en utrolig opplevelse.

– Hva vil klima- og miljøministeren gjøre for å øke respekten for ville dyr i Norge?

– Vi trenger å endre synet på vern. Det å ha naturverdier er av betydning, vi må se på innsatsen for å verne og beholde våre ville dyr som noe grunnleggende positivt – en mulighet. Jeg vil gjerne kommunisere at naturen og dyrelivet har en verdi i seg selv, og at det ikke bare skal handle om økonomisk verdi. Samtidig ønsker jeg at vi blir flinkere til å se at det er mulig å ha en økonomi omkring aktiviteter som ivaretar naturvernet. Jeg skal ha møte om reiseliv senere i dag, og vi kan gjøre mye mer for å utvikle næringer som er basert på å ivareta natur og ville dyr.

Om Ola Elvestuen

• Elvestuen ble med i Venstre 1995, har vært nestleder i Venstre siden 2008, stortingsrepresentant siden 2013 – og var leder av miljø- og energikomiteen 2013-2017.
• I 2018 fikk han stillingen som Klima- og miljøminister, og dermed øverste ansvar for klima og naturmangfold – herunder ansvar for de truede rovdyrene.
• Han har utdannelse innen statsvitenskap, og har bl.a. jobbet som selger.
• Elvestuen har flere ganger stilt opp på vegne av Venstre i NOAHs markeringer – bl.a. NOAHs fakkeltog mot pels og markering for ulvene.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2018