Lytt til folket, politikere!
Hvert år i 13 år har nordmenn stilt opp foran Stortinget og krevd tomme bur for dyrene og slutt på tomme ord fra politikerne. Årets rekordstore fakkeltog var en protest mot en Pelsdyrmelding full av tomme ord. Og en beskjed til politikerne at pelsmotstanden aldri stilner.
Det er lørdag 12. november og 8250 mennesker har samlet seg i 26 byer over hele landet for å markere sin motstand mot pels. Flere titalls tusener har sett live-sendingen fra stua. Enda en gang har NOAHs fakkeltog mot pels satt rekorder. Enda en gang har vi vist at den største markeringen for pelsdyr i hele Europa – kanskje i hele verden – den skjer akkurat her. Den skjer i landet som nettopp har fått sin første stortingsmelding om pelsdyr, og hvor regjeringen med alle midler famler etter måter å unngå det eneste riktige valget: Å legge ned pelsdyroppdrett.
Utålmodig tålmodighet
NOAHs fakkeltog mot pels har blitt et sterkt symbol på hvordan kampen for dyrs rettigheter kjempes med både tålmodighet og utålmodighet. Vi gir oss aldri – og det viser vi med minst like stor innsats for hvert år. Vinner av Årets blogger, Sophie Elise Isachsen, holdt en appell som rørte og nådde mange da hun satte fokus på hvorfor mange stiller opp år etter år: ”Det sitter dyr i trange nettingbur hver eneste dag, hvert sekund. Dyr som skulle vært fri, sitter i torturkammer, fordi de ikke har noen stemme.”Men stemmene i fakkeltoget høres over hele landet, det er stemmer fra alle som har evnen til å sette seg inn i dyrenes virkelighet.
«Pelsmotstandere blir opp rørte, ja, men det gjør oss ikke følelsesstyrte. Det gjør oss menneskelige.»
– Lise Myhre
Vi kjenner alle på frustrasjonen over at vi igjen må heve stemmen for dyrene og kreve en avvikling som burde vært en selvfølgelighet for lenge siden. Vi kjenner alle på sinnet fordi den nye stortingsmeldingen bare en en dårligere kopi av tidligere stortingsmeldinger – de samme problemene, de samme ”tiltakene” og nye dårligere unnskyldninger for å ikke la dyrene veie tyngst denne gangen heller.
”Global etterspørsel” var landbruksministerens grunn for å ikke avvikle pelsdyroppdrett – enda et tomt ord. Og i 13 år har nordmenn – stadig flere for hvert år – tatt til gatene i verdig og standhaftig protest mot nettopp tomme ord.
Feilslått næringsfokus
Politikerne kan ikke gjemme bort smerten til dyrene lengre, de kan ikke gjemme bort hva de egentlig holder på med, for vi hører dyrenes tause rop om hjelp. Vi håper nå at stortingspolitikerne tenker seg godt om. For en omstilling av arbeidsplasser gjør oss til et bedre samfunn.
Selv pelsdyrmeldingen innrømmer at pelsnæringen ikke er en viktig næring for vår samfunnsøkonomi. Som varaordfører i Oslo Khamshajiny Gunaratnam (AP) sa i sin appell: ”Til at dette er viktige arbeidsplasser, sier jeg bare en gang – sølvrev er ikke den nye olja!” Så godt som hele den norske motebransjen og stadig flere internasjonale designere sier nei til pels.
«Enda en gang har vi vist at den største markeringen for pelsdyr i hele Europa – kan skje i hele verden – den skjer akkurat her.»
Det internasjonale moteikonet Hanneli Mustaparta, som arbeider med noen av de største motehusene og motebladene, representerte i år motebransjen på scenen. Hun forklarte hvorfor det finnes noen på den internasjonale motescenen som fortsatt bruker pels, selv om stadig flere snur ryggen til: ”Det er egentlig litt flaut i motebransjen å snakke om pels. Folk vil helst unngå å snakke om ubehagelige ting. De vil ikke se bilder av dyrene, de vil ikke høre om det. De vil helst stenge det ute og late som om det ikke skjer.”
Paradoksale motsetninger
Flere appellanter foran Stortinget fokuserte på de åpenbare paradoksene ved pelsindustrien. Det er et paradoks hvordan pelsnæringen rettferdiggjør å holde rev og mink i bur med påstanden om at de er blitt ”tamme”. Mener de at det er mer etisk om vi setter en av våre tammeste husdyr, hunden, inn i et bur? Artist Espen Lind beskrev dette paradokset: ”Pelsdyrene i bur er på mange måter veldig like våre hunder – rev og hund er i nær slekt. Men i blikkene og kroppsspråket deres ser jeg noe helt annet enn det jeg kjenner igjen fra mine egne hunder: Jeg ser apati, frykt, desperasjon. De vil bort, men de kan ikke flykte.”
«Det er en skam at vi må møtes hvert år for å protestere mot en næring som burde vært avviklet for mange år siden.»
– Espen Lind
Et annet paradoks ble beskrevet av naturfotograf Roger Strandli Brendhagen som har tatt tusenvis av bilder av rever og andre ville dyr gjennom sitt arbeid: ”Et paradoks er at det ikke er lov å oppsøke hi-områdene til fjellreven. Disse områdene er beskyttet av norsk lov – og du kan bli bøtelagt hvis du forstyrrer eller stresser dyrene unødvendig. Men å putte rever i trange bur – der de lever et helt liv i stress – er ifølge myndighetene helt greit… Forstå det den som kan…”
Fremskritt for hvert år
Med stortingsmeldingen som bakteppe er det likevel viktig å se at hvert år bringer nye fremskritt. NOAHs leder Siri Martinsen oppsummerte hvor engasjementet har brakt oss: ”I dag tar norske faginstanser tydelig avstand fra pelsdyroppdrett, og norsk motebransje tar avstand fra pels. Idag gir trossamfunn, aviskommentatorer, kulturprofiler og en rekke andre samfunnsaktører sin stemme til pelsdyrene. I dag er flertallet, oppmot 70%, i befolkingen for dyrene og mot utnyttingen av dem. I dag ønsker fem politiske partier avvikling av næringen, og profilerte politikere i begge regjeringspartiene går også inn for å få slutt på pelsdyr i bur.”
«Jeg har selv gått i pels og i dag står jeg her og holder appell mot det.»
– Hanne Sørvaag
Flere appellanter satte fokus på valget om å ikke støtte lidelse – som forfatter Hanne Kristin Rohde: ”For tre år siden forstod jeg alvoret. Det er ikke bra at det tok så lang tid. Men gradvis har jeg maktet å ta inn over meg den virkelighet disse dyrene lever i. Og med denne erkjennelsen forstod jeg at jeg ikke bare må slutte å kjøpe pelsprodukter, jeg må slutte å bruke dem også.” Også artist Hanne Sørvaag understreket at alle kan endre seg: ”Forandring er mulig. Jeg har blitt avbildet med pels. I dag står jeg her og holder appell imot det. Vi må tro på at den endringer er mulig for alle.”
Hva skal til?
Endring er mulig for alle – men de som må endre seg raskt for å la dyrene slippe videre lidelse er stortingspolitikerne. Stortingspolitiker for Venstre, Sveinung Rotevatn, hadde dette å si om prosessen som nå pågår: ”Skal vi få til avvikling – og det er mulig å få til – så trenger vi alle dere.
At dere møter opp her i fakkeltoget betyr mye. At dere maser på deres politikere fra deres parti – om det er meg eller andre – om at nå må dere handle, det er det som betyr aller, aller mest. Jeg tror vi skal få det til. Jeg er optimist. Men da trenger dyrene enda flere som står enda hardere på for deres rettigheter.” Og her er problemet vi står midt oppe i: For selv om vi er mange som står hardt på for dyrenes rettigheter, så er det fortsatt ikke mange nok blant stortingspolitikerne som gjør det samme. Næringen fikk en ”siste sjanse” fra regjeringen for 14 år siden, da de fikk ti år på å ”vesentlig forbedre dyrevelferden”.
«Gradvis har jeg maktet å ta inn over meg den virkelighet disse dyrene lever i. Heldigvis er det aldri for sent å forstå.»
– Hanne Kristin Rohde
Men stortingspolitikerne fortsetter å gi næringen ”sjanser”, til tross for faktabasert kunnskap om at mink og rev ikke kan ha et godt liv på en pelsfarm. Nemi-skaper Lise Myhre understreket hvor foruroligende politikernes handlemåte faktisk er: ”Det er farlig å la politikere tro at de kan gjette seg til bedre kunnskap enn spesialiserte forskningsresultater. Igjen og igjen påstår de å intuitivt vite bedre enn Veterinærforeningen, Veterinærinstituttet og Rådet for dyreetikk, for å nevne noen. Til og med Mattilsynet ser at pelsnæringen ikke kan drives forsvarlig. Næringen er på vei ned. Men det tar utilgivelig lang tid”.
«Det er helt tragisk at mens motebransjen i Norge står for hensyn til dyr, så sitter likevel pelsdyrene her i landet inne sperret på farmene.»
– Hanneli Mustaparta
Skuespiller og musiker Viktoria Winge holdt en eksplosiv appell full av humor, men essensen i det hele var nettopp: ”15% av befolkningen er for pelsdyrsoppdrett. Er det demokratisk at vi har pelsdyroppdrett da? Nei – det er ikke demokrati!”
«15% av befolkningen er for pelsdyrsoppdrett. Er det de mokratisk at vi har pelsdyr oppdrett da?»
– Viktoria Winge
Politiske appellanter deltok i markering gen over hele landet – foran Stortinget var foruten Rotevatn (V) og Gunaratnam (AP), Tord Hustvedt (UV), Marte Solberg (FpU), Agnes Viljugrein (AUF), Heikki Holmås (SV), Freddy Andrè Øvstegård (SU), Seher Aydar (R), Linn Elise Øhn Mehlen (RU), Rasmus Hansson (MDG) og Anna Kvam (GU). Sistnevnte benyttet sjansen til å inkludere et parti som ikke var til stede, men hvor det likevel skjer endring: ”For meg som medlem av MDG så koster det ikke noe å stå her for pelsdyrenes sak, men for et programkomitemedlem i Høyre så koster det noe. Og derfor vil jeg i år dedikere min appell til Tina Bru i Høyres programkomite som kjemper pelsdyrenes sak.” Men selv om flere av både Høyres og FrPs stortingsrepresentanter har begynt å stille seg på dyrenes side, vet vi ikke hvor mye de og stortingspolitikere fra partiene som allerede har gitt løfter i realiteten er villige til å gjøre for dyrene når det gjelder.
«Norge tjener penger på pels- oppdrett, sier de. Og hvis ikke Norge gjør det, er det bare noen andre som gjør det. Argumentasjonen er syltynn.»
– Heikki Holmås, Sosialistisk Venstreparti
NOAHs Siri Martinsen stilte spørsmålet som mange nå stiller seg – hva skal egentlig til for at dyrene skal vinne: ”Vi vet at en dag blir det seier for dyrene. Men vi vet ikke hvor mange politiske runder, hvor mange unnskyldninger og bortforklaringer vi må være vitne til først. Må dyrevern ut av landbruksdepartementet? Ut av næringskomiteen? Er det det som skal til for at pelsdyrene skal vinne? Eller må vi gå til rettslige skritt, rett og slett saksøke staten? Er det det som skal til for at pelsdyrene skal vinne? Det er ikke slik vi vil at det skal være. Vi ønsker et politisk system som fungerer. Et politisk system som tar hensyn til faglige råd og folkeopinion. Et politisk system hvor ikke næringsinteresser overkjører alt.”
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2016.
NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.