Landbruksdepartementets Etikkutvalg sier nei til pelsdyrhold
Landbruksdepartementets Etikkutvalg vurderte høsten 1994 de etiske problemer ved pelsdyroppdrett.
Konklusjonen deres bekrefter langt på vei det dyreverninteresser har kjempet for å få myndighetene til å innse: at pelsdyrhold er uforsvarlig utnytting av dyr. Sitatene er fra utvalgets rapport:
«Det handler om driftsformer og behandling av dyr som ikke uten videre kan aksepteres.»
«Etikkutvalget peker på at pelsdyroppdrett dreier seg om rovdyr med en begrenset domestiseringsgrad som plasseres i små, stimulifattige nettingbur, der dyra ikke får utløp for mye av sin naturlige adferd…stereotyp adferd, fryktreaksjoner og valpedrap (tyder) på at dyra er mistilpassede i miljøet. Legger man vekt på dyras ve og vel, er det etikkutvalgets oppfatning at de driftsformer som anvendes i dag, ikke kan forsvares. De bør derfor avvikles.»
Rapporten nevner flere spesifikke behov som kan gi seg utslag i adferdsforstyrrelser:
«Våre 3 pelsdyrarter er alle i vill tilstand territoriale dyr og aktive jegere. Det er derfor ikke til å undres over at det oppstår problemer når dyra settes i bur i et farmmiljø. Minken kan ikke opprettholde et naturlig revir, og revene kan ikke danne sosiale strukturer eller foreta vandring.»
«Bevegelsesbehovet opphører ikke selv om næringsbehovet er dekket…Mink og rev, som har sterke motivasjoner for aktivitet, bl.a. i forbindelse med jakt, vil kunne bevege seg fram og tilbake i buret på en stereotyp måte.»
«Fluktadferd kan utvikle seg til å bli stereotyp, spesielt hos sølvrev. En kan se at reven står på framlabbene med kroppen presset opp langs borterste burvegg, eller at den hopper raskt fram og tilbake langs bortre burvegg.»
«Det handler om driftsformer og behandling av dyr som ikke uten videre kan aksepteres.»
«I oppdrettssammenheng er… (valpebiting/ valpedrap) meget utbredt, og regnes som et stort problem hos rev, spesielt sølvrev…Opptil halvparten av førstegangsfødende sølvrevtisper ammer ikke opp de ungene de føder.»
Omsider har også en norsk offentlig instans påpekt realitetene i hold av pelsdyr. Slik Etikkutvalget selv påpeker, har en rekke utenlandske og internasjonale rådgivende organer for lengst innsett det uholdbare i å behandle dyr på denne måten.
I England har utviklingen nådd det stadium at det kun er ca. ti pelsfarmer igjen i landet, og flere politiske partier har forbud mot pelsfarming på sine program:
«…det er i dag bred enighet om at oppdrett av pelsdyr reiser en rekke etiske problemer av tildels stor betydning og rekkevidde. Utredninger fra Danmark, Sverige og England om etiske problemer i pelsdyrnæringen bekrefter også dette.»
«Norge er forpliktet til å følge Europarådets konvensjon om beskyttelse av produksjonsdyr, og anbefalingen om pelsdyr gitt under denne i 1990. I denne konstateres at essensielle velferdsbehov ofte ikke kan tilfredsstilles i dagens oppdrettsystemer…»
I konvensjonen åpnes det også for kritikk av norske avlivingsmetoder, selv om bransjen selv ønsker å fremstille disse som uklanderlige;
«En kan merke seg at det å brekke nakken på mink etter forutgående elektrisk bedøvning, som er en vanlig avlivingsmetode i Norge, i følge Europarådets anbefalinger kun bør brukes dersom andre metoder ikke er tilgjengelige.»
«Norge er forpliktet til å følge Europarådets konvensjon om beskyttelse av produksjonsdyr, og anbefalingen om pelsdyr gitt under denne i 1990.»
Utvalget registrerer også at pelsproduksjon vanskelig kan kalles nødvendig.:
«Pelsdyroppdrett oppfattes av mange som en form for luksusproduksjon. Varme nok klær kan i dag lages med kunstfibre…»
Dessuten påpekes det paradoks at forhold som anses for uforsvarlige for en dyreart i en bestemt sammenheng, aksepteres i en annen, mindre publikumsorientert virksomhet:
«Utvalget vil her vise til at arealkrav m.v. i dyreparker oftest er strengere enn forhold for hold av tilsvarende art i oppdrett.»
Selv om utvalget holder en noe moderat linje – som rimelig er, tatt i betraktning deres binding til Landbruksdepartementet – kan rapporten tolkes slik at man anser forbedringer i pelsdyrholdet bare som mindre justeringer av et dyrevernmessig håpløst prosjekt:
«Utvalget betviler ikke at noen av de mer åpenbare tegn på mistilpasning, som f.eks. fryktreaksjoner og stereotypier, kan reduseres et stykke på vei ved planmessig forbedring av stell og burmiljø og et bevisst avlsarbeid. Men selve det grunnleggende forhold at vi har å gjøre med lite domestiserte rovdyr med grunnleggende behov for å inngå i sosiale mønstre, hevde revir, foreta vandringer, jakte, samle matforråd, bygge hi, osv., gjør det urealistisk å forestille seg at det vil være mulig å tilfredsstille alle basale adferdsbehov hos pelsdyr i bur.»
Til slutt fremsetter utvalget et sekundært forslag til handlingsplan:
«Skulle de politiske myndigheter av andre tungtveiende grunner ønske å videreføre næringen i den form den framtrer i dag, tilrår utvalget at man gjør alt som er mulig for å forbedre pelsdyras livsvilkår og velferd.»
«I konvensjonen åpnes det også for kritikk av norske avlivingsmetoder, selv om bransjen selv ønsker å fremstille disse som uklanderlige.»
Rapporten er nå til behandling i Landbruksdepartementet – en prosess som kan ta tid. Men hvis norske myndigheter betrakter sin egen dyrevernlov som noe mer enn tomme fraser, bør avskaffelse av pelsdyrhold være konsekvensen av Etikkutvalgets rapport.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1995.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
