Høringssvar, 28. mars 2005
NOAH – for dyrs rettigheter mener det finnes flere avgjørende grunner til at Hå kommune bør stille seg negativ til byggingen av et pelsdyranlegg på Kalsvarden.
Pelsdyroppdrett er under sterk kritikk fra flere hold i samfunnet. Hensyn til dyrevelferd. Opinionsundersøkelser og faguttalelser bør spille en sentral rolle når kommunen vurderer byggingen av et nytt pelsdyranlegg.
NOAH etterlyser en uavhengig utredelse om eventuelle skader på miljøet før kommunen tar en avgjørelse på hvorvidt det er forsvarlig å bygge en ny pelsfarm. I tillegg stiller vi oss undrende til at det mangler opplysninger om hvordan dyrevernloven vil ivaretas for hvert enkelt dyr, på bakgrunn av at man ikke har noen tidligere erfaringer med så store anlegg i norge. Dette prosjektet synes å være i strid m intensjonene bak dyrevernmeldingen siden det betyr ytterligere industrialisering.
Problemområder
På en pelsfarm som har plass til over 100 000 dyr, vil hensynet til hvert enkelt individ åpenbart være svært begrenset. Det er åpenbart vanskelig for farmeren å holde oversikt over alle burene, noe som øker risikoen for at sykdom og mistrivsel blir oversett. Det bør også stilles spørsmål ved å holde ville dyr i innendørshaller, tatt i betraktning at rev og mink naturlig lever utelukkende utendørs.
Pelsdyrhold i bur er en driftsform hvor hensyn til dyrenes behov er fullstendig tilsidesatt. Omfattende adferdsstudier viser at pelsdyr i bur har alvorlige velferdsproblemer. (Broom et al. 1998; Wiepkema 1994)
• Pelsdyr i bur viser unormal adferd (de Jonge & Carlstead, 1987). Stereotypier er meget vanlig. (de Jonge 1987; Mason 1992; Wikman 1998; Jeppesen 2000) Stereotypier er, uansett frekvens, uttrykk for betydelige miljømangler. (Braastad, 1993)
• Rev og mink er ville dyr, og således utsatt for frykt i fangenskap. (Plyusnina 1991) Stressreaksjoner som f.eks. magesår er påvist. (Hansen 1992; Harri 1995)
• Valpedrap og selvlemlestelse er en annen svært vanlig adferdsforstyrrelse hos pelsdyr i fangenskap. (Braastad 1986; Mason 1994)
• Pelsbiting som tegn på frustrasjon, er kjent hos pelsdyr. (Hansen et al. 1998 Houbak 1996 ; Uzenbaeva 1999; Jørgensen 1995)
• Avlivingsmetode for mink (nakkeknekking, gass) er beskrevet å være inhuman. (Cooper1998; Loftsgård 1970)
• Essensielle behov som ikke tilfredsstilles hos pelsdyr i fangenskap er: sosial struktur (flokk/pardannelse, territorielll adferd), bevegelsesbehov, utforskningsadferd, jaktadferd, normal ungepleie/oppdragelse, graveadferd (rev), adferd relatert til vannavhengighet (mink). (Broom 1998; Poole 1976; Mason 1999)
Regelverk og politikk
Flere land det er naturlig for Norge å sammenligne seg med, har allerede forbudt, eller er i ferd med å forby dette dyreholdet.
• Sverige har vedtatt en lov som bestemmer at rever skal holdes slik at de får anledning til å grave, og får utløp for sine behov for å bevege seg og være sammen med andre rever. En forskrift gjelder fra januar 2001. Situasjonen for oppdrett av mink- og chinchilla er under vurdering i det svenske Jordbruksvärket. (SJVFS 2000) Sveriges landbruksminister uttalte følgende om lovendringen: ”…traditionell rävhållning (får) inte längre förekomma. Detta är ett exempel på att djurens interessen och behov får företräde framför näringens interessen – även när detta kan leda till att en hel näringsgren försvinner.“ (Winblad 2001)
• I England er det forbudt med “hold av dyr utelukkende eller hovedsakelig for å slakte dem for pelsverdiens skyld”. (Fur Farming (Prohibition) Act 2000)
• Revefarming ble vedtatt forbudt i Nederland, og forbudet trer i kraft i 2008. Parlamentet foreslo i 1999 at et forbud mot minkoppdrett skulle bli utredet, og dette arbeidet er i gang. (Bont voor Dieren 2000)
• Pelsdyrhold er forbudt i seks av ni delstater i Østerrike. (Dyrebeskyttelsen Norge 2001)
• I Italia skal minker fra 2008 ha adgang til badevann og større inhegninger der de kan klatre og ha kontakt med bakken. Dyrebeskyttelsen Norge 2001)
Faguttalelser
Pelsdyroppdrett er den form for dyrehold som har fått mest kritikk fra ulike faginstanser – inkludert det norske “Rådet for dyreetikk” som har tatt direkte avstand fra pelsdyroppdrett. * se ettersendt vedlegg 1
• “Legger man avgjørende vekt på dyras ve og vel, er det etikkutvalgets oppfatning at de driftsformer som anvendes i dag, ikke kan forsvares. De bør derfor avvikles” (Uttalelse fra landbruksdepartementetes etikkutvalg. 1994)
• «Samtlige pelsdyr som holdes i fangenskap er utpreget «ville dyr», som i naturlig tilstand streifer vidt omkring. Ser man på nyttehensynet av pelsdyrholdet i etisk lys, skulle pelsdyrholdet […] ikke kunne forsvares såfremt tilstrekkelig varme klær kunne skaffes ved hjelp av annet materiale […]». (Ot prp 1973-74)
• “[…] moderne pelsdyravl berøver dyrene friheten i en grad som for de fleste pelsdyr antagelig føles som en lidelse. Samtlige pelsdyr som holdes i fangenskap er utpregede “ville dyr” som i naturlig tilstand streifer vidt omkring. Ser man på nyttehensynet av pelsdyrholdet – for å skaffe vakkert, moderne eller kledelig pelsverk – vil dette ikke kun forsvares såfremt tilstrekkelig varme klær kunne skaffes ved hjelp av annet materiale, f.eks. vevede stoffer. Man har imidlertid ikke funnet det realistisk å trekke så stramme grenser for “unødig lidelse” at slikt dyrehold skulle være forbudt.” Tidligere offisielle vurderinger av pelsdyrhold har med andre ord basert seg på bekvemmelighetshensyn, ikke etiske hensyn. (Gjesdal 1977)
• «Lagmannsretten legger til grunn at pelsdyroppdrett av rev og mink skjer på en måte som er i strid med dyrenes opprinnelige og grunnleggende behov […]. Dersom en kun la en etisk betraktning til grunn for vurderingen av pelsdyroppdrett, så ville slik virksomhet vanskelig kunne aksepteres.» (Eidsivating lagmannsrett 1999)
• “Minkarna kan inte tilfredsställa alla sina beteendebehov. Stereotypier er vanliga. Minkens behov av vatten som sysselsätning måste utredas närmare […] Djurskyddsproblemem innom rävholdningen är stora i nu förekommande burtyper […]” (Jönson 1993)
• “En hører ofte argumentet fra husdyrnæringa selv at dyr som produserer bra må trives bra. Ingen etolog ville godta dette uten videre, siden produksjonen og reproduksjonen i stor grad skjer automatisk og styrt av hormoner. Det skal normalt stor nedgang i velferd til før en merker det på produksjonen […] Abnorme adferder er de sterkeste indikatorene (på frustrasjon): Skadelig adferd (som) halebiting hos […] rev, pelsbiting hos rev […] samt dreping av egne avkom. Stereotyp adferd […] regnes som en av de sterkeste indikatorene på mangler ved miljøet. Eksempler på stereotype adferder er […] løping fram og tilbake i buret hos pelsdyr […] stereotype dyr har en viss grad av frykt […] De individene som i samme miljø ikke er stereotype, og velger en passiv strategi, kan godt være dem som lider mest. Uansett er stereotypier indikasjoner på at miljøet mangler stimuli som er viktige for dyra […] Ethvert dyr har medfødte forestillinger om hva et optimalt miljø for dens egen dyreart består i.” (Braastad 1993)
• “Atferd er det vi kaller en konservativ egenskap i avlssammenheng. Det innebærer at den ikke blir så lett påvirket. Når det gjelder adferd, er egentlig forskjellene mellom dagens husdyr og deres nålevende forfedre svært små […] vi må nøye oss med å konstatere at hverken reven eller minken viser normal atferd i bur […] for det første bør de ha stort nok areale i et miljø som er utformet slik at de kan få tilfredsstilt aktivitetsbehovet. De bør også være best mulig skjermet for syns-, hørsels- og luktinntrykk fra naboene. Jaktatferden må også få utløp […] Mange etologer og veterinærer mener at pelsdyrholdet i dag ikke ivaretar dyras adferdsbehov.” (Jensen 1993)
Opinionen
Synet på dyr utvikler seg raskt. Antall mennesker som tilskriver dyr en høy egenverdi, øker stadig. Viten om dyrs behov, mentale kapasiteter og levesett har blitt større bare de siste få år, og ny overraskende kunnskap avdekkes stadig (f.eks. Dawkins 1993; Børresen 1996; DeWaal 1996; Bekoff et al. 2001 ).
Utviklingen innenfor regelverket som regulerer menneskers adferd overfor dyr, forandres langt langsommere enn både holdninger og kunnskap. Men man ser at flere europeiske land har begynt å justere sine lover, slik at bruk av dyr som det tidligere ikke ble stilt spørsmål overfor, nå er forbudt eller strengt regulert.
Flere spørreundersøkelser har vist at den generelle oppfatningen i samfunnet er at oppdrett av pelsdyr i bur ikke er etisk akseptabelt.
• 48,5% av Norges befolkningen svarte at det var noe viktig (34,3%) eller svært viktig (14,2%) å arbeide mot pelsindustrien. (Strømnes et al 1995)
• 64% av norsk opinion mener at pelsdyroppdrett ikke drives dyrevennlig. (Gallupp 2001)
• 77% av Norges befolkning har en mening om pelsfarming. Av disse er 73% motstandere av næringen. (Opinion 2000)
• I England viser flere undersøkelser gjennom årene at et sted mellom 70 og 80% av befolkningen støtter et forbud mot oppdrett av pelsdyr. (RSGB 1987 og 1992; MORI 1996)
Distriktspolitikk og økonomi
Pelsdyrhold gir hverken vesentlige distriktspolitiske eller økonomiske gevinster for samfunnet. Tatt I betraktning av at et flertall av norges befolkning er motstandere av pelsdyroppdrett (Opinion 2000), vil et område som satser stort på pelsfarming naturlig nok settes I forbindelse med dette og kan bli møtt med negative reaksjoner fra store deler av samfunnet.
• Offentlige tilskudd til næringen utgjør ca. 70 mill. NOK. Inntjeningen er marginal. (Godli et al 1998)
• Verdien av pelsnæringen distriktspolitisk er tvilsom, da kun 37% av farmene har pelsoppdrett som heltidssyssel. (Hovland et al. 2000)
• Pelsnæringen gir få arbeidsplasser, og vesentlig deltidsstillinger som ikke fører med seg andre arbeidsplasser i utkantstrøk. Minknæringen er ekstremt liten; under 150 farmer på landsbasis holder mink. Næringen er svært mannsdominert, og arbeidsplassene er usikre fordi næringen er så konjunkturavhengig. Pelsfarming skaper ikke kollektive goder som kulturlandskap eller turisme i lokalsamfunnet. Farmene bidrar heller ikke til Norges selvberging. Det går stadig dårligere for pelsnæringen, som i 1999 hadde en produksjon på bare omtrent 40 % av produksjonen i 1969.
• 70% av minkfarmingen og 15% av revefarmingen er lokalisert til svært sentrale strøk. Totalt er hele 1/3 av farmene i ikke støtteberettigede eller lite støtteberettigede strøk, mens ca. 2/3 ligger i noe støttede strøk og ingen ligger i de mest støtteberettigede strøkene av Norge. (Hovland I. et al., «Pelsdyrnæringens distriktsmessige betydning», Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning, 2000. Godli O. et al., «Pelsdyrholdet i Norge», Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning, 1998. Norsk Landbrukssamvirke, Antall farmproduserte pelsskinn i Norge, solgt i 1998, tabell nr. 20, Aktuelle tall i landbruket 1999.)
Pelsdyroppdrett og miljøet
NOAH etterlyser en uavhengig utredning i forhold til pelsfarmens påvirkning på miljøet. Tidligere registrering av forurensning fra pelsdyrfarmer I Rogaland viser at pelsfarmer I mange tilfeller har en svært negativ påvirkning på miljøet (”Pelsdyr i Rogaland – registrering av forurensning fra pelsdyrfarmer”.,Fylkesmannen i Rogaland, 1988) * se også ettersendt vedlegg 2
• I forbindelse med tiltak for å bedre vannkvaliteten I Vassdrag på Jæren, ble avrenning fra pelsfarmer anbefalt som prioritert tiltaksområde i 4 av de 5 undersøkte vassdragene. (tiltak for å bedre vannkvaliteten I vassdrag på jæren, Stalleland T.& Framstad B., Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, notat 1997:4).
Eksempler på miljørelaterte problemer
• Ett pelsdyr produserer titalls kilo avføring i løpet av livet. Gjødsel fra pelsdyr er rik på fosfat og nitrogen. Mye gjødsel havner på bakken og kan utgjøre en alvorlig fofurensningskilde fro lokalmiljøet og grunnvannet. (”Pelsdyr i Rogaland – registrering av forurensning fra pelsdyrfarmer”., Fylkesmannen i Rogaland, 1988)
• Etter at pelsdyrene er flådd, hender det at kroppene deres blir malt opp til fôr for neste generasjon med burdyr. Ofte blir imidlertid skrottene dumpet, og utgjør dermed et avfallsproblem. (”Pelsdyroppdrett”, Rådet for Dyreetikk, 1994)
• Et flådd skinn går gjennom en lang bearbeidingsprosess før det er blitt en del av en pelskåpe. Bløting, skjæring, vasking, pikling, garving, fetting, tørking, leitring, strekking, valking, blending, farging, og rupping, er noen av de prosessene som skinnet fra pelsfarmengjennomgår før de blir solgt i butikken. En behandlet pels er ofte så forvandlet at den er tungt biologisk nedbrytbar. (”Pelshåndbok”, Norges pelsdyralslag, 1988. ”Pälsdjurfarming – fakta om farmade pâlsdjur”, NSMPD, 1996)
• Gjødselen kan forurense ved avrenning til vassdrag, tilsikt til jord og grunnvann, og fordamping I luften. (Manure management on fur farms, Rouvinen K., Publ.no. 95-1, Dep. of animal science, Nova Scotia agricultural college OG (”Pelsdyr i Rogaland – registrering av forurensning fra pelsdyrfarmer”.,Fylkesmannen i Rogaland, 1988)
NOAH mener på bakgrunn av dette at det hverken er lønnsomt, eller etisk forsvarlig for Hå kommune å støtte byggingen av et nytt pelsdyranlegg.
NOAH – for dyrs rettigheter
Oslo, 28.3.2005
