NOAHS høringssvar til lov om forbud mot pelsdyrhold

Høringssvar – forslag til lov om forbud mot hold av pelsdyr

NOAH – for dyrs rettigheter vil med dette komme med innspill til Landbruks- og matdepartementets forslag til lov om forbud mot hold av pelsdyr.

Landbruks- og matdepartementet har forslått å forby hold av dyr eller deres avkom med sikte på salg eller annen utnyttelse av pelsen. Dette trer i kraft umiddelbart, med en avviklingsperiode fram til 1. februar 2025. Det fremkommer et forslag til ordning for økonomisk kompensasjon til pelsdyroppdrettere, for tap av retten til å holde pelsdyr. Dette er et svært viktig lovforslag som NOAH støtter, og vi ønsker å komme med følgende uttalelser:

NOAH er en organisasjon som alltid fremmer dyrenes sak. Pelsdyrene har sittet i bur lenge nok, og vi ønsker dette lovforslaget velkommen. Som lovforslaget selv understreker har det mest sentrale temaet i diskusjonen om pelsdyrnæringens fremtid vært dyrevelferden, og spørsmålet om denne kan bli tilstrekkelig god innenfor de rammer driftsformen setter. I Stortingsmeldingen om dyrevelferd (2002-2003) ble det gitt en tiårsfrist til næringen. I løpet av denne perioden skulle miljøet være mer egnet til å «dekke dyrenes adferdsbehov» og de skulle være «tammere», da dyrenes redsel for mennesker også gav dårlig velferd. Dette er fortsatt i aller høyeste grad gjeldende problemer i dag. Det er verdt å nevne at tamhet ikke alltid handler om avl, og at trivsel ikke kun handler om tamhet.

Hvorfor dette er et viktig forbud av dyrevelferdsmessige årsaker

Det er svært mye pelsdyrene frarøves på en farm – herunder eksempelvis å løpe, jakte, leke, grave, ligge på material i artstypisk miljø, kunne flykte fra angrep, naturlig sosiale interaksjoner og naturlig gange mm. I NOU (2014:15) «Norsk Pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?» ble blant annet «naturlig paring» (for mink) og «å føde» nevnt som «tilbud» dyrene fikk. NOAH vil påpeke at flere av de «tilbudene» som ble fremlagt neppe kan sies å være mer enn helt grunnleggende kroppsfunksjoner – «å føde» oppleves trolig ikke som et gode ved miljøet fra dyrets side. Videre er naturlig paring i et unaturlig miljø ikke et entydig gode – dersom tispen ikke ønsker paring, har hun ikke mulighet til å komme seg unna slik hunndyr i naturen har og gjør. En «redekasse» vil ikke erstatte ett hi som dyrene selv bygger. Avvenning skjer ikke på det tidspunktet som «er best» i henhold til dyrenes livssyklus – det skjer tidligere fordi normal valpepleie og foreldreatferd er umulig i burmiljøet, og vil føre til ytterligere problemer. Det har blitt ansett som positivt at et dyr holdes «intakt», men det er ikke forunt alle dyr i et pelsdyrhold – risikoen for biteskader og sårutvikling er kjent. Oppstalling er ikke i overensstemmelse med dyrenes sosiale behov: Verken mink som solitært dyr, eller rev som par- og familiedyr, har mulighet til å utfolde sine sosiale behov. At dyrene avlives på farmen er heller ikke noe ved driften som kan anses som et gode, og selv om det skjer på farmen er både håndteringen og selve avlivingen et vesentlig problem.

Den genetiske domestiseringsperioden er særdeles kort for farmrev og -mink (<100 år) versus hund og beitedyr (>10 000 år). Det er betenkeligheter med å sette likhetstegn mellom god dyrevelferd og økt tamhetsgrad. Domestisering betyr ikke «tilpasset bur» og adferdsbehov blir ikke borte under domestiseringen. Selv ikke et av de mest domestiserte dyrene – hunden – kan tilpasses et utilfredsstillende menneskeskapt miljø som et bur.

I pelsdyrholdet blir tidlig sosialisering hos rev i hovedsak bestående av å snu valpekassen ved tre ukers alder slik at valpene vil se røkteren, dernest ved flytting av valpene når de skal avvennes. Direkte positiv håndtering som et tiltak for at dyrene fra tidlig alder skal bli tillitsfulle og tamme nok til å håndteres og stelles på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte, blir derfor ikke gjort eller gjort i svært liten grad. Norges Pelsdyralslag opplyser at det per mink beregnes 2 timers arbeid per år og for revetispe beregnes det 7 timers arbeid per år. Dette vil i praksis si at det blir svært lite tid per dyr.

I den grad atferd er påvirket av gener og ikke av miljø, så er ulike fenotyper for adferd påvirket av mange gener samtidig.^[1],[2] Derfor byr sammenheng mellom avl og adferd på komplekse utfordringer for forskere. Når hovedmålet med selektiv avl er økt tamhetsgrad, så går det ikke automatisk i at denne avlstilnærmingen vil endre andre (uønskede?) iboende adferdsbehov hos dyr som brukes i pelsoppdrett. Eksempler på slike iboende adferdsbehov som ikke tilfredsstilles hos rev og mink i fangenskap, er: sosial struktur som flokk/pardannelse og territorialitet, bevegelsesbehov, utforskningsadferd, jaktadferd, foreldreadferd, graveadferd, adferd relatert til vannavhengighet (mink). ^[3],[4],[5] Det at minken foretrekker å være alene utenom parrings-sesongen – blir heller ikke tilfredsstilt. ^[6]

Vi er derfor glade for at revens og minkens artstypiske behov blir vektlagt, og som det i lovforslaget også står, blir ikke disse behovene tilfredsstilt i pelsdyrfarmene i dag. Faginstanser som Veterinærforeningen og Veterinærinstituttet har også påpekt at disse dyrene lever i uegnede miljøer for å kunne tilfredsstille deres naturlige adferdsbehov. Vi i NOAH er glade for at faginstansenes uttalelser har blitt vektlagt og at næringen nå skal legges ned.

Overgangsperiode og kompensasjon

En overgangsperiode på 6 år vil føre til skade på de interessene lovgiver ønsker å ivareta gjennom vedtakelsen av et forbud. I Pelsdyrmeldingen av 2016 uttalte lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet at norske lover «ikke gir pelsdyroppdretterne vern mot at det innføres forbud mot pelsdyroppdrett, heller ikke med virkning for igangværende virksomhet.» Vi i NOAH vil derfor oppfordre til en forkortning av overgangsperioden på 6 år, da dette er unødvendig lang tid. Hvorfor avviklingsperioden skal være på 6 år slik LMD foreslår, burde begrunnes.

Vi syns det er positivt at kompensasjonsordningen ikke stimulerer oppdrettere til å utnytte hele avviklingsperioden, men belønner de som slutter tidligere. Vi skulle helst sett at de som avvikler pelsdyrholdet allerede i 2019 får et enda større insentiv. I tillegg reagerer vi på at kompensasjonsordningen bare omfatter produsenter som avvikler pelsdyrholdet etter at forbudet mot hold av pelsdyr er vedtatt. Siden formålet med lovgivningen er å ivareta dyrevelferden, vil det være mot sin hensikt å ikke oppmuntre til avvikling allerede før forbudet er vedtatt. Vi foreslår derfor at kompensasjonsordningen gjelder alle som avvikler til og med i 2019. Dette innebærer at pelsdyrbøndene som avvikler før vedtaket, fortsatt kan søke om kompensasjon etter at loven er vedtatt. Slik situasjonen er nå vil det ikke lønne seg å investere i farmene, og det vil derfor gagne bonden og dyrevelferden å avvikle så raskt som mulig.

Vi foreslår at §3 i loven skal endres følgende (med understrek):
Ǥ3. Forskrifter om kompensasjon for forbud mot hold av pelsdyr
Departementet kan gi forskrift om økonomisk kompensasjon til oppdrettere som omfattes av §2. Det kan blant annet gis bestemmelser om hva en søknad om kompensasjon skal inneholde, adgang til kontroll hos oppdretterne, oppdretternes opplysnings- og bistandsplikt i forbindelse med søknad og kontroll, tilbakebetalingsplikt hvis uriktige opplysninger er gitt og avkortning av hele eller deler av kompensasjonen ved grov overtredelse av regelverket om dyrevelferd, og om foreldelsesfrist.»

Dette betyr at det for foretak som uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk om dyrevelferd, kan få hele eller deler av kompensasjonen avkortet. Det er viktig å sikre en slik mulighet for avkortning. Dette for å forebygge situasjoner hvor pelsdyrbønder i lys av det fremtidige forbudet av pelsdyroppdrett, velger å ikke investere i eksisterende dyrehold som kan resultere i dårligere velferd for dyrene som fortsatt holdes i farmene.

Vi vil også foreslå at det føres økt tilsyn hos gjenværende pelsdyrbønder i avviklingsperioden av hensyn til dyrene. I en avviklingsperiode kan økonomi og motivasjon hos pelsdyrbøndene utfordres. Derfor vil vi foreslå en spesifisering om at det skal føres ekstra tilsyn på de gjenværende pelsdyrgårdene.

I tillegg vil vi oppmuntre til å opprette en rådgivningstjeneste finansiert av overgangsordningen, for pelsdyrbøndene i avviklingsperioden, slik at de kan få hjelp til å omstille seg til nytt bærekraftig arbeid. Vi viser til vårt tidligere innspill fra 02.10.18, vedrørende avvikling av pelsdyrnæringen. Dette for å skape minst mulig tap for pelsdyroppdretteren, for å bidra til en mer bærekraftig utvikling og for å få til en best mulig overgang.

Straff

I §4 om straff står det i lovforslaget at forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av forbudet mot hold av pelsdyr straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler. Vi foreslår at straffeansvaret ikke kun omfatter grovt uaktsom, men også uaktsom overtredelse av forbudet. Dette er bedre i samsvar med viltlovens straffebestemmelse (§56) og naturmangfoldlovens tilsvarende bestemmelse (§75) hvor uaktsom overtredelse er gjort straffbart i begge lovene.

NOAH – for dyrs rettigheter støtter dette vedtaket i aller høyeste grad, og ønsker med nevnte punkter å komme med forslag til ytterligere forbedringer. At pelsdyrenes velferd endelig tas på alvor er vi som organisasjon, men også flertallet i folket, svært glade for.