NOAH utfordrer trossamfunn om dyreetikk og pels

NOAH har alltid søkt bredt for å vekke folks engasjement for pelsdyrene. En sterk opinion mobiliseres hvert år i NOAHs fakkeltog mot pels, motebransjen har samlet seg med NOAH i kampanjen Mote Mot Pels, vi er i dialog med faginstanser som blir en stadig sterkere stemme for pelsdyrene – og i vårt politiske arbeid har vi påvirket alle partier. Tidlig i 2015 tok NOAH kontakt med flere av de mest profilerte trossamfunnene som representerer de ulike verdensreligionene i Norge, for å spørre dem om hva deres religiøse etikk sier om behandlingen av dyr på denne måten. For NOAH er det viktig å vekke den etiske debatten om hvordan vi behandler dyr, overalt hvor mennesker samler seg rundt leveregler overfor hverandre. Som en religiøst og politisk uavhengig organisasjon, var det naturlig å også kontakte et bredest mulig utvalg av trossamfunn.

Historisk utfordring

Religiøse samfunn forbindes ofte med debatter rundt etikk knyttet til mennesker – svake gruppers rettigheter, fattigdom og rettferdighet, men også tradisjoner som kan representere utdatert etikk. I saker som gjelder vern av dyr har norske trossamfunn vært svært fraværende – selv de som representerer religioner hvor respekt for dyr er sentralt. Men det som kalles skaperverket består av mer enn mennesker, så hvorfor denne taushet om dyrene fra de religiøse samfunn? Kunne det være delvis fordi de ikke var blitt verken spurt eller utfordret?

NOAHs initiativ ble med dette første gang i norsk historie hvor de ulike trosretninger ble utfordret på hvor de står i en aktuell dyrevernsak. Riktignok hadde NOAH så tidlig som i 1993 intervjuet representanter for trosretninger om dyrs rettigheter i NOAHs Ark, men nå var utfordringen klar og tydelig fra vår side: Kan religiøs etikk støtte innesperring av levende individer på livstid for pelsens skyld? De fleste trossamfunn takket for utfordringen.

“Jødisk tradisjon legger stor vekt på dyrs velferd. DMT støtter NOAHs opprop mot pelsdyroppdrett i Norge.”
-Det Mosaiske Trossamfunn

Ikke ett sted fikk vi til svar at det er greit å holde dyr i bur kun for pelsens skyld. Flertallet fant klar mangel på støtte til denne type behandling av dyr i sin lære, og valgte å ta stilling. Som følge av oppfordringen har nå Den Norske Kirke, Det Mosaiske Trossamfunn, Islamsk Råd Norge, Buddhistforbundet og Unge Sikher tatt klart avstand fra pelsdyroppdrett. I juni 2015 gikk NOAH ut med den historiske nyheten  – et offentlig etisk standpunkt for dyrene i et bredt utvalg av religiøse samfunn.

Støtte fra jøder, sikher og buddhister

Det Mosaiske Trossamfunn (DMT) var det første som svarte på NOAHs henvendelse. Leder Ervin Kohn uttalte: “Jødisk tradisjon legger stor vekt på dyrs velferd. Flere steder i bibelen får mennesket påbud om å ta hensyn til dyr. Det Mosaiske Trossamfunn støtter NOAHs opprop mot pelsdyroppdrett i Norge”. DMTs tydelige posisjon er interessant sett i lys av politiske diskusjoner i Israel, om å forby salg av pels. Det er tydelig motstand mot pels i Israel, og en økende interesse for flere dyrerettighetssaker i folket.

Sikhene, som er aktivt organisert i Norge gjennom Unge Sikher, ga også et raskt svar. En av grunnpilarene i sikhismen er veldedig arbeid, og den årlige «Turbandagen» er gjerne dedikert til et godt formål. Unge Sikher benyttet anledningen til å samle inn underskrifter til NOAHs #signaturmotpels i forbindelse med Turbandagen 2015.

“Pelsdyroppdrett er verken etisk eller moralsk forsvarlig.”
– Unge Sikher, på vegne av sikher i Norge

En annen aktivitet organisasjonen fremhever på sin nettside er utdeling av gratis indisk vegetarmat, så det er ingen overraskelse at NOAHs utfordring ble tatt godt imot med følgende sitat: “Pelsdyroppdrett er verken etisk eller moralsk forsvarlig. Unge Sikher støtter NOAHs underskriftkampanje mot pels.”

“Pelsdyroppdrett er ikke etisk forsvarlig for buddhismen og vi støtter NOAHs opprop mot pels.”
– Buddhistforbundet i Norge

Buddhistforbundet  i Norge består av flere foreninger – og en av foreningene, Oslo Buddhistsenter, har delt ut NOAH-informasjon og hatt fokus på dyrs rettigheter over en rekke år. Utfordringen om pelsdyroppdrett lå dem alle nært hjertet, og de kom snart på banen med følgende sitat: “Buddhismens kjerne er kjærlighet og omtanke for andre, og å ikke påføre andre unødig smerte og lidelse. Dette gjelder ikke kun for vår egen art, men alle levende skapninger. Pelsdyr-oppdrett er ikke etisk forsvarlig for buddhismen og vi støtter NOAHs opprop mot pels, og er for at pelsdyroppdrett avvikles.”

Islamsk Råd Norge tar stilling

Første gang NOAH tok kontakt med det muslimske miljøet i Norge var i 1993, da vi intervjuet Imamen i moskéen i Urtegaten i Oslo. Han svarte allerede da at «pels som moteplagg strider imot islams lære.» Samme år ble også Islamsk Råd Norge (IRN) stiftet, som en paraplyorganisasjon for islamske trossamfunn i Norge. Det var nå viktig å få nettopp dem på banen i spørsmålet.

Tidligere generalsekretær for IRN og Miljøpartiets ordførerkandidat i Oslo, Shoaib Sultan, hadde allerede som privatperson gitt NOAH sin støtte i saken, og uttalte: “Islam,  som mange andre religioner (om en velger å følge dem), havner på et klart nei til hold av pelsdyr. Grunnen til dette er at man skaper smerte og lidelse for levende vesener, våre medskapninger for muslimer, kun for å tilfredsstille egne unødvendige “behov”. Den teologiske begrunnelsen kan vi finne bl.a. her: “Det som ble gjort lovlig for en grunn, blir ikke tillatt ved fravær av den grunn.” og “Alle falske unnskyldninger som fører til skade bør tilbakevises.” Disse reglene gir ikke muslimer i dag noen unnskyldning for å forbli tause i møte med det å frata dyr livet kun for deres skinn. Dette gjelder i utgangspunktet dyr som lever i Guds frie natur. Hvor mye verre er det så ikke med dyr som fratas sin frihet også, og holdes under forhold som ligger milevis unna deres naturlige liv?”

“Det er etter vår oppfatning gode etiske argumenter mot pelsdyroppdrett, og Islamsk Råd Norge støtter forslaget om styrt avvikling av pelsdyrnæringen.”
– Islamsk Råd Norge

Men å uttale seg på vegne av de over 40 medlemsorganisasjonene i IRN skulle ta lenger tid. Etter langvarig dialog sendte Islamsk Råd Norge et lengre brev signert generalskretær Mehtab Afsar, til NOAH hvor de slo fast sitt syn på denne type utnytting av dyr: “Dyrevelferd er et felles ansvar. Ut i fra islamske etiske prinsipper for behandling av dyr, fraråder vi enhver form for næring der slik uetisk behandling av dyr forekommer. Det er etter vår oppfatning gode etiske argumenter mot pelsdyroppdrett, og Islamsk Råd Norge støtter forslaget om styrt avvikling av pelsdyrnæringen.” IRN slo også fast at det å ta livet av dyr i utgangspunktet er forbudt i henhold til islam, med unntak for selvforsvar og mat. Man skal i islamsk tradisjon heller ikke bruke dyr til underholdning eller andre aktiviteter som påfører dyr skade.

Kirken setter dyreetikk på agendaen

Den Norske Kirke er på samme måte en stor organisasjon med mange interessenter, og det var nødvendig med en omfattende dialog for å få dem på banen. NOAH hadde flere samtaler og møter med leder for Grønn Kirke, Hans Jurgen Schorre, før Kirkerådet ga en solid og omfattende uttalelse til NOAH under tittelen “Dyrevelferd – et moralsk spørsmål”: “Kirkerådet har blitt utfordret av organisasjonen NOAH til å tematisere dyrevelferd og dyreetikk som en del av Den norske kirkes engasjement for miljø og rettferdsspørsmål. Kirkerådet mener det er svært viktig å lytte til det faginstanser som Norges Veterinærforening, Rådet for Dyreetikk og Veterinærinstituttet tilråder, samt hva forskning sier om pelsdyrenes reelle behov. Dyrs behov må vektlegges sterkt og kan ikke tilsidesettes av økonomiske hensyn. Dette gjelder særlig pelsdyrnæringen hvor produktene neppe kan betegnes som livsviktige.”

I tillegg til å ta stilling mot pelsdyroppdrett, tok Kirkerådet opp en rekke spørsmål om dyrevelferd generelt, og “erkjenner at dette har vært tematisert i for liten grad i Den Norske Kirke og vil derfor ta initiativ til å belyse dette som en naturlig del av arbeidet med vern om skaperverket”.  Generelt påpeker Kirkerådet at “etikk (må gå) foran profitt” og setter også fokus på kjøttforbruket: “Kirkerådet erkjenner at det finnes mange gode argumenter for en drastisk reduksjon av kjøttforbruket i vår del av verden.”

“Dyrs behov må vektlegges sterkt og kan ikke tilsidesettes av økonomiske hensyn. Dette gjelder særlig pelsdyrnæringen hvor produktene neppe kan betegnes som livsviktige.”
– Den Norske Kirke

Som en oppfølging av NOAHs henvendelse arrangerte Kirkerådet også et seminar om dyrevelferd for første gang i Kirkens Hus i Oslo. NOAH ble invitert til å holde innlegg, og det var også innlegg fra flere aktører innen kirken som viste interesse for saken. Konklusjonen er at man ønsker å bringe fokus på dyrevelferd inn i arbeidet med Grønn Kirke. På seminaret var også bibel-oversetter og høyskolelektor Jan Rantrud som også tidligere har skrevet i NOAHs Ark, og som holdt et innlegg om det teologiske grunnlaget for hensyn til dyr. Rantrud støttet dessuten NOAHs initiativ med kronikker i flere aviser.

Grunnleggende etikk?

De trossamfunn som fortsatt diskuterer om de skal svare på utfordringen fra NOAH, vil bli fulgt opp i håp om at de også vil tre frem offentlig og støtte NOAH og dyrene i denne saken. Det blir stadig klarere for flere at et samfunn som bryr seg om dyr, er et bedre samfunn for alle.

NOAH vil ganske sikkert møte ulike religiøse aktører til debatt i saker vi er uenige om vedrørende menneskets forhold til dyr. Men den grunnleggende etikken er i noen tilfeller slående lik – uansett hvilket etisk tankegods vi tilkjenner oss. Vår reaksjon på at dyr lever hele sitt liv innestengt i trange bur, er grunnleggende negativ for de fleste av oss. Vår reaksjon på at liv tas for luksus og pynt, er at en grense er blitt overskredet. NOAH vil påstå at dette strider mot menne-skets grunnleggende moralske sans – både den sekulære og den religiøse. I kampen for dyrs rettigheter, og for pelsdyrene, vil NOAH fortsette å utfordre nye samfunnsgrupper.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2015.